Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Denne uka lanseres Vi som elsket Jesus, Levi Fragells memoarbok, med et debattmøte på Litteraturhuset, men allerede sist lørdag ble boka omtalt og Fragell intervjuet i ulike medier, blant annet her på Fritanke.no.

Denne uka lanseres Vi som elsket Jesus, Levi Fragells memoarbok, med et debattmøte på Litteraturhuset, men allerede sist lørdag ble boka omtalt og Fragell intervjuet i ulike medier, blant annet her på Fritanke.no.

Ros og kritikk fra kristen-Norge

Denne uka lanseres Levi Fragells memoarbok Vi som elsket Jesus. Hva synes de to ledende dagsavisene i kristen-Norge om boka?

Publisert:

Sist oppdatert: 14.09.2010 kl 15:41

Avisene som har anmeldt boka, er de to kristenavisene Vårt Land og DagenMagazinet. Deres vurderinger er ganske så sprikende.

Vårt Land gir Vi som elsket Jesus en jevnt over veldig god anmeldelse. Anmelder Per Eriksen, frikirkepastor i Fredrikstad, berømmer at Fragell skildrer sin barndoms pinsebevegelse nyansert.

Han trekker blant annet fram hvordan Fragell på den ene siden ikke fratar foreldrene ansvar for de vanskelige sidene ved oppveksten i pinsebevegelsen, men på den andre siden tydelig har respekt både for deres engasjement og menneskelige egenskaper. Selv om kritikken av pinsebevegelsen er ramsalt og direkte, skriver anmelder Eriksen at Fragell aldri faller for fristelsen å demonisere menneskene.

«Tvert imot er det også en varme i skildringene. Det er ikke tvil om at Levi møtte mange fine mennesker gjennom sin oppvekst, og han unnlater ikke å fortelle om det,» skriver anmelderen i Vårt Land.

Eriksen trekker fram hvordan Fragell også gir gode skussmål til en rekke lederskikkelser i den norske pinsebevegelsen, blant annet sin egen far, predikanten Øyvind Fragell.

- SVAKT AV YTRINGSFRIHETFORSVARER
Derimot liker han ikke Fragells innrømmelse av at han, til tross for at det var galt, frydet seg over tomatangrepene på den amerikanske predikanten Billy Graham og sabotasjen mot hans vekkelsesmøte i Oslo.

«For en som ønsker å framstå som en talsmann for toleranse og grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, synes jeg dette er svakt. Den som er tydelig i sin kritikk av sine meningsmotstandere, bør være minst like tydelig når meningsfeller begår overtramp. Hvis ikke havner man i dobbeltmoral. Og det tror jeg ikke Levi Fragell ønsker.», skriver Eriksen.

Den delen av memoarboka som omhandler Human-Etisk Forbund synes Eriksen blir for knapp og idyllisk. Han synes heller ikke Fragell - som humanetikere han har møtt ellers - gir gode nok begrunnelser for humanismens menneskesyn og «de grunnleggende spørsmål som ligger til grunn for valget av humanismen som livssyn».

Eriksen synes Fragell er for overfladisk når det gjelder spørsmålet om religionens sannhet eller usannhet, men mener han «tar tak i viktige erfaringer og problemstillinger som alle med kristent lederansvar - ikke minst overfor barn og unge - må ta på fullt alvor». Alt i alt «en viktig memoarbok som bør leses av mange, enten man er meningsfeller eller meningsmotstandere av forfatteren. For her der det mye å utfordres av. Også for den som fortsatt elsker Jesus.», skriver Eriksen i Vårt Land.

«FRAFALLETS PSYKOLOGI»
Vebjørn Selbekk i den mer konservative og vekkelseskristne avisa DagenMagazinet, er derimot ikke særlig vennlig i sin omtale.

«Vi som elsket Jesus er en sint bok skrevet av en sint mann», åpner Selbekk og ramser opp alt og alle Fragell er «rasende» på: Gud, Jesus, pinsebevegelsen, Den norske kirke, Aril Edvardsen, Emanuel Minos, Billy Graham, tungetale og sosialdemokratiske politikere som stiller opp i Sarons Dal.

Med litt frisk sitering presenterer Selbekk Levi Fragell som en gudshater som berømmer sovjekommunistdiktaturets sekularisering.

«Kanskje er det Fragell selv som er sterkest preget av det totalitære tankesettet han så kraftig kritiserer sin barndoms pinsebevegelse for?» spør han.

Selbekk oppfatter det som at Fragell i boka fra første stund definerer seg selv som et offer; for foreldre, trangsynt og kulturfientlig kristenmiljø og predikanter. Dette synes Selbekk lyder hult, når Fragell også beskriver den manipulering han selv bedrev som predikant.

Selbekk skriver at det virker som boka er en måte å få ut et livslangt oppdemmet sinne på. Og siden Fragell fortsatt virker veldig opptatt av Jesus, mener Selbekk å kunne lese boka som en studie i psykologi, nemlig «frafallets psykologi».

Likevel finner faktisk også Selbekk noe positivt å si om boka. Han synes Fragell skriver engasjerende og interessant om hvordan «han bygde opp Human-Etisk Forbund nærmest fra ingenting til det største livssynssamfunnet utenfor Den norske kirke.»