Kirken understreker at "dåpen er det eneste medlemskriteriet i Kirken". Men det er en sannhet med modifikasjoner så lenge lovverket pålegger dem å registrere "tilhørige", uavhengig av om de er døpt eller ikke.

Rundt 122.000 ikke-døpte regnes som kirkemedlemmer

#Om lag 122.000 av medlemmene i Den norske kirke er udøpte "tilhørige" under 18 år. I Norge registreres alle nyfødte automatisk som "tilhørige" i Kirk...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.12.2006 kl 12:44

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen, hadde helst sett at ordningen med å registrere "tilhørige" hadde blitt fjernet. Foto: Kirken.no

Om lag 122.000 av medlemmene i Den norske kirke er udøpte "tilhørige" under 18 år. I Norge registreres alle nyfødte automatisk som "tilhørige" i Kirken hvis minst en av foreldrene er kirkemedlem. Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen liker ikke den lovpålagte praksisen.

Tekst: Even Gran
Publisert: 13.12.2006

Ifølge Kirkens medlemsregister var 145.613 av Kirkens medlemmer registrert som "tilhørige" i registeret pr. 1. januar 2006. "Tilhørige" er personer under 18 år der minst en av foreldrene er kirkemedlem, og som ikke er døpt. Til tross dette, regnes de likevel som fullverdige medlemmer når Kirken oppgir sitt medlemstall.

Noen av disse "tilhørige" er åpenbart nyfødte som foreldrene planlegger å døpe i løpet av kort tid. For å ta høyde for dette, har Fritanke.no trukket fra ca. halvparten av de nyfødte barna som døpes i løpet av ett år (23.500). De rundt 122.000 vi da sitter igjen med, vil i hovedsak være "tilhørige" som ikke er døpt, og der det heller ikke finnes planer om dåp. De vil også være over den alderen der barn normalt døpes.

Automatisk innmelding

Alle nyfødte i Norge registreres som "tilhørig" i Kirken hvis minst én av foreldrene er kirkemedlem. Dette er ingen feil, og helt i tråd med gjeldende lovverk. Hvis den nyfødte døpes, blir vedkommende fullverdig medlem i Kirken.

De som ikke døpes blir imidlertid ikke strøket fra kirkeregisteret. De beholder statusen som "tilhørig" fram til de blir 18 år. Siden man først begynte å registrere tilhørige i 1993, vet man ikke ennå om denne "strykingen ved 18 år" vil fungere som planlagt.

Hvis barnet skal fjernes som "tilhørig" fra kirkeregisteret før barnet fyller 18 år, holder det ikke bare med én forelder. Da må begge være enig, ifølge Kirkeloven.

Kirken vil helst fjerne ordningen

Kirkerådets direktør Jens Petter Johnsen liker ikke praksisen med å registrere "tilhørige".

- Fra Kirkens side er det utelukkende dåpen som skal være grunnlag for medlemsskap. Det er kun dette som er teologisk gangbart. Derfor er det problematisk at udøpte regnes som medlemmer fram til de er 18 år. Det hadde vært mye ryddigere hvis vi utelukkende registrerte medlemskap ved dåp, understreker han.

Johnsen forklarer at "tilhørig"-registreringen er lovpålagt og i hovedsak skyldes Kirkens tradisjonelle status som statlig forvaltningsorgan. Han synes imidlertid ikke en slik praksis har noen plass i en framtidig medlemskapsordning.

- Vi vil helst ha en medlemskapsordning som er mest mulig lik den som de andre tros- og livssynsamfunnene har, sier han.

Kirken kommer likevel ikke til å gå løs på denne ordningen med det første, forteller han. Det er mye som skal ryddes opp i først.

- Å ordne opp i "tilhørig"-registreringen er ikke det som står øverst på ryddelista, men det står der, understreker Johnsen.

Diskriminerende praksis

Human-Etisk Forbund (HEF) liker heller ikke praksisen med å registrere tilhørige. I desember 2005 skrev forbundet et brev til Kirke- og kulturdepartementet og klaget på dette. I brevet peker forbundet på det urimelige i at foreldre som velger å ikke døpe barnet sitt, likevel får barnet "innmeldt" i kirken.

- Dersom foreldre ikke bærer sitt barn til dåpen, må dette være det klareste uttrykk for at de ikke ønsker noen tilhørighet til Den norske kirke for dette barnet, slås det fast i brevet. HEF peker også på at praksisen er en krenkelse av den enkeltes religions- og organisasjonsfrihet. HEF stiller videre en rekke spørsmål for å klarlegge hvilken status disse "tilhørige" har i forhold til de som er fullverdige medlemmer.

I sommer svarte Kirke- og kulturdepartementet på dette brevet. Departementet ser, i motsetning til Kirken selv og HEF, ikke noe problematisk med ordningen. De viser til boka "Livssynsfrihet og menneskerettigheter" av Hans Eide Aarre, der det står at ordningen med tilhørighet ikke er noe problem i forhold til menneskerettighetene siden foreldrene har full rett til å melde barnet ut av Kirkens register.

Departementet kommenterer ellers ikke de mange prinsipielle innvendingene mot ordningen som HEF tar opp. Hovedinnvendingen om at det bare kreves én forelder for at barnet skal bli automatisk innmeldt i Kirken, mens det kreves en aktiv handling og enighet fra begge foreldrene for å melde barnet ut, blir heller ikke kommentert.

- Jeg synes det er underlig at departementet lar være å kommentere denne systematiske urettferdigheten, og at de tydeligvis ikke ser det problematiske i at Kirken er det eneste trossamfunnet som har tilgang til folkeregisteret, og kan melde inn folk uten at de er klar over det, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun understreker imidlertid at dette ikke er HEFs viktigste innvending mot Kirkeregisteret pr. i dag.

- Det viktigste er at de får korrekte medlemstall, legger hun til.

Mile synes det er mer bekymringsfullt at Kirken registrerer spebarn på tre måneder som fullverdige medlemmer.

- I HEF kan ingen melde seg inn før de er 15 år. Det er først da man er moden til å ta stilling til hvilket livssyn man skal slutte seg til, poengterer hun.

En rent praktisk ordning
Da Fri tanke snakket med seksjonssjef Gisle Nødtvedt i Kirkens medlemsregister i mars i år, fortalte han at årsakene til at man registrerer "tilhørige" er rent praktiske.
- De aller fleste av de som registreres som "tilhørige" skal jo døpes likevel, konstaterte han.

Nødtvedt trodde ikke eksistensen av disse ikke-døpte "tilhørige" i noen særlig grad bidrar til å blåse opp medlemstallet i kirken. - Dette dreier seg kun om svært få, mente han.

Nødtvedt sammenlignet ellers ordningen med "tilhørige" med den praksisen HEF har med å regne medlemmers barn inn i medlemsgrunnlaget. Dermed har også HEF en ordning med "tilhørighet" for mindreårige, mente han.

Seksjonssjefen innrømte imidlertid at det er en viktig prinsipiell forskjell på å bli automatisk meldt inn i et trossamfunn uten å få vite noe om det, og det å aktivt melde seg inn i en organisasjon og deretter frivillig oppgi hvor mange barn man har, slik HEF praktiserer det.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse