Regjeringen viderefører null kontroll med alternativ praksis

Mange alternative behandlere lover mer enn de kan holde i markedsføring. Da kan det offentlige reagere. Men det er i praksis fritt fram for spekulative lovnader og påstander i behandlingssituasjonen, samt behandling av sykdommer som de alternative ikke har lov til å behandle.

Regjeringen viderefører null kontroll med alternativ praksis

Forbrukerombudet etterlyser kontroll av hva alternative behandlere driver med i praksis, men regjeringen sier nei.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.11.2014 kl 17:52

– Innen alternativ behandling kan nesten hvem som helst gjøre hva som helst, men ingen får lov til å si hva de gjør.

Det var forbrukerombud Gry Nergårds oppsummering av lovgivingen på området, etter en aksjon mot lovstridig alternativ markedsføring i vår, der en rekke grove tilfeller av lovstridig markedføring ble avdekket.

Men selv om det er strenge regler for hvordan alternativbehandlere får lov til å markedsføre seg, og en mulighet til å føre tilsyn, finnes det ingen tilsvarende mulighet til å føre tilsyn med praksis i alternativbransjen.

En ting er hva de sier i en annonse. Noe ganske annet er hva som skjer i en reell konsultasjon. Hva blir påstått der? Hva blir forsøkt behandlet? Det finnes strenge regler også her, men altså ingen mulighet til å føre offentlig tilsyn.

Ivaretar ikke forbrukerne godt nok

Det var derfor Forbrukerombudet i april sendte et brev til Helse- og omsorgdepartementet der de ba om at det opprettes en mulighet til å drive tilsyn også med den alternative praksisen.

– Det er et paradoks at det føres offentlig tilsyn på veldig mange samfunnsområder, mens alternative behandlere i prinsippet kan utøve sin virksomhet som de vil, så lenge de ikke bryter strafferettslige bestemmelser, skrev forbrukerombud Gry Nergård i et brev til helseminister Bent Høie (H) etter at sistnevnte tiltrådte i fjor høst.

Nergård mener regelverket om alternativ behandling ikke ivaretar forbrukernes interesser på en tilstrekkelig god måte. Hun er opptatt av at forbrukerne må få et sterkere vern.

«Vi har et nytt og moderne regelverk»

Fritanke.no skrev en sak om dette i april, og tok kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for å få en kommentar. Vil Forbrukerombudet få mulighet til å drive tilsyn med alternativ praksis eller ikke? Nå nylig, i slutten av oktober, fikk vi svar.

Kortversjonen er at regjeringen ikke ønsker å gjøre noe med saken. Regelverket er godt nok, mener de.

– Norge har et forholdsvis nytt og moderne regelverk på dette området. Regelverket avveier på den ene side pasienters rett til selvbestemmelse og valgfrihet og på den andre side ivaretakelse av pasienters krav på sikkerhet, skriver statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i en epost.

Regjeringen er redd for at et slikt tilsyn kan oppfattes som om det offentlige går god for de alternative behandlingsformene.

– Dokumentasjon av effekt av ulike behandlingsformer er dels fraværende og dels mangelfull og det finnes ingen allment aksepterte retningslinjer eller standarder for hva som er faglig forsvarlighet for ulike behandlingsformer. Etablering av et offentlig godkjennings- eller tilsynsorgan kan bli oppfattet som at det offentlige på faglig grunnlag godkjenner eller går god for forsvarligheten av ulike alternative behandlingsformer eller alternative utøvere, skriver hun.

Brein-Karlsen understreker at departementet som myndighet ikke kan godkjenne eller gå god for behandlingsmetoder uten å vite hva det er de godkjenner eller uten å vite om behandlingen har dokumentert effekt.

– Vi har stor forståelse for at folk som er i en vanskelig situasjon ønsker å prøve det de kan for å bli frisk. Men det er betenkelig dersom mennesker som er alvorlig syke og i en svært sårbar situasjon, blir utnyttet og villedet i behandlingstilbudet. Og det er ekstra alvorlig dersom dette fører til at de ikke får den medisinske behandlingen de faktisk trenger. Blant annet av disse grunner er det i lov og forskrift fastsatt strenge regler for markedsføring av alternativ behandling, skriver Brein-Karlsen i eposten.

– Forbrukerombud Gry Nergård synes det er et problem at "innen alternativ behandling kan i dag nesten hvem som helst gjøre hva som helst, men ingen får si hva de gjør." Er dere enig med Nergård i at dette er et misforhold?

– Vi syns det er positivt at Forbrukerombudet har gjennomgått markedsføringen av alternativ behandling, og det er alvorlig at det avdekkes at reglene brytes. Forbrukerombudet har mulighet til å sanksjonere ved brudd på markedsføringsreglene blant annet i form av påbud om å endre markedsføringen eller å gi tvangsmulkt. Også Helsetilsynet kan sanksjonere overfor helsepersonell som markedsfører eller utøver alternativ behandling i strid med regelverket, heter det i det skriftlige svaret fra departementet.

Holder ikke bare å stoppe markedsføring

Forbrukerombud Gry Nergård er ikke overrasket over det negative svaret fra departementet. Hun synes det er synd at regjeringen ikke engang vil evaluere det regelverket vi har.

– Regelverket er ikke lenger så nytt, og både store deler av bransjen selv og tilsynsmyndigheter har uttrykt ønske og behov for å gå gjennom regelverket for å se etter forbedringsmuligheter, skriver Nergård i en kommentar til svaret fra departementet.

Hun understreker at det ikke er tilstrekkelig bare å gripe inn mot markedsføringen, hvis man vil forhindre at sårbare forbrukere eventuelt blir utnyttet og villedet.

– Virksomheten kan fortsette behandlingen som før, også etter at vi har stoppet markedsføringen. Og der kan hvem som helst som kan drive på med hva som helst, understreker Nergård.

Se bildet større

Statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, Cecilie Brein-Karlsen (Frp), ser ikke noe behov for føre tilsyn med praksisen til alternative behandlere. FOTO: Bjørn Stuedal

Se bildet større

Forbrukerombud Gry Nergård understreker at man også føre tilsyn med praksis i alternativbransjen, hvis man vil forhindre at forbrukere blir utnyttet og villedet. Det holder ikke bare å gripe inn mot markedsføring. FOTO: Forbrukerombudet

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!