Andelen amerikanske ungdommer som sier at religion ikke er viktig for dem, har steget spesielt raskt de siste 10-15 årene.

Religion mister ungdommen i USA

Bred amerikansk forskning over et langt tidsspenn bekrefter trenden: Ungdom har knapt vært mindre religiøse enn nå. Forskerne gir individualisering og internett skylda.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2015 kl 08:39

Undersøkelsen Monitoring the Future er utført fra 1975 til 2014. Over 11 millioner mennesker har svart i løpet av årene. Forskerne har også noen tall helt fra 1966. Bildet som danner seg er ikke til å ta feil av. Ungdom mellom 13 og 18 år har aldri vært mindre religiøse enn nå.

Det er en forskergruppe ved San Diego State University som har analysert dataene fra Monitoring the Future. Artikkelen deres er publisert i tidsskriftet Plos One, og ble offentliggjort i mai. En av forskerne bak artikkelen, Jean M. Twenge, sier i en pressemelding at sammenligningen av samme aldersgruppe over lang tid viser at dette faktisk handler om en kulturell endring, og ikke kan bortforklares med at «de unge alltid har vært sånn».

Tallene viser at 75 prosent flere av de som var 17-18 år i 2014 svarte at religion «ikke er viktig i det hele tatt», enn hva samme aldersgruppe oppga på slutten av 70-tallet. Dobbelt så mange i aldersgruppa svarer i dag at de aldri oppsøker religiøse arrangement, sammenlignet med samme periode. Sammenlignet med tidlig på 80-tallet er det dobbelt så mange 17-18-åringer i 2010 som svarer at de ikke har noen religion.

Sammenlignet med 90-tallet, fant Jean M. Twenge &co tjue prosent færre som beskrev seg selv som «over gjennomsnittet spirituell». Dette antyder at den reduserte oppslutningen rundt tradisjonell religion ikke har blitt erstattet av mer nyreligiøs åndelighet, heter det i pressemeldingen fra forskerne.

– De som er født på 80- og 90-tallet er vesentlig mindre religiøse enn de som ble født på 40- og 50-tallet («boomers») og de som ble født på 60- og 70-tallet («GenX’ers»). Flere av dagens ungdommer forlater religion før de blir voksne, og stadig flere vokser opp uten religion, sier hun.

Mer individualisme

Til tross for at statistikken bare viser hvordan ting utvikler seg, og ikke kan si noe om årsakene til utviklingen, prøver forskerteamet fra San Diego State University også å forklare det som skjer.

Jean M. Twenge mener det handler om at individualismen står sterkere blant de unge i dag enn før. Hovedkraften bak ateismens appell til de unge, konstaterer hun, handler om at de er mer selvopptatte enn før. De lar seg i mindre grad lar seg styre av kollektivet. Twenge kaller ungdom født på 80- og 90-tallet for «rettighetsgenerasjonen», og beskriver dem som tolerante, selvsikre, åpne og ambisiøse, men også frakoblet, selvnytende, anspente og mindre tillitsfulle enn før. Hun har skrevet en bok om temaet, med tittelen «Generation Me».

– Individualismen setter selvet først. Det passer ikke så godt sammen med det å forplikte seg til institusjoner og andre mennesker, som organisert religion ofte handler om. Når individualismen blir stadig sterkere i USA, er det ikke urimelig å forvente at det går nedover med religion, sier hun.

Studien konstaterer også at ungdommer snur seg bort fra religion på grunn av at de i stigende grad mener at religiøse virkelighetsoppfatninger er i konflikt med vitenskapen.

– Det er mulig debattene om å undervise i kreasjonisme og «intelligent design» i skolene har drevet en del unge bort fra religion, heter det i studien.

Nedgangen for religion i USA har blitt dokumentert i mange andre studier også, som vi har skrevet om i Fritanke.no flere ganger.

Les hele artikkelen til Jean M. Twenge &co her.

Kan skyldes internett og færre religiøse familier

Allen Downey, som er professor i statistikk ved Olin College of Engineering, har forsket på andre faktorer som kan forklare at stadig flere oppgir å være uten religiøs tilknytning. Han finner blant annet en klar statistisk samvariasjon mellom veksten i bruken av internett fra rundt 1990, og nedgangen i religiøs tilknytning.

Når Downey går inn i tallene, finner han at veksten i internettbruk statistisk sett forklarer 25 prosent av frafallet i religion. Statistikken viser også at færre vokser opp i religiøse familier. Dette forklarer ytterligere 25 prosent, sier Downey. Økt utdanningsnivå i befolkningen forklarer fem prosent i tillegg. Andre forklarende faktorer har han ikke funnet. Det betyr at 45 prosent av veksten blant de ikke-religiøse forblir uforklart i Downeys statistiske analyse, leser vi i MIT Technology Review.

Nå innebærer selvsagt ikke statistisk korrelasjon at det er noen nødvendig årsakssammenheng, men Downey mener likevel det er rimelig å antyde at økning i nettbruk og nedgang i religiøs oppdragelse kan være årsak til nedgangen i religiøs tilknytning. Han har gått gjennom en del andre mulige årsaker til nedgangen i religion, uten å finne noen tilsvarende korrelasjon. Det gjelder for eksempel endringer i inntekt, sosioøkonomisk status eller bosted.

– Korrelasjon gir oss et hint om at det kan være en årsakssammenheng, spesielt hvis vi kan fjerne alternative forklaringer eller har grunner til å tro at de alternative forklaringene er mindre sannsynlige, sier han til MIT Technology Review.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon