Samstemt slakt av departementets forslag

Norges Kristne Råd og Islamsk råd Norge vender tommelen ned for forslaget fra departementet.

Samstemt slakt av departementets forslag

Sjelden har det vært større enighet blant landets religioner og livssyn. Kulturdepartementets lovendringsforslag må trekkes.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.10.2015 kl 13:47

Se bildet større

Les alle høringsuttalelsene her.

Islamsk råd anbefaler departementet å trekke forslaget tilbake. Buddhistforbundet mener hele forslaget framstår som en «arbeidsulykke», og konstaterer at det er i strid med prinsippet om likebehandling, regjeringsplattformen, Grunnloven og menneskerettighetene.

Human-Etisk Forbund truer med «andre tiltak for å få myndighetene til å følge Grunnloven» hvis forslaget ikke trekkes. Norges kristne råd er ikke mildere stemt. De konkluderer med at forslaget er i strid med både Norges menneskerettslige forpliktelser og Grunnloven.

Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn (STL) uttaler seg på vegne av det som finnes av den slags her til lands, og er ikke mindre avvisende.

– Vi er derfor skuffet over at departementet har prioritert et lovforslag som neppe står seg når de måles mot Grunnlovens bestemmelser, skriver STL. Også de anbefaler departementet å trekke forslaget.

Den norske kirke vender tommelen ned, som vi skrev om i midten av september. Det samme gjør den kirkelige arbeidsgiverorganisasjonen KA. De mener lovendringsforslaget er såpass svakt begrunnet at de kan bidra til å svekke tilliten til ordningen med tilskudd til tros- og livssynsamfunn.

Vil gi Den norske kirke mer uten å gi til andre

Hva har utløst denne kritikkstormen? Jo, i sommer gikk Kulturdepartementet ut med et forslag om å endre loven slik at de kan gi prester i Den norske kirke 50.000 kroner i lønnstillegg uten å øke bevilgningen til de andre tros- og livssynssamfunnene tilsvarende, slik dagens lov krever.

Human-Etisk Forbund var raskt ute med å si at dette er i strid med Grunnlovens §16. I høringen til lovendringsforslaget, som hadde frist 1. oktober, kommer et samstemt tros- og livssynsmiljø til samme konklusjon. Organisasjonene mener at departementets forslag er i strid med Grunnloven, etablert praksis, gjeldende lovverk samt Norges menneskerettslige forpliktelser.

Departementet selv konstaterer i forslaget at de «ikke kan se» at forslaget er i strid med Grunnloven. Noen nærmere begrunnelse kommer de ikke med.

Skjulte tjenester fram i lyset

Flere av høringsinstansene reagerer på at departementet ikke bare vil holde økningen i prestelønnen utenfor når tilskuddet til de andre tros- og livssynssamfunnene skal beregnes. Departementet foreslår også at den samme regelen skal gjelde «i lignende tilfeller», uten at de spesifiserer hva de tenker på.

På dette punktet får Kulturdepartementet også kritikk fra et annet departement. Justisdepartementet mener ordlyden «i lignende tilfeller» ikke bør tas med i loven siden det ikke kan sies noe om når dette vil være aktuelt, og at det heller ikke er redegjort for behovet i høringsnotatet.

Human-Etisk Forbund tror de vet hva departementet tenker på her, og ramser opp en rekke gratistjenester som kirken har fått i alle år, som de anslår å ha en verdi på over 200 millioner i året. Den største av gratistjenestene er statens pensjonsordning som Den norske kirke har nytt godt av som en del av staten. Den har alene en verdi av 160 millioner årlig.

Når skal kirken nå skal begynne å betale for alt dette selv, må de kompenseres. Og det er disse ekstrabevilgningene staten nå prøver å holde unna beregningsgrunnlaget. Les mer om dette her og her.

Dobbelt urettferdig

Nær sagt alle høringsinstansene er kritisk til dette. Norges kristne råd (NKR), tidligere Frikirkerådet, peker på urettferdigheten i at en skjult ytelse til kirken, som burde har vært kompensert hele tiden, skal holdes utenfor når urimeligheten endelig oppdages og tallfestes.

De viser også til urimeligheten i at medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken med dette vil måtte betale utgiftsøkningen til Den norske kirke over skatteseddelen.

– Det er prinsipielt umulig å forsvare at når det som tidligere har vært en skjult fordel for Den norske kirke og også for staten, opphører, så skal øvrige tros- og livssynssamfunn på toppen av sine egne utgiftsøkninger i tillegg måtte bidra til finansieringen av økningen i statens utgifter til Den norske kirke, heter det i NKRs høringsuttalelse.

De påpeker at mange kristne trossamfunn tidligere har hatt ordninger med billige presteboliger som de har avviklet. Dette har de lønnskompensert sine prester for selv, uten å få tilleggsbevilgninger fra staten. Men når Den norske kirke nå skal gjennom samme prosess, så skal de ha mer penger fra staten, og på toppen av det hele skal ikke denne utgiften skal kompenseres heller.

– Vi mener det er god grunn til å hevde at dette er urimelig, heter det i høringsuttalelsen til Norges kristne råd. De har tillit til at de folkevalgte ser det opplagt urimelige i forslaget, og anbefaler at det trekkes.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.