Regjeringen vurderer å fjerne kirkemonopolet på gravferd

Det er ikke riktig at ett trossamfunn skal ha ansvaret for en fellestjeneste på vegne av oss alle, mener Human-Etisk Forbund. Nå er saken opp til ny vurdering i departementet. FOTO: Wikimedia commons @ Halvard Hatlen

Regjeringen vurderer å fjerne kirkemonopolet på gravferd

Bør en fristilt religiøs organisasjon ha ansvaret for offentlige fellestjenester?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.10.2016 kl 07:53

Se bildet større

Kulturdepartementet varsler i Statsbudsjettet (s. 121) at de vil vurdere gravferdsordningen på nytt i forbindelse med den nye rammeloven for Den norske kirke og de andre tros- og livssynsamfunnene som de jobber med.

Faktaboks

VARSLER HELHETLIG LOV OG FINANSIERINGSREFORM

Departementet skriver i forslaget til statsbudsjett at de jobber med en ny helhetlig lov for tro og livssyn, «der lovreguleringen av Den norske kirke ses i sammenheng med lovreguleringen av andre tros- og livssynssamfunn».

Departementet slår også fast at den nye loven bør ha rammekarakter. Det betyr at mange av detaljreguleringene av Den norske kirke som ligger i dagens lovverk, kan bli avskaffet.

Departementet varsler videre at de vil se på finansieringsordningene for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, slik Stortinget har bedt dem om.

Ifølge Gravferdsloven har Den norske kirke ansvar for alle gravferder i Norge, uansett om den avdøde var medlem i kirken eller ikke. Det praktiske løses av de kommunale kirkelige fellesrådene.

Loven åpner for at Kirkelig fellesråd kan delegere dette ansvaret til kommunen, men dette er pr. i dag kun gjort i fem norske kommuner; Bærum, Modum, Sandefjord, Vennesla og Gjesdal. På noen få steder (Oslo, Skedsmo og Sandnes) gjør kommunen det praktiske arbeidet på oppdrag fra Kirkelig fellesråd. I de aller fleste andre kommuner er det fellesrådet som tar seg av det.

Gravferdstjenester er en fellestjeneste alle har bruk for, uavhengig av tros- og livssyn. Human-Etisk Forbund er derfor blant de som i alle år har protestert mot at Den norske kirke skal ha eneansvaret for dette. Forbundet mener ansvaret bør overføres til kommunene.

Dette var også det enstemmige rådet fra Stålsett-utvalget som la fram forslag til ny og helhetlig tros- og livssynspolitikk for Norge i januar 2013.

Regjeringen vurdere å overføre ansvaret til kommunene

Nå er Den norske kirke i ferd med å bli løsrevet fra staten. Fra og med nyttår er Den norske kirke en selvstendig enhet, organisatorisk sett på linje med andre tros- og livssynssamfunn.

At Den norske kirke endrer status fra å være en statlig enhet til å bli en selvstendig religiøs organisasjon, kaster et nytt lys over diskusjonen om hvem som bør ha ansvar for gravferdsforvaltningen. Det er ikke det samme å la en frittstående organisasjon få eneansvaret for en offentlig fellestjeneste, som å la en statlig enhet ta seg av det.

Departementet jobber med saken. I statsbudsjettet som ble lagt fram i forrige uke heter det på side 121 i Kulturdepartementets framlegg at «det vil være aktuelt å gjennomgå ansvarsfordelingen mellom kommunene og de kirkelige fellesrådene innen gravplassforvaltningen».

Mener fellestjenester bør være nøytrale

Det er Oslo kommune som mest tydelig har presset departementet for å få til en lovendring, slik at kommunene kan få ansvaret for fellestjenestene. I 2015 vedtok Oslo bystyre enstemmig at kommunene bør overta ansvaret for gravferdsforvaltning fra kirken.

Argumentet fra Oslo bystyre, Human-Etisk Forbund, Stålsett-utvalget og andre som ønsker kommunal gravferdsforvaltning, er at forvaltningen av offentlige fellestjenester må være livssynsnøytrale, noe som blir stadig viktigere jo mer livssynsmangfoldig samfunnet blir. Det er feil å la ett utvalgt trossamfunn ha eneretten på dette.

Siste nytt i Nyheter

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.

 
Forbrukerombudet varsler ny kontrollrunde overfor alternative behandlere

Har ikke lov til å hevde effekt. Mange følger ikke reglene.

Lege anmelder alternativ behandler for kvakksalveri

Behandlingen til den livstruende syke pasienten kostet 68.000 kroner, var finansiert med forbrukslån og ga store komplikasjoner.

Del 5: Svakt av alle partier når det gjelder norske verdier

Men Senterpartiet er virkelig i en klasse for seg selv.