Psykiatrisk sykepleier Brith Dybing mener det trengs mer kunnskap i helsevesenet om religiøse avhoppere. Foto: Privat

– Religiøse avhoppere savner offentlig hjelptilbud

Masteroppgave foreslår å opprette nasjonalt kompetansesenter for mennesker som har forlatt usunne religiøse miljøer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2014 kl 14:01

– Religiøse avhoppere opplever en stor mangel på hjelp. De etterlyser, og ønsker seg veldig et hjelpetilbud i regi av det offentlige, sier psykiatrisk sykepleier Brith Dybing.

Hun har tatt en mastergrad i diakoni ved Diakonhjemmets Høgskole og har skrevet en masteroppgave med tittelen ”Troen som ble en byrde”. Der har hun intervjuet 10 personer som alle har forlatt grupper som kan betegnes som usunne religiøse miljøer.

– Du kaller det ikke sekter, hvorfor ikke?

– Sektbegrepet er ganske betent. Det virker i tillegg ekskluderende for mennesker som har opplevd liknende ensrettede miljøer som ikke faller inn under betegnelsen. Du kan finne usunne mekanismer uansett hvilket religiøse miljø det er snakk om, mener hun.

Usunn praksis forklarer hun som miljøer preget av ensretting, der for eksempel en leder hevder å vite Guds vilje for medlemmene, eller kritiske spørsmål blir ansett som opprør.

– Har du et sunt miljø er det derimot greit å tvile. Det er greit å stille spørsmål, og ha diskusjoner. I de mer usunne miljøene er det ofte strenge regler, det er mye som faller inn under synd og straffen for å synde er helvete. Du kan jo selv tenke deg hva det gjør med den mentale helse. Dette kan du like gjerne finne i Jehovas Vitner som på bedehus på Sørlandet.

Metodiske utfordringer

Hele fem av hennes informanter har for øvrig bakgrunn fra nettopp Jehovas Vitner. Alle informantene kom hun i kontakt med gjennom den frivillige hjelpeorganisasjonen Hjelpekilden, som er startet av avhoppere selv. Hun la ut en forespørsel i deres nettgruppe, og de tok selv kontakt med henne.

Ser du noen metodiske utfordringer med at informantene meldte seg selv?

– Ja, helt klart. De som melder seg er jo gjerne de som har jobbet såpass mye med det at de orker å snakke om det. Jeg synes ikke selv heller at jeg har et variert nok utvalg. Det skriver jeg også i oppgaven: 9 av de jeg intervjuet var født inn i disse miljøene. Derfor har jeg heller ikke noen data på hvordan det går med de som for eksempel frivillig har valgt å gå inn i sånne miljøer i voksen alder.

Dybing er også åpen på at oppgaven hadde stått seg på å ha informanter fra flere miljøer, og mener at det ville være interessant med en studie fra mer tradisjonelle kirkesamfunn.

Mistolket nøytralitet

Bakgrunnen for at hun skrev oppgaven er 17 år som sykepleier innen akuttpsykiatri, hvor hun har sett hvordan mange med denne problematikken sliter i møte med helsevesenet.

– Mitt inntrykk er at det i Norge er litt tabu å snakke om religion. Innen helsevesenet generelt og psykiske helsevern spesielt har innstillingen vært at en skal være veldig nøytral overfor religiøse spørsmål, og så tolkes nøytraliteten slik at en unngår temaet.

Ønsker kompetansesenter

Hennes informanter fokuserte mye på førstelinjetjenesten i form av fastleger og helsesøstre. Dybing påpeker at selv med økt forståelse i dette leddet, hjelper det ikke stort om disse ikke har noen å henvise avhopperne videre til. Hun tar derfor til orde for et nasjonalt kompetansesenter.

– Det trengs en gruppe mennesker som har oversikt og kunnskap på dette feltet her. Som en av dem sa: Det burde være et telefonnummer de kunne ringe, og så var det åpenbart hvorfor de tok kontakt uten at de måtte forklare alt. Det kan jo ikke være slik at de selv må lete land og strand rundt for å finne noen som forstår hva det handler om.

