Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

I en spørreundersøkelse i forbindelse med en Civita-rapport svarer ni av ti spurte muslimer at det er et problem at ikke islamske finanstjenester tilbys i Norge. FOTO: Kirsti Bergh

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.12.2016 kl 10:38

Se bildet større

Med støtte fra Finansmarkedsfondet har religionsforsker Torkel Brekke laget rapporten «Islamsk finans i Norge», utgitt av tankesmia Civita, som konkluderer med at islamske finansprodukter er etterspurt blant muslimer i Norge. (Arkivbilde) FOTO: Arnfinn Pettersen

Fakta

Renteforbud og lån

  • Renteforbudet i islam bygger på tolkningen av det arabiske ordet «riba» i Koranen og andre sentrale tekster. Noen muslimer mener at riba skal oversettes som «renter», dermed følger det at tekstene forbyr renter generelt.
  • Andre muslimer mener at riba bare refererer til ågerrenter. Dermed er det bare urettferdig høye renter som forbys.
  • Andre igjen mener at disse reglene ikke må tolkes så strengt når man bor i land som Norge. Det er vanskelig å finne konsensus blant muslimer om skriftlærde om teksttolkningen.
  • Såkalte rentefrie lån kan sammenlignes med et fastrentelån, og er ikke i utgangspunktet billigere enn ordinære lån.
  • En kjøper finner en bolig, kjøper den sammen med banken med en viss andel innskutt egenkapital. Deretter leier kjøperen boligen av banken. Leien benyttes som avdrag på lånet, og kjøperen eier etter hvert en stadig større andel i boligen.
  • I SSB-rapporten «Innvandrere og deres norskfødte barn på lånemarkedet» fra 2011, som sammenligner gjeld hos ti innvandrergrupper, går det fram at religiøse forbud mot lån og gjeld ikke holder mange borte fra lånemarkedet. (©NTB)

Oslo (NTB): Muslimer som tolker renteforbudet strengt, ender ofte på leiemarkedet.

– Dette kan hindre økonomisk integrering i Norge fordi det å eie egen bolig er så viktig for å bygge seg opp kapital her i landet, sier Torkel Brekke, prosjektleder i Civita, til Vårt Land.

Brekke, som også er assisterende direktør og forskningsprofessor ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO), er bekymret for at denne gruppen henvises til et leiemarked med høye priser og ustabile boforhold.

Med støtte fra Finansmarkedsfondet har Brekke laget rapporten «Islamsk finans i Norge», utgitt av tankesmia Civita, som konkluderer med at islamske finansprodukter er etterspurt blant muslimer i Norge.

Finanstilsynet opplyser til Vårt Land at dagens lovverk må endres om utenlandske finansinstitusjoner skal få lov til å etablere seg i Norge og tilby islamske finanstjenester.

I en spørreundersøkelse i forbindelse med rapporten svarer ni av ti spurte muslimer at det er et problem at slike lån ikke tilbys i Norge, og åtte av ti sier at de er villige til å betale mer for rentefrie lån.

– Intervjuene viser at norske muslimer er en sammensatt gruppe. Mens mange er sekulære og bryr seg lite om renteforbud og andre religiøse reguleringer, er andre opptatt av å leve i samsvar med det de mener er Koranens påbud, sier Brekke.

Siste nytt i Nyheter

HEF frykter ikke vigselkonkurranse fra kommunene

Ny ekteskapslov gir kommunene ansvar for borgerlig vigsel fra nyttår. Seremonisjef i HEF tror ikke det vil påvirke antallet som velger Humanistisk vigsel.

– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vedtok fredag ettermiddag å videreføre arbeidet med konfirmasjonsbok. Dermed er Humanist Forlag sikret de neste fem årene.

 
Trond Enger ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Kommer fra stilling som generalsekretær i Venstre.

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.