– Religionsdialogen har vært motvekt til konfronterende identitetspolitikk

Leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Espen Lynne Amundsen, deler ut Dialogprisen 2014 til Oddbjørn Leirvik. FOTO: Arnfinn Pettersen

Samarbeidsrådets dialogpris til Oddbjørn Leirvik

– Religionsdialogen har vært motvekt til konfronterende identitetspolitikk

Religionsprofessor og teolog Oddbjørn Leirvik har stått i spissen for norsk religionsdialog i over 25 år. I går ble han hedret med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns Dialogpris 2014.

Teolog og religionsforsker Oddbjørn Leirvik mottok Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns dialogpris for 2014 under rådets årlige «gjestebud» i går.

– Bakgrunnen for en slik pris er at vi ønsker å sette pris på en person eller organisasjon som gjennom mange år har arbeidet for dialog mellom tros- og livssynssamfunn. Årets kandidat har vært en av disse som har gått i front, sa leder i Samarbeidsrådet, Espen Lynne Amundsen, i sin annonsering av prisen.

En enstemmig jury stod bak å gi prisen til Oddbjørn Leirvik, professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet i Oslo.

Leirvik har deltatt i og drevet med religions- og livssynsdialog i mer enn to tiår. Han har både vært deltaker i dialoger, bidratt til utvikling av begreper på dialogfeltet og utviklet dialogens politiske betydning. Det startet da han som ung sogneprest i Oslo inviterte muslimer til dialog på tidlig åttitall, seinere har han vært involvert i dialogsenteret Emmaus, samt dialogprosjektene på Nansenskolen og i kontaktgruppen mellom Den norske kirke og ulike trossamfunn.

– Leirvik sprer sine kunnskaper og erfaringer om dialog til teologistudenter, kirkefolk, minoriteter, myndigheter og befolkningen ellers, gjennom både kurs og dialog, deltagelse, en rekke egne bøker og artikler, debattinnlegg og egne nettsider. Og i god dialogisk ånd er han ikke redd for å si sin mening; det å synliggjøre uenigheter er en viktig del av dialogen.

– Å få denne prisen er overveldende og gjør meg veldig glad, sa Leirvik etter å ha mottatt prisdiplom og et kunstverk i form av en ugle, som skulle representerte prisvinnerens klokskap og sindighet.

– Religionsdialog er en svært sentral del av livet mitt, personlig de siste 25 åra, og også faglig. Jeg kjenner meg privilegert gjennom å ha det både som personlig engasjement og gjennom faglig fokus.

Leirvik så tilbake på de 25 årene han har vært aktiv innen dialogarbeidet.

– I dag vet vi at religionsdialog veldig ofte har politisk horisont – kanskje litt for mye. Jeg blir nostalgisk når jeg ser tilbake. De første dialogene var ikke politiske, men tok opp bønn, faste, kropp og spiritualitet, sa han.

Disse temaene er fortsatt til stede i den nyere dialogen mellom kristne og buddhister, mens dialogen mellom kristne og muslimer har blitt mer etisk og politisk.

– Med den politiske utviklingen siden 90-tallet har jeg kjent på at religionsdialogen har vært politisk orientert. Vi vet at det finnes sterke konfronterende krefter på begge sider, som spiller ut konfronterende identitetspolitikk. Jeg opplever at religionsdialogen har vært en motvekt til konfronterende identitetspolitikk – en tillitsvekkende motvekt. Jeg håper at jeg sammen med veldig mange av dere som sitter her har vært med på å yte motstand mot de konfronterende kreftene, slik at vi kan tørre og tro at flertallet i befolkningen faktisk ønsker dialog heller enn konfrontasjon, sa han.

– Samarbeidsrådet er det fremste uttrykket for den etablerte religionsdialog i Norge. Men vi har også de bilaterale dialogene mellom Den norske kirke og Islamsk råd, med buddhistene, med jødene – og faktisk seinere i denne måneden oppretter vi en kontaktgruppe mellom Den norske kirke og Human-Etisk Forbund!

Leirvik fortsatte med å spørre om religionsdialogen er i ferd med å bli FOR etablert?

– Det er veldig bra at den er blitt etablert, men vi trenger kanskje også litt mer frie initiativ. Kanskje litt mer aktivistpreget dialog? For eksempel mellom kristne og muslimer og andre på tvers av livssyn for likestilling mellom kjønnene. Eller kanskje noe helt annet, at kristne og humanetikere sammen utforsker hva åndelighet er for noe. Hvis det ikke er plass innenfor det etablerte, la oss ta nye initiativ og la hundre blomster blomstre!

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.