Klima lokket til full sal på Litteraturhuset i går kveld. Norsk Klimanettverks klimafestival har vært en suksess over alle forventninger, men kan folkemobiliseringen bidra til å omsette prat til praksis? Foto: Frida Skatvik

Fullt hus under klimafestival:

- Klima viktigere enn ferier og arbeidsplasser

Mens Tyskland, Danmark og Sverige kutter i klimagassutslipp, bygger Norge ut nye oljefelt. Bakspeilspolitikk, mener gårsdagens panel på Litteraturhuset. – Vi må tørre å kreve politisk og strukturell endring.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.01.2015 kl 15:21

Utenfor Wergelandssalen i Litteraturhuset er det kø for å komme inn. Bare de to hundre første får plass før en PowerPoint-presentasjon med illustrasjoner av den globale oppvarmingen rulles opp fra scenen. Norsk Klimanettverk, hovedarrangøren bak Klimafestivalen, er overrumplet over suksessen – Norges største klimamobilisering. Hvem skulle tro at klima kunne skape festivalstemning?

– 2014 har vært et år som har vært mot normalt, innleder Bjørn Samset, klimaforsker i CICERO. Han spiller videre på Leif Justers revyreplikk om været, og peker på at 2014 har vært et rekordvarmt år med nye rekorder i ekstremvær.

Bak ham lyser bilder av en synkende bil i nedbørsregn i Oslo, flom i Flåm og kulørt klimastatistikk over Svalbard: 14,5 grad over normalen i 2014. På toppen av det hele har temperaturen de siste hundre årene økt like mye som de 10 000 foregående.

– Ja, klima endrer seg alltid. Det er bare det at det endrer seg langt utenfor de naturlige variasjoner, i et så raskt tempo at vi mangler analogier til hva som skjer. For å forstå nøkkelen til de ekstreme klimaendringene må vi se på Co2-utslippene. Jo mer Co2 og metan vi utslipper, jo varmere blir det, sier Samset.

Han har regnet seg fram til at det med dagens utslippsrate vil ta 17 år før det viktigste målet i internasjonal klimapolitikk passeres: Å begrense den globale temperaturstigningen til to grader.

Et psykologisk problem

Vi har et problem. Vi lever et karbondrevet samfunn. Ja, vi må vi tilpasse oss klimaendringene – men hva kan vi egentlig gjøre noe for å begrense dem?

– Klimaendringene er ikke et teknologisk problem. Det er heller ikke et økonomisk problem. Vi har teknologien og vi har kapitalen. Vi er gått i styringsfellen, foreslår Per Espen Stoknes, psykolog og førstelektor på BI.

– Politikere venter på stormobilisering fra befolkningen, og befolkningen venter på ambisiøse, politiske beslutninger. Klimakrisen er også et psykologisk problem, for vi mennesker har en fantastisk evne til å stenge ute det som er ubehagelig.

Stoknes tror at vi – til tross for røde, blinkende varsellamper – vil velge feriemål som før. Vi velger etter vane og hva naboen gjør, ikke etter sunn klimafornuft.

Lan Marie Nguyen, førstekandidat for Miljøpartiet de grønne i Oslo, vil oppfordre hver enkelt til å tenke over hvilke holdninger man selv fronter.

– Vi må bytte ut spørsmålet «får du reist noe, da?» med «hva er det du gjør for klimaomstillingen?», sier hun. Tenke globalt og handle lokalt.

Foreløpig har Norge lite å være stolt av.

– Tyskland har kuttet sine klimagassutslipp med en fjerdedel. Danmark og Sverige har kuttet utslippene med 20 prosent. Bare Norge ligger i bakevjen, sammen med kullavhengige Australia og oljesandutvinnende Canada, sier journalist Erik Martiniussen.

Politikk uten langsiktighet

Martiniussen har imidlertid tro på at noe er i ferd med å endre seg, etter 25 år med prat. Filosof Arne Johan Vetlesen er mer tilbakeholden med optimismen.

– Siden man for første gang etablerte en toppolitisk erklæring om at klimagassutslippene måtte ned – i Rio i 1992 – har de globale utslippene økt med 50 prosent. Og mens vi nå diskuterer om vi skal forplikte oss til togradersmålet kommer vi til å passere to grader, sier Vetlesen.

Han er kjent for sin kompromissløse tilnærming. Vi bør ikke fly kortere eller mindre. Nei, vi bør ikke fly noe som helst sted i ferieøyemed, mener Vetlesen.

En tungvekter blant klimasynderne er, ifølge Vetlesen, nyliberalismens fristilling av markedet.

– Staten har trådt tilbake for å tenke langsiktig på fellesskapets vegne. Amazonas åpnes opp for olje- og gassutvinning. Heller ikke i Norge viser man tegn til å omstille kjernevirksomheten fra fossil til fornybar energi. Utvinningen vil fortsette så lenge det er profitt å hente, tror professoren.

Hver dag blir vi eksponert for reklame eller annen påvirkning som får oss til å koble velvære med konsum. Vi får høre at det er bra å sikre arbeidsplasser – blant annet på norsk sokkel – og at det er bra å jobbe fulltid. En liten pause i den økonomiske veksten blir kaldt nedgangstider.

– Problemet er at styrkeforholdet mellom budskap 1, at vi må begrense forbruke vårt, og budskap 2, at vi må øke forbruket vårt, står i forholdet 1/10 000. Det er en kamp i motbakke, sier Vetlesen.

Han mener Erna Solbergs planer om å bygge ut nye oljefelt for å skape arbeidsplasser ikke består den etiske lakmustesten: Kan handlingen universaliseres? Bør alle land ta lignende beslutninger?

Prøv å stille deg selv det samme spørsmålet neste gang du setter deg på et fly.

Klimafestivalen varer fram til 11. januar. Programoversikt finner du her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon