Rettsprosess for å fjerne «under God» fra troskapsløfte i USA

I USA må alle barn, hver dag, sverge sin troskap til nasjonen; "One nation, under God".

Rettsprosess for å fjerne «under God» fra troskapsløfte i USA

De som ønsker å beholde «One nation under God» i troskapsløftet i USA mener det har med politisk filosofi å gjøre, ikke religion. Onsdag var saken i retten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.09.2013 kl 14:21

Se bildet større

På Huffington Post kan du se en debatt om saken, og høre hva som skjedde under rettshøringen på onsdag.

Amerikanske humanister har i lang tid kjempet for å få fjernet ordene «under God» fra troskapsløftet til nasjonen som alle skoleelever i USA må framsi hver dag på starten av skoledagen.

Nå har et foreldrepar saksøkt delstaten Massachusetts for at troskapsløftet er diskriminerende overfor ikke-troende. Onsdag var saken oppe i Høyesterett i delstaten.

Troskapsløftet lyder slik:

I pledge allegiance to the flag
of the United States of America,
and to the Republic for which it stands:
one Nation under God, indivisible,
With Liberty and Justice for all.

Rettsaken føres på vegne av et anonymt foreldrepar som mener at barnet deres blir diskriminert i den offentlige skolen når dette troskapsløftet framsies hver morgen. De har valgt å være anonyme av hensyn til barnet.

Hovedargumentet er at ordene «under God» i troskapsløftet tydelig kommuniserer at det å være en patriot i USA inkluderer det å tro på Gud. Ateister anses dermed ikke, av staten, som like patriotiske som de troende. Dette mener foreldreparet er i strid med delstatslovene i Massachusetts som forbyr diskriminering på grunnlag av livssyn.

– Barn som hver morgen må love troskap til staten på en måte som framhever gudstro på denne måten, får hver dag høre at ateister er dårligere patrioter enn troende, sa de klagende foreldrenes advokat, David Niose under rettshøringen på onsdag, ifølge Huffington post.

Han er tidligere president i Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, American Humanist Association. Nå er han presiden i Secular Coalition of America.

De som forsvarer at “under God” fortsatt skal inkluderes i troskapsløftet, mener det er frivillig å si løftet og understreker at ikke er ment som en trobekjennelse, men som et uttrykk for politisk filosofi.

– Løftet handler om hva nasjonen vår er grunnlagt på. Våre rettigheter kom ikke fra en konge, en tsar eller en dronning. De kom fra noe høyere, sa Geoffrey Bok, en av advokatene som forsvarer den saksøkte delstaten, under rettshøringen.

Selv om saken var oppe til rettshøring onsdag, vil det ta flere måneder før saken kommer.

– Skolen sier at ateister er mindreverdige

American Humanist Association er svært tydelige i hva de mener om saken.

– Patriotisme har ingenting med religion å gjøre, men det er beskjeden Massachusetts sender alle barn ved å kreve en lærer- og skolestyrt øvelse der man erkjenner at nasjonen er «under Gud», sier Roy Speckhardt, generalsekretær i American Humanist Association.

Han understreker at troskapsløftet er utformet nettopp for å få alle barn til å føle troskap, noe som gjør den religiøse diskrimineringen verre.

– Enhver daglig øvelse i den offentlige skolen bør inkludere alle barn i Massachusetts, uten å framstille troende som bedre patroiter enn ikke-troende, sier han.

Ny strategi for å få fjernet ordene

Tidligere har amerikanske humanister forsøkt å få fjernet ordene «under God» ved å vise til at de er i strid med grunnloven.

Den amerikanske grunnloven er nemlig sterkt sekulær. I grunnlovens første tillegg heter det at det skal være en «wall of separation» mellom stat og religion, og at staten ikke skal vedta noen lover som fremmer religion (Congress shall make no law respecting an establishment of religion).

Strategien med å henvise til denne grunnlovsteksten har imidlertid ikke ført fram. Rettshøringen i Massachusetts sist onsdag er første gang amerikanske humanister forsøker seg på delstatsnivå, ved å henvise til en lovparagraf som forbyr diskriminering. Hvis denne strategien lykkes, vil man prøve på samme måte i andre delstater, varsles det.

Humanister har også prøvd seg med tilsvarende rettssaker mot teksten «in God we trust» på amerikanske pengesedler og mynter, samt mot frasen «so help me God» som ofte framsies i offentlige edsavleggelser. Ikke noe av dette har ført fram.

Under rettshøringen i Boston på onsdag ble det nevnt en tilsvarende formulering fra åpningen av retten samme dag; "God save the Commonwealth of Massachusetts".

Dommerne ville vite hvorfor ikke ateistene gikk til angrep på dette også.

Advokat David Niose svarte, ifølge Huffington post, at denne referansen er seremoniell og ikke blir gjentatt hver eneste dag gjennom 13 år for barn i den offentlige skolen. Det gjør en betydelig forskjell, konstaterte han.

"Under God" kom først inn i 1954

Ordene «under God» var ikke opprinnelig en del av troskapsløftet i USA. Gudsreferansen kom først inn i 1954. Ifølge American Humanist Association skjedde dette midt under de beryktede kommunistutryddelsene til den republikanske senatoren Joseph McCarthy. Hensikten skal ha vært å distansere seg fra det «gudeløse» Sovjetunionen, skriver de.

Det opprinnelige troskapsløftet, som første gang ble vedtatt i kongressen i 1942, hadde ingen referanser til Gud.

Siste nytt i Nyheter

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Mandal HEF får ikke leie kulturhus gratis

Argument om at kirken har fått gratis tomt nådde ikke gjennom.

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

 
Stor internasjonal markering for vitenskap på lørdag – March for Science

På sju steder i Norge og 517 steder over hele verden vil folk stå opp for vitenskap på lørdag 22. april.

Sverige: Mangel på gudstro viktigste årsak til å melde seg ut av kirken

Utmeldinger skyldes ikke politiske markeringer eller misnøye med kirkens prioriteringer. Tall fra Sverige viser at personlig livssyn er hovedårsaken.

 – Vi har ikke kvittet oss tilstrekkelig med religion

Frihetsfilosof Kaja Melsom mener at det ikke er fordi vi er blitt så sekulariserte at friheten er blitt tyngende, men fordi vi ikke har klart å fri oss fra religionens tvangstrøye.

Annonse
Annonse
Annonse