- Regjeringen i Nepal er demokratisk valgt

Babu Gogineni fra IHEU synes Kristin Mile fra HEF trekker en forhastet slutning når hun kaller uttalelsene fra Nepals visestatsminister "hårreisende sett med norske øyne".

- Regjeringen i Nepal er demokratisk valgt

#Babu Gogineni fra IHEU mener Nepal er på riktig spor, og synes Kristin Mile trekker en forhastet slutning i sin kritikk av uttalelsene til Nepals vis...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.09.2008 kl 10:11

Se bildet større

- Konsekvensen av IHEUs dialog med Nepal er at organisasjonen nå blir lyttet til og kan påvirke situasjonen i Nepal i en humanistisk retning, sier Babu Gogineni.

Faktaboks

En ateistisk stat i Nepal vil være like hårreisende som en kristen stat i Norge, men ikke mer.

IHEUs internasjonale direktør Babu Gogineni

Babu Gogineni fra IHEU mener Nepal er på riktig spor, og synes Kristin Mile trekker en forhastet slutning i sin kritikk av uttalelsene til Nepals visestatsminister.

Tekst: Even Gran
Publisert: 4.9.2008

Den internasjonale humanistunionen IHEU har innledet en dialog med Nepals nye regjering for å bistå dem i arbeidet med en ny sekulær grunnlov for landet.

I en melding på IHEUs nettsider kommer den nepalesiske visestatsministeren Baburam Bhattarai, i samtale med IHEUs internasjonale direktør Babu Gogineni, med uttalelser som HEFs generalsekretær Kristin Mile kaller "hårreisende sett med norske øyne".

Det er spesielt kombinasjonen mellom hans erklærte status som maoist og marxist, ønsket om en "kulturrevolusjon" og de fiendtlige uttalelsene om religion, som for Mile og andre bringer tankene over på den blodige undertrykkelsen av religiøse i Sovjetunionen og i Kina under Mao.

Det kommer ikke fram av IHEUs nettmelding at humanistorganisasjonen har noen kritiske holdninger til utsagnene fra ministeren. Mile tar det likevel for gitt at IHEU vil protestere på eventuelle menneskerettighetsbrudd fra den nepalesiske regjeringens side.

En forhastet slutning fra Mile
IHEUs internasjonale direktør Babu Gogineni synes Mile trekker en forhastet slutning når hun kaller ministerens uttalelser "hårreisende".

- Dette er en valgt regjering, ikke et diktatur eller et despotisk regime som Sovjetunionen eller Kina under Mao. Derfor er det ingen grunn til å slå alarm ennå, sier han.

Gogineni berømmer Nepals ønske om å forby diskriminering på grunn av kaste, samt bekjempe overtro og undertrykkende religiøs praksis i landet.

- Utviklingen i Nepal fortjener vår støtte. Regjeringens tiltak for å bekjempe religiøst begrunnet undertrykkelse bør ikke betraktes som antireligiøst, men som et tiltak for å fremme menneskerettigheter, sier han.

Ikke fornøyd med alt

Gogineni understreker at han likevel ikke føler seg komfortabel med alle uttalelsene fra ministeren.

- Det største problemet er at han forstår sekularisme som å "spre ateistiske verdier" gjennom statlig makt. Jeg mener sekularisme bare handler om statens nøytralitet. Det er ikke statens oppgave å spre ateisme, fastslår Gogineni.

Gogineni trekker også fram en uttalelse fra ministeren som tyder på at han ennå ikke helt har skjønt at han sitter med makten.

- Bhattarai sier at hvis det blir noen motstand mot det den nye regjeringen har tenkt å innføre (motarbeide føydalisme, støtte undertrykkede nasjonaliteter og styrke kvinners stilling mm.) så "vil folk ta makta i egne hender". Utfallet av det er borgerkrig. Det er ikke bra å si slike ting når man plutselig har fått mye makt. Kanskje det tar litt tid for dem å skjønne at de sitter med makten nå, og ikke lenger er i opposisjon, sier Gogineni.

Han synes imidlertid ikke det er grunn til å rope høyere om uttalelsene fra den ferske nepalesiske ministeren enn man bør gjøre når det gjelder tilstanden i Vest-Europa og Skandinavia.

- De fleste vest-europeiske og skandinaviske land holder seg med statskirker, og det er få tegn til at disse skal forsvinne. En ateistisk stat i Nepal vil være like hårreisende som en kristen stat i Norge, men ikke mer, slår han fast.

Opprørt over at det såes tvil

Gogineni er oppgitt over at det stilles spørsmål ved hvorvidt IHEU vil gripe inn overfor menneskerettighetsbrudd.

- Hvorfor denne opprørende tvilen? Hvorfor stilles dette spørsmålet til en som i mange år har vært internasjonal rådgiver for Oslokoalisjonen for religionsfrihet, undrer han.

Han synes de i Norge som har reagert på utsagnene fra ministeren, burde ta en ekstra titt på hva han faktisk sier.

- Bhattarai sier faktisk at holdningene til de religiøse må taes med i betraktningen. Tyder dette på et ønske om å innføre et undertrykkende regime? Jeg synes det er alt for tidlig å slå alarm utelukkende på grunnlag av at noen marxister har krenket menneskerettighetene til troende i Europa tidligere, sier Gogineni.

Han håper IHEU kan fortsette dialogen med Nepal, i samarbeid med den nasjonale nepalesiske humanistorganisasjonen SOCH-Nepal, for derigjennom å bidra til å dreie utviklingen i landet i en humanistisk retning, og da selvsagt med full støtte til og forsvar for religionsfriheten.

Les også:

Siste nytt i Nyheter

Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3

Vil du påvirke den nye loven om tros- og livssynssamfunn? Fyll ut et spørreskjema.

Tidligere medarbeider hardt ut mot Rasjonalitet

– De har gravd seg ned til halsen i hyllesten de får fra de verste folka på internett, sier Jan Schjetne. Han får støtte av Gunnar Tjomlid. Morten Guldberg fra Rasjonalitet stiller seg uforstående til kritikken.

Staten taper over 180 millioner hvert år på at alternativbransjen ikke betaler moms

Vi har regnet ut hvor mye alternativbransjens momsunntak er verdt.

 
Ville du ha gitt lommeboka di til denne mannen?

I helga arrangeres det et stort gratis kristent stevne i Oslo Spektrum med en kontroversiell predikant. Levi Fragell oppfordrer alle anstendige kristne til å holde seg unna.

Ledende humanist måtte slå opp med ateistbevegelsen

Chris Stedman har gitt opp å nyansere bildet av ateister. Han mener ateistbevegelsen består av folk som i alt for stor grad gjør hva de kan for å bekrefte fordommene mot dem.

Krf-forslag om gudstjenestetvang trolig ok

Den nye diskrimineringsloven beskytter ikke lenger tros- og livssynsorganisasjoner mot diskriminering. Dermed kan trolig Den norske kirke lovlig gis enerett til å pålegge skolene å møte opp på gudstjeneste.