Religiøse forsvarer Human-Etisk Forbund

Flere religiøse tar nå til orde mot den kritikken enkelte kristne retter mot HEF. Forbundet berømmes for sin innsats for religionsfriheten i Norge.

Religiøse forsvarer Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund blir kalt parasittiske, nyttige idioter og åndsforlatte. Men ikke alle religiøse vil være med på svartmalingen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.10.2013 kl 15:37

Se bildet større

Teologiprofessor Øyvind Norderval kom med et friskt angrep på forbundet i august, på Verdidebatt.

I det siste nummeret av Kirke og Kultur tar professor i teologi, Oddbjørn Leirvik, et oppgjør med «hamringen på Human-Etisk Forbund». Innlegget er også lagt ut på nettstedet Verdidebatt.

Leirvik mener religiøse bør tale vel om Human-Etisk Forbund, og mener forbundet skal ha mye av æren for livssynsfriheten i Norge, samt det gode dialogklimaet som finnes mellom tros- og livssynsorganisasjonene.

Han reagerer på utspillet til religionshistoriker Torkel Brekke som i Vårt Land i juni gikk ut og kalte Human-Etisk Forbund en «parasittisk sekt» som lever av å kritisere kirken, og ikke bidrar konstruktivt i samfunnsdebatten.

Leirvik trekker også fram utspill fra dekanus på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Trygve Wyller, om at Human-Etisk Forbund er «nyttige idioter» for konservative kristne, og at forbundet lever på å kritisere kristendommen. Professoren nevner også Borg-biskop Atle Sommerfeldts utspill i samme gate om at frikirkene og Human-Etisk Forbund er i en «vanhellig allianse» fordi de står sammen om å bekjempe Den norske kirkes privilegerte rolle i samfunnet.

Til slutt trekker Leirvik fram rabalderet rundt overmalingen av et kors på et kapell i Skien i august fordi det skulle gjøres om til et livssynsnøytralt seremonirom. Selv om dette er helt i tråd med regjeringens ønsker om å få flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene, og at et samlet kirkelig fellesråd i Skien stod bak tiltaket, måtte Human-Etisk Forbund blant mangt annet tåle å bli anklaget for “angstbitersk hysteri” av teologiprofessor Øyvind Norderval.

På Verdidebatt.no slo Norderval i august fast at HEF «lever i skyggen av kirketårnet». Han spurte «hvor åndsforlatt går det an å bli», samt at han lurte på om «hvem som gidder å legge blomster på trappen til Humanismens hus». I tillegg konstaterete han at HEF "stadig er på alerten for et kultur og historieløst samfunn".

Tror de provoseres av at majoritetstenkningen utfordres

Oddbjørn Leirvik mener teologer og religionshistorikere trenger å øve seg i åpen og respektfull samtale med et Human-Etisk Forbund som har gitt avgjørende bidrag til livssynsfriheten i Norge.

Han viser til at Human-Etisk Forbund har vært en pådriver i å få på plass et dialogarbeid som har resultert i at det er vesentlig høyere tillit mellom tros- og livssynssamfunnene i Norge enn i mange andre land.

Leirvik tror utspillene kan skyldes at den liberale delen av kirken, tross høy grad av verdimessig enighet ellers, blir provosert Human-Etisk Forbunds stadige hamring på den folkekirkelige majoritetstenkningen de ofte rammer inn hjertesakene sine i.

Leirvik avslutter med at også Human-Etisk Forbund må øve seg i mer lyttende samtale, ikke bare med de andre livssynsminoritetene, men også med majoritetsreligionen.

HEF kjempet på vegne av alle

Men det er ikke bare Oddbjørn Leirvik som har kommet Human-Etisk Forbund til unnsetning den siste uken. I Morgenbladet sist helg beskriver tidligere forstander i Det mosaiske trossamfunn, Anne Sender, samt redaktøren for boka «Dialog er svaret på alt», Jens Oscar Jenssen, Human-Etisk Forbund som en foregangsaktør for det fruktbare dialogarbeidet som finnes i Norge.

Sender og Jenssen poengterer at det konfliktforebyggende dialogarbeidet i Norge har en 21-årig historie, og at det har sin opprinnelse i en tid der religiøst motiverte konflikter i det store utland tvang norske religiøse ledere til å ta aktiv offentlig stilling til egen tro.

– Globaliseringen flettet lokale og internasjonale virkeligheter inn i hverandre, og økte både interessen og frykten for minoritetene. Hvordan skulle forholdet mellom integrering og tilrettelegging for tros- og livssynsutøvelse i det norske samfunnet være? Human-Etisk Forbund hadde på dette tidspunktet kjempet for endringer i skolen i femti år, skriver Sender og Jenssen.

De to anerkjenner også Human-Etisk Forbunds kamp for å få et mer livssynslikestilt religionsfag i skolen, og beklager den nye regjeringens vedtak om å gjenninnføre «K-en» i religionsfaget.

– Da planene for det nye KRL-faget ble lansert i 1995, reagerte alle minoritetene sterkt. Vi trodde denne historien endte med at Human-Etisk Forbund kjørte minoritetenes sak gjennom alle rettsinstanser her til lands, før de vant først i FN (2004) og deretter i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (2007). Resultatet ble at både faget og fritaksretten måtte endres. Den felles kampen har etablert strukturer av tillit og trygghet i landet vårt som fortjener en annen behandling enn den vi nå ser gjennom KrFs gjennomslag i regjeringssonderingene, skriver de to.

Kirkeleder støttet HEF

Kort tid etter Torkel Brekkes «parasitt»-utspill mot Human-Etisk Forbund, snakket Fritanke.no med en annen kirkeleder, nemlig generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy. Hun var sterkt uenige med Brekke.

– Vår erfaring med lederskapet i Human-Etisk Forbund, er at de opptrer ryddig og konstruktvt. Forbundet kjemper for religionsfrihet, også for Den norske kirke. At HEF er en parasittisk organisasjon som bare lever av å kritisere kirken, kjenner vi oss ikke igjen i, sa Agøy til Fritanke.no i juni.

I juni ble det også holdt et debattmøte på grunnlag av Brekkes utspill. Her trakk Brekke uttalelsen om at HEF er en "sekt" tilbake.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.