Britiske muslimer kan velge om de vil avgjøre sivile saker i en sharia-domstol eller i det vanlige britiske rettssystemet.

Rettskraftige sharia-dommer tillates i Storbritannia

Det britiske rettssystemet delegerer arveoppgjør, skilsmisse- og familievoldssaker til religiøse sharia-domstoler. Da får sønnene all arv, og voldsmenn sendes hjem med et klapp på skuldra.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.11.2013 kl 11:27

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Det var erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, som fikk britene til å bli oppmerksom på sharia-domstolene i landet. Han uttalte i februar i år at slike domstoler er "uunngåelige".

I en arveoppgjørssak bestemte nylig sharia-domstolen i Nuneaton, i tråd med de muslimske sharia-lovene, at sønnene skulle få dobbelt så mye av arven som døtrene. I en vanlig britisk rettssal ville arven ha blitt fordelt likt.

I en annen sak var en mann tiltalt for seks tilfeller av familievold. Han fikk beskjed om å ta kurs i sinnemestring og lytte på råd fra eldre religiøse ledere. Ellers fikk han ingen straff.

Sheikh Faiz-ul-Aqtab Siddiqi forteller til Daily Telegraph at i mange familievoldssaker som skal opp i en av sharia-domstolene, så trekker kvinnene ofte anmeldelsene sine før de kommer opp.

Siddiqi, som deltar i koordineringen av sharia-domstolene i Storbritannia, mener det må være en fordel at sharia-domstolene hjelper folk til å bli enige, slik at de ikke belaster det vanlige rettssystemet med småsaker.

Regler for privat rettergang åpner for sharia

Årsaken til at Sharia-dommene kan være rettskraftige er Storbritannias lovgiving for privat rettergang - voldgift. Resultatet fra den private rettergangen regnes som rettskraftig hvis begge parter er enige om å anerkjenne domstolen.

Det britiske rettssystemet har i stillhet anerkjent dommene fra sharia-domstolene og gitt dem status som rettskraftige dommer, skriver Daily Telegraph. Tidligere var voldgiftsavsigelsene mer rådgivende og forutsatte i større grad at begge parter anerkjente hver enkelt beslutning, skriver avisa.

Så langt har det blitt opprettet sharia-domstoler i London, Birmingham, Bradford/Manchester og Nuneaton/Warwickshire. To nye planlegges i Glasgow og Edinburgh.

Sharia-domstolene begynte å avsi dommer i august 2007 og har det siste året avgjort over 100 saker om skilsmisser, arveoppgjør, nabokrangler mm.

Seks av sakene har handlet om familievold mellom gifte par. Her har sharia-domstolene samarbeidet med politiet, melder Daily Telegraph.

Oppmerksomheten rundt sharia-domstolene i Storbritannia har kommet i etterkant av Rowan Williams mye kritiserte uttalelse om at slike sharia-domstoler er "uunngåelige".

Williams er erkebiskop av Canterbury og leder dermed den anglikanske kirken.

- Dommene er ulovlige

Praktiseringen av sharia i det britiske rettsvesenet vekker sterke reaksjoner.

Det konservative parlamentsmedlemmet Dominic Grieve sier til Daily Telegraph at han anser beslutningene fra slike sharia-domstoler som ulovlige.

- Britisk lov er absolutt, og slik må det fortsatt være, sier han.

Bloggeren Damian Thompson synes også det bør bli en slutt på praksisen.

- Det er ekkelt når politiet tillater sharia-"domstoler" å overtale kvinner til å trekke anmeldelsene mot sine ektemenn. Jeg bruker anførselstegn her, for dette er selvsagt ikke virkelige domstoler. Dette er lokale muslimske ledere som først og fremst er opptatt av at muslimske regler skal gjelde foran vanlige sivile borgerrettigheter, skriver Thompson.

Sharia i Norge?
Norge har en voldgiftslovgiving ikke ulik den britiske. Så vidt Fritanke.no kjenner til, har det ikke blitt gjort forsøk på å bruke denne loven til å opprette sharia-domstoler i Norge.

Fritanke.no har forsøkt å få kontakt med Islamsk Råd Norge i morgentimene i dag for å få en kommentar, men har ikke fått noe svar. Vi kommer tilbake til dette senere.

Siste nytt i Nyheter

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

 
Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.

KA bekymret over regjeringens «radikalt endrede religionspolitikk»

KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er ikke like begeistret for den ferske regjeringserklæringen som Human-Etisk Forbund.

Den norske kirke og Human-Etisk Forbund sammen i protest mot Egypt

Ber Utenriksministeren gjøre hva hun kan.