Håper på bred debatt: Carolyn Midsem og Einar Morten Lassesen er fornøyde med å ha satt eutanasi på dagsorden.

Reiste debatten om den gode død

#Oslo fylkeslags forslag til vedtak om selvbestemt død falt, men Carolyn Midsem og Einar Morten Lassesen var fornøyde likevel: - Nå har vi fått satt s...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.06.2006 kl 12:17

Oslo fylkeslags forslag til vedtak om selvbestemt død falt, men Carolyn Midsem og Einar Morten Lassesen var fornøyde likevel: - Nå har vi fått satt saken på dagsorden i organisasjonen.

Tekst og foto: Kirsti Bergh

- Vi mener det er veldig viktig at organisasjonen avklarer en holdning om individets selvbestemmelsesrett før vi går inn i debatten om eutanasi. Det må klargjøres at selvbestemmelse er verdien og det humanistiske grunnlaget, sa Oslo--delegat Robert Rustad da han begrunnet forslaget om at Human-Etisk Forbund skulle ha indvidets selvbestemmelsesrett som grunnprinsipp for eutanasidebatten. Forslaget fikk ikke gehør, verken av hovedstyret i HEF eller landsmøtet.

Ønsket avklaring om verdier
Bakgrunnen for forslaget var at HEFs landsmøte i 2002 ba om en utredning om eutanasi-spørsmålet. I september 2004 la det såkalte eutanasiutvalget fram sin utredning.

Utvalget avga delt innstilling der flertallet gikk inn for at forbundet burde arbeide for straffefrihet for aktiv dødshjelp og assistert selvmord, mens et betydelig mindretall gikk imot det. Utredningen ble lagt fram for det daværende landsstyret uten at noe vedtak ble gjort, og siden har debatten i organisasjonen stoppet helt opp.

- Det er er nødvendig at landsmøtet kommer videre etter utvalget, sa Rustad. I forslaget argumenterte Oslo fylkeslag for at det humanistiske verdigrunnlaget for HEF innebærer et prinsipp om selvbestemmelsesrett for individet når det gjelder eget liv - og død. Til nå har samfunnets holdning til spørs-målet om liv og død vært basert på en religiøs grunnholdning, som blant annet har medført at selvmordsforsøk tidligere var en straffbar handling.

- Vi ber dere ikke om å ta stilling til eutanasi, understreket Oslo-delegat Carolyn Midsem. - Før det er mulig må det foreligge en grundig utredning og drøfting om regelverket. Dette ligger langt fram. Vi er foreløpig helt i starten av debatten, men det vi ønsker er at vi kommer i gang. I dag er eutanasi straffbart. Grunnen til at vi foreslår dette er at vi tror at de aller fleste er for selvbestemmelse, men med en hel rekke forbehold.

Midsem argumenterte for at det faktum at dette er en vanskelig debatt, ikke må føre til at den ikke tas.

- Mener vi at det er individet selv som skal bestemme, eller mener vi at livet er ukrenkelig og at det aldri er riktig å gi hjelp til å dø? Dette må vi avklare, sa hun og trakk en parallell til abortdebatten.

- Jeg tror vi er feige. Vi må ikke la kristenfolket bestemme språkbruken. Kvinnebevegelsen kjempet i sin tid ikke for «fosterdrap». De var på offensiven, satte dagsorden og vant kampen om definisjonsmakten. Vi har ikke lenger tid til å være feige i dette spørsmålet, hevdet hun.

Landsmøtet applauderte Midsems engasjerte innlegg, men det store flertallet syntes å oppfatte forslaget på sam--me måte som Hovedstyret, som mente dette ville være å konkludere før debatten hadde kommet i gang.

- Ja til debatten

- Eutanasi er gresk og betyr god død, og det er ingen imot, kommenterte Leonid Rødsten da han redegjorde for Hoved-styrets innstilling om å avvise forslaget.

- Vi avviser ikke å ta debatten, men vi minner om at utvalget anbefalte en lengre prosess. Oslo har debattert lenge, og det bør alle ta lærdom av, sa han og beklaget at prosessen på langt nær var kommet i gang i organisasjonen som helhet.

Landsmøtet sluttet seg til et forslag fra delegat Olav Monsson fra Buskerud fylkeslag. - Jeg foreslår at hovedstyret legger fram en plan og et program for diskusjon og debatt. Eutanasi er et veldig vanskelig og tungt begrep å forholde seg til. Eutanasi rører ved mye rart i oss som mennesker. Ved-tar vi dette, kan vi fort havne i diskusjoner om forholdene i Sveits, hvor full-stendig friske mennesker kan få hjelp til å dø, og jeg tviler på at det er det vi ønsker. Vi trenger tid til å debattere og la dette synke, sa Monsson.

- Realistisk utfall

Fri tanke snakket med Carolyn Midsem og Einar Morten Lassesen fra Oslo fylkeslag etter debatten. De var fornøyde med at saken nå var satt på dagsorden.

- Jeg synes forbundet har vært tregt. Utgangspunktet for debatten har ligget klart siden 2004. - Det ligger i dag en religiøs, klam hånd over debatten. Vi må tørre å kaste oss inn i den, påpeker Lassesen.

Debatten kommer for fullt om ikke lenge, uansett om HEF er forberedt, mener de.

- Jeg er fornøyd fordi jeg føler at vi har fått ryddet litt i debatt-tematikken. Vi må ikke si at det er så vanskelig. Vi må tørre å starte prosessen. .

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon