Religiøst hierarki og statlig kontroll

Folk som ikke er sunnimuslimer blir sterkt diskriminert i Tyrkia. Det viser Helsingforskomiteens nye rapport. Beate Ekeløve-Slydal fra Amnesty etterlyser et rettsoppgjør etter at åtte tusen demonstranter ble utsatt for politivold i Istanbul i fjor sommer. FOTO: Frida Sebina Skatvik

Tyrkia:

Religiøst hierarki og statlig kontroll

Tyrkia har lenge vært kjent for sin balansekunst mellom vestlige og østlige verdier. Men er nordmennenes feriested like solfylt i et menneskerettighetsperspektiv? Ny rapport viser grove brudd på religionsfriheten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.03.2014 kl 12:56

For mange ringte varlselslampene i juni, da tyrkiske myndigheter hadde annonsert planen om å jevne en park med jorden og bygge kjøpesenter. Uaktuelt, mente millioner av tyrkere, som tok til Taksim-torget for å protestere. Men statsminister Recep Tayyip Erdogan var slett ikke lydhør overfor folkeviljen, og hevdet at demonstrantene var utenfrastyrte «terrorister».

Hvor demokratisk er egentlig den NATO-allierte, sekulære staten som søker EU-medlemskap?

– Vår erfaring er at de ulike menneskerettighetene er tett forbundet. Der det ikke finnes ytrings- og forsamlingsfrihet, finnes det heller ikke religionsfrihet, sier Beate Ekeløve-Slydal, rådgiver i Amnesty International.

– Tyrkia har et såkalt uavhengig rettsvesen, men så langt er ingen blitt holdt ansvarlige for de over åtte tusen demonstrantene som ble utsatt for politivold. Heller ingen er blitt holdt ansvarlig for de elleve som døde. Da kan vi spørre oss: Hvem er dommerne? Hvem er rettsvesenet?

Bak Beate Ekeløve-Slydal på Litteraturhuset lyser en PowerPoint-presentasjon av Helsingforskomiteens nye rapport, Monitoring Report on the Right to Freedom of Religion or Belief in Turkey. Lekkede opptakspapirer til statlige stillinger viser kurdiske, sufi-muslimske og armenske navn, som i mengden av sunnimuslimer har fått navnet sitt påstemplet med rødt: Ikke egnet.

Dyrker homogenitet

– Religionsfrihet og fravær av statlig innblanding i religiøse spørsmål er en nøkkelrettighet for demokratiseringen av Tyrkia. Og det har skjedd positive endringer på dette feltet, sier Mine Yildirim, leder for den norske Helsingforskomiteen i Tyrkia. I dag er hun kommet til Litteraturhuset for å presentere Helsingfors-rapportens funn.

Vi vet blant annet at Tyrkia, med Erdogan som statsminister, har sluttet å utvise kvinner med hijab fra universitetsauditoriene.

– Likevel har vi har grunn til å være bekymret for religionsfriheten. Ideelt sett burde Tyrkia fjerne den obligatoriske rubrikken for religiøs tilknytning på identitetspapirene, da dette gir grunnlag for diskriminasjon. Det er mulig å la feltet stå blankt, men dessverre tolkes et blankt felt som en indikasjon på at man tilhører en religiøs minoritet, sier Yildirim.

Hun peker også på at enkelte trossamfunn, som Jehovas vitner, sufisme og Baha’i, ikke er godkjent på identitetspapirene. Medlemmer av disse trosretningene må oppføre en annen religion – og det finnes heller ingen mulighet for å skrive seg inn som ateist.

– Det bør ikke være opp til staten å definere hva som er en religion og hva som ikke er en religion, men fremdeles er det slik at staten har monopol på religiøs undervisning og utøvelse. Selv om en protestantisk kirke og en synagoge i Istanbul ble anerkjent som lovlige tilbedelsessteder i en lovendring i 2004, er de fleste minoritetssamfunn verken synlige eller lovlige i det offentlige.

Ateister tvinges til å betale for religion

Det kan synes rart å hevde at staten ikke representerer den religiøse pluralismen i samfunnet, i et samfunn der 99 prosent av befolkningen er sunnimuslimer. Men blant 77 millioner tyrkere finnes det også sufister, alwitter, zoroastere, assyrere, shiamuslimer, protestanter, jøder, Baha’i, Jehovas vitner – og et ukjent antall ateister.

– Selv om man er ateist, støtter man den sunnimuslimske majoriteten gjennom obligatoriske skatter til statens religionsdepartement. Religionsdepartementet gir økonomisk støtte til godkjente tilbedelsessteder – altså sunnimuslimske moskéer, men tilbedelsessteder som ikke er statlig godkjent får ingen privilegier. Å sikre religionsfriheten krever en mentalitetsendring, men også politisk beskyttelse, mener Yildirim.

Bjørn Engesland, generalsekretær i Helsingforskomiteen, undrer seg om Tyrkias mentalitet kan sammenlignes med en angrende humanist på sykeleie.

– Mange kompenserer for å ha bedt lite som ung, ved å be ekstra mye som gammel. Er det slik med Tyrkia også?

– Om Tyrkia retter seg etter menneskerettighetene og Helsingforskomiteens krav får tiden vise. Men vi kan ikke love å holde pusten til reformforslagene – som inkluderer innføring av frivillig religionsundervisning, religionsnøytrale identitetskort, demping av blasfemiparagrafen til fordel for ytringsfriheten og frihet til å utøve eller ikke utøve religion – erstatter dagens praksis, sier Engesland.

Last ned Helsingforskomiteens rapport om Tyrkia her.

Se bildet større

Mine Yildirim, leder for den norske Helsingforskomiteen i Tyrkia, mener landet er på bedringens vei, men at det fortsatt er langt igjen til Tyrkia har religionsfrihet. FOTO: Frida Sebina Skatvik

Se bildet større

Last ned Helsingforskomiteens rapport om religions- og trosfrihet i Tyrkia. Selv om landet har en strengt sekulær grunnlov, blir livssynsminoritetene diskriminert, konkluderer menneskerettighetsinstitusjonen.

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!