Det finnes i dag ikke noe slikt. Men på Sykehuset Innlandet, avdeling Hamar, ligger landets eneste Religionspsykologiske senter (RPS). Det er en forskningsinstitusjon. Hun har imidlertid håp om at de kan bidra med noe mer.

Det har de i følge leder Lars Johan Danbolt også tenkt på selv.

– Vår primære oppgave er forskning på doktorgradsnivå. Ideen om et kompetansesenter har vært diskutert. Så langt har vi ikke kommet noe videre med den tanken, men det kan godt hende at det er en god idé, sier Danbolt.

Årsaken til at religiøse avhoppere ikke føler seg møtt i det offentlige helsevesenet mener han skyldes tradisjoner fra den tiden der politikk og religion var temaer psykiatere skydde. En annen grunn kan være at terapeutene rett og slett mangler kunnskap om religions påvirkning på psykiske lidelser.

Mer nyansert

Senteret holder derfor årlig en stor konferanse for klinikere. De sto også bak fagboken Religionspsykologi som kom tidligere i år. Danbolt tror dette er noen steg på veien mot endring i terapeutisk praksis, og at bildet dermed i dag er mer nyansert enn det som kommer frem i masteroppgaven.

– Jeg tror at dette er i ferd med å endre seg litt, og at bildet er litt mer nyansert. Det er etter hvert flere som tar religonspsykologi under studiene, og vi ga nylig ut en fagbok. Det handler om å kunne noe om emnet og ikke være kjøpt av egne fordommer og redsel for å ta i tematikken. Det er opplagt at alt som har med tro og livssyn er viktig for mennesker i vanskelige livssituasjoner.

– Er det en offentlig oppgave å støtte mennesker som har forlatt et usunt religiøst miljø?

— Er de innlagt på sykehus er det sykehusets ansvar å gi best mulig behandling og støtte til disse personene. Da er problemstillingene også selvsagt noe behandlingsapparatet må ha kjennskap til. Og det er dette vi forsker på.

Danbolt viser samtidig til at det her også ligger en oppgave for primærhelsetjenesten, som er blitt ennå viktigere etter samhandlingsreformen.

Dele erfaringer

Det er imidlertid ikke alle som sliter som kan eller bør defineres som syke, og overfor disse mener filosofisk praktiker Ingunn Steen Andersen at helsevesenet kommer fullstendig til kort fortsatt.

Andersen startet for fem år siden en filosofisk samtalegruppe på eget initiativ i samarbeide med Human-Etisk Forbund. Bakgrunnen var tanken om at mennesker med en slik bakgrunn kan behov for en radikal nyorientering når de føler at de står på bar bakke. Hun mener også en slik bruddprosess skaper et sterkt behov for å reflektere over sine verdier og sitt livssyn.

— De trenger å snakke om sine erfaringer, dele sin tro og tvil uten at det blir sykeliggjort, latterliggjort eller bagatellisert. Gruppen jeg ledet skilte seg fra liknende støttegrupper i det den ikke vektla fortiden men fokuserte på å utforske eksistensielle temaer og spørsmål deltakerne selv formulerte. Intensjonen var at deltakerne ikke skulle holdes fast i en offerrolle, men forsøke bruke sin livskunnskap i en konstruktiv tankeprosess.

Må tørre kritisere

Samtalegruppen gikk over to år, men ble ikke videreført da Andersen var usikker på om hun hadde organisatorisk støtte i en tid der forbundet utredet sitt omsorgstilbud.

Hennes erfaringer var imidlertid gode, og hun fikk bekreftet at gruppen møtte et behov. Hun mener Human-Etisk forbund må være klar over at mennesker i akutt religiøs og eksistensiell krise kan føle seg fremmedgjorte i de øvrige åpne debattforumene forbundet har.

– Jeg synes det er viktig at man ikke av ren og skjær berøringsangst unnlater å tematisere vanskelighetene ved å forlate lukkede trossamfunn. Redselen for å stigmatisere grupper kan lett føre til at man i det offentlige ikke tør å kritisere undertrykkende praksis. Dette er en vanskelig avveining, men Human-Etisk Forbund bør fortsette å ha en stemme i det offentlige som forsvarer enkeltmenneskets frihet, selv om man da kan komme til å tråkke noen på tærne.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon