Rådmannen vil ha kirkekutt, Ap sier nei

Gruppeleder for Arbeiderpartiet i Drammen bystyre, Masud Gharahkhani, tror ikke Ap vil stemme for kutt til Den norske kirke i Drammen, men han er usikker på hva Høyre vil gjøre med sitt rene flertall. FOTO: Arbeiderpartiet

Drammen:

Rådmannen vil ha kirkekutt, Ap sier nei

Rådmannen i Drammen anbefaler kutt i kirkebevilgningene. Det skal frigjøre penger til et kulturløft. Ap sier nei. Høyre, med sitt rene flertall, har det avgjørende ordet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.11.2013 kl 15:49

I går ble budsjettforslaget til Drammen kommune for 2014 og perioden fram til 2017 lagt fram. Rådmannen ønsker å kutte rundt 10 prosent av kirkebevilgningene i fireårsperioden.

Netto vil Drammen spare opp mot 2,2 millioner kulturkroner årlig på dette grepet. Det starter med 883.000 kroner spart i 2014 og ender opp med 2,2 millioner spart i 2017.

Rådmannen foreslår at de innsparte pengene brukes til et lokalt kulturløft, blant annet til Brageteateret, biblioteket, kulturskolen, frivillighet samt barne- og ungdomsarbeid.

– I 2014 har vi råd til det. De langsiktige konsekvensene får vi se på etterhvert.

Ap vil ikke kutte på kirke

Gruppeleder for Arbeiderpartiet i Drammen bystyre, Masud Gharahkhani, tror ikke Ap kommer til å stemme for kutt til Den norske kirke.

– Vi er ikke helt i mål med dette, men jeg tror ikke vi kommer til å stemme for kutt i bevilgningene til kirken nå i 2014 i hvert fall, sier Gharahkhani til Fritanke.no.

– Har Drammen råd til å opprettholde bevilgningene til kirken etterhvert som de får stadig færre medlemmer, mens de andre får flere?

– I 2014 har vi i hvert fall råd til det. De langsiktige konsekvensene får vi se på etterhvert, sier han.

Vil ikke sette kultur opp mot kultur

Gharahkhani reagerer på rådmannens skille mellom tro og livssyn på den ene siden, og kultur på den andre. Han synes dette blir som å sette kultur opp mot kultur.

– Den norske kirke gjør veldig mye bra og arrangerer kulturtilbud som alle kan delta på. De har barnekor, adventsuke, trim for eldre med mer. Andre trossamfunn gjør lignende ting. Det tyrkiske trossamfunnet i Drammen arrangerer for eksempel tyrkisk kulturuke. Alt dette er verdifulle kulturarrangement som er åpne for alle. Å bruke penger på tros- og livssyn er altså det samme som å satse på kultur. Derfor blir det feil av rådmannen å sette tro og livssyn opp mot et «kulturløft». Dette er to sider av samme sak, sier han.

Gharahkhani synes måten saken har blitt lagt fram på av administrasjonen har vært lite respektfull overfor kirken.

Ap-lederen trekker også fram et «gjestebud» som kirken inviterer alle tros- og livssynssamfunn til en gang i året, der målet er å fremme religions- og livssynsdialog.

– Dette er svært viktig arbeid, og vi risikerer at dette rammes hvis kirken får kutt i bevilgningene, sier Gharahkhani.

– Ser du behovet for at kommunens også bør ha et livssynsnøytralt kulturtilbud, og ikke bare ting som er knyttet til spesifikke tros- og livssynssamfunn?

– Ja det ser jeg, men samtidig tenker jeg at vi som flerkulturell kommune må respektere tros- og