Den britiske folketellingen fra 2011 i et nøtteskall. Kristendommen er fortsatt i klart flertall, men tendensen er synkende.

Religiøsitet stuper i britisk folketelling

Antallet som identifiserer seg som kristne går ned fra 71,7 prosent i 2001 til 59,3 prosent i 2011. Ikke-religiøse øker fra 14,3 til 25,1 prosent.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2012 kl 16:20

Når har det kommet en ny undersøkelse som bekrefter at kristen religiøsitet er på retur, mens stadig flere identifiserer seg som ikke-religiøse.

Hvert tiende år gjennomfører Storbritannia en stor folketelling. Her blir alle innbyggere stilt en rekke spørsmål, blant annet om livssynstilhørighet. Forrige folketelling var i 2001. Nå er 2011-tallene offentliggjort for England og Wales.

Tallene bekrefter den sterke trenden vi har sett i en rekke andre undersøkelser. Religiøsiteten er på retur, mens stadig flere identifiserer seg som ikke-troende. Det er 12,4 prosentpoeng færre briter som identifiserer seg som religiøse i 2011 enn det var i 2001 (fra 71,7 til 59,3 prosent). Andelen som identifiserer seg som ikke-troende øker med 10,8 prosentpoeng, 14,3 til 25,1 prosent.

Til tross for den store andelen som krysser av for "ingen religion", er det forsvinnende få som krysser av spesifikt for "ateist". Det gjør bare rundt 30.000 mennesker, eller ca. 0,1 prosent av befolkningen.

Les flere detaljer her.

Tross alt veldig få jediriddere

Det er en del som ikke tar religion så veldig alvorlig også. Blant de 0.8 prosentene som krysser av for "annen religion" er det "jedi-ridder" som topper statistikken, foran en bitteliten andel som oppgir "heavy metal".

Dette blir gjort et stort nummer av i britisk presse, men andelen som oppgir dette er altså minimal. "Jedi-ridderne" har dessuten blitt halvert i størrelse siden 2001, da de var på størrelse med sikhene og buddhistene.

Undersøkelsen viser ellers at England og Wales har om lag fem prosent muslimer. Sikher, jøder og buddhister er alle under én prosent, mens hinduismen utgjør rundt 1,5 prosent.

Mener folk stilles ladet spørsmål om religion

British Humanist Association (BHA) hadde i forkant av folketellingen en kampanje der de oppfordret folk til å krysse av for "ingen religion" hvis de faktisk ikke er troende. Spørsmålet om livssynstilhørighet i folketellingen lyder nemlig "Hva er din religion?". BHA mener dette er ledende. Spørsmålet legger til grunn at man har en religion, og fører derfor til at flere krysser av for ett av de religiøse alternativene enn hvis man hadde formulert spørsmålet mer nøytralt.

For å underbygge dette, har BHA selv gjennomført en undersøkelse der de først stilte spørsmålet "Hva er din religion?" og deretter spurte de som krysset av for ett av de religiøse alternativene; "Er du religiøs". 61 prosent av de "religiøse" svarte nei.

Resultatet fra BHA-undersøkelsen harmonerer godt med den store folketellingen som er offentliggjort nå. Rundt 60 prosent sier de er kristne. Faktisk ser det litt mørkere ut for religionen i folketellingen enn i BHA-undersøkelsen.

I The Guardian argumenterer Matthew Engelke for at tallene fra folketellingen fortsatt er for positiv for religion, sammenlignet med andre undersøkelser på området.

– Poenget med kampanjen til BHA er at resultatet skal reflektere folks reelle livssyn og tilhørighet, og oppveie noe av effekten av det ledende spørsmålet "Hva er din religion?", forklarer han.

– Viktig mentalitetsendring

Et viktig argument for BHA for å sette igang med dette, er å få en slutt på at oppblåste tall for religiøsitet i Storbritannia brukes til å få gjennom høyere bevilgninger til religiøse skoler og styrke religionens stilling i samfunnet generelt.

Generalsekretær i BHA, Andrew Copson, sier i en pressemelding at vi er vitne til en viktig mentalitetsendring.

– Det er overveldende å se den store veksten i de som identifiserer seg som ikke-religiøse, sier han.

Copson mener resultatene fra folketellingen fortsatt overdriver hvor mange som reelt sett er religiøse, og slår fast at politikerne må få øynene opp for utviklingen, og slutte å støtte religiøse skoler og andre trosbaserte initiativ.

– Religion spiller en stadig mindre viktig rolle folks liv. Den beskjeden bør myndighetene få med seg nå, sier Copson.

Alt peker i samme retning

De nye tallene fra Storbritannia bekrefter trenden som har vært synlig i en lang rekke undersøkelser de siste årene. I november ble Human-Etisk Forbunds befolkningsundersøkelse fra Norge offentliggjort. Den viser at det kristne livssynet svekkes med nær ti prosentpoeng, mens det humanistiske livssynet får økt tilslutning.

I 2010 offentliggjorde Stiftelsen Kirkeforskning, KIFO, tall som bekrefter den samme tendensen, i boka Religion i dagens Norge.

I august ble det offentliggjort en verdensomspennende gallupundersøkelse som viser samme tendens i mange land verden over.

Se mer statistikk om utviklingen i folks religiøsitet og tro her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon