Ny undersøkelse hevder at når ytringsfrihet veies opp mot hensynet til vern av utvalgte grupper vektlegger befolkningen vern framfor ytringsfriheten. Men det handler ikke om ytringsfrihet i juridisk forstand. Foto: © txakel

– Rapporten blander jus og moral

Fritt Ord-støttet forskningsprosjekt har minimal verdi som mål på ytringsfrihetens status, mener seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.09.2014 kl 10:09

Onsdag ble rapporten: Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen presentert hos Fritt Ord. Den er et resultat av forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge, som er et samarbeide mellom Institutt for samfunnsforskning (IFS) og Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo, Fafo, TNS Gallup, jurist Jon Wessel-Aas, med prosjektstøtte fra Fritt Ord.

Undersøkelsen er en todelt monitorundersøkelse der de både har hatt et etnisk norsk og et ikke-vestlig utvalg.

I rapporten kommer det blant annet frem:

  • Når ytringsfrihet veies opp mot hensynet til vern av utvalgte grupper (som barn og unge, de som utsettes for rasisme eller de som tilhører en bestemt religion), vektlegger befolkningen vern framfor ytringsfriheten.
  • Menn og personer under førti år vektlegger gjennomgående ytringsfriheten mer enn andre hensyn
  • Det er stort sammenfall mellom holdninger i befolkningsundersøkelsen og i minoritetsundersøkelsen.

Ytringskultur – ikke ytringsfrihet

Seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund var til stede da funnene ble presentert. Han stiller seg meget skeptisk til en undersøkelse som etter hans syn blander jus og moral, og at det ikke finnes grunnlag for å hevde at folk vektlegger vern fremfor ytringsfrihet.

– Dette fremstår ikke som en rapport om ytringsfrihet. Det de snakker om er ytringskultur i bred forstand, i form av hva det er akseptabelt å snakke om rundt middagsbordet, blant kollegaer osv. Men det er et annet spørsmål. Det handler om den allmenne kulturen for meningsutvekslinger i samfunnet, sier Pettersen.

Han understreker at han snakker på bakgrunn av det som ble presentert på seminaret og i en artikkel i Aftenposten, og ikke selve rapporten.

– En del av det de legger frem er for så vidt interessant, men det handler om ikke ytringsfrihet i juridisk forstand. Jeg er åpen for at det er andre måter å definere ytringsfrihet på, men skal man fravike en juridisk forståelse, bør det gjøres svært tydelig.

Ulne formuleringer

I tillegg til uklarheten rundt selve ytringsfrihetsbegrepet oppfatter han spørsmålsformuleringene som ulne og svært åpne for tolkninger både av respondenter og forskere i etterkant.

Det han derimot synes er av verdi i undersøkelsen er hva den sier om aksept for ulike ytringer i samfunnet, og hvordan dette fordeler på seg på kjønn. Samtidig peker han på hvordan det stereotypt kan leses som kvinner er mer beskyttende enn menn, sett opp mot spørsmålsstillingen.

– Det virker som problemstillingene gjennomgående er formulert som ytringsfriheten satt opp mot det å være snill mot noen. De er gjennomgående stilt i sjangeren: «Vil du ha ytringsfrihet eller vil du at lille Petter ikke skal bli mobbet?», «Vil du ha ytringsfrihet eller vil du ha rasisme i samfunnet?»…

En av få ting som forbauset ham med funnene var hvor liten forskjell det var mellom holdningene til etniske nordmenn og ikke-vestlige innvandrer. Men han tror det kan skyldes en svarprosent på 15 prosent og et utvalg hvor det er overrepresentasjon av informanter med røtter i tidligere Øst-Europa. En skjevhet forskerne også var åpne om.

Ingen juridisk definisjon

Etter presentasjonen mener han at den viktigste lærdommen er at den viser behovet for en undersøkelse som ser på befolkningens faktiske forhold til ytringsfriheten. Forstått som hvor grensene går for hva som juridisk kan sies.

Forskningsleder Bernard Enjolras ved ISF er ikke enig i at undersøkelsen blander jus og moral. Først og fremst fordi han mener det er moralen, forstått som verdier, normer og holdninger de har vektlagt. Samtidig hevder han at jus kan forstås som moral satt i system og at «undersøkelsen gjør det mulig å måle i hvilken grad jusen (når det gjelder ytringsfrihet) får støtte i befolkning enten ved at opinionen er samstemt med lovgivning og trekker de sammen grensene for ytringsfrihet som loven, eller ved at den avviker.

Han påpeker videre at det ikke er hvordan ytringsfrihet er regulert etter loven de har undersøkt.

– Rapporten fokuserer på befolkningens holdninger og erfaringer og ikke om hvordan folk forstår eller har kunnskap om lovgivning relativt til ytringsfrihet (og dens regulering). Vi undersøker befolkningens verdier, normer, sosiale praksiser og erfaringer – ikke hvordan ytringsfriheten er regulert, sier Enjorals.

Han forklarer ellers at undersøkelsen har fulgt denne definisjonen av ytringsfrihet:

«Begrepet «ytring» forstås i denne sammenhengen som en handling som sikter mot å formidle en idé eller holdning gjennom kommunikasjonsmidler som kan være verbale eller ikke-verbale, muntlige eller skriftlige, publiserte eller upubliserte. Med begrepet «ytringsfrihet» menes et bredt spektrum av prinsipper som garanterer frihet til å tro, til å utrykke seg og til å publisere.»

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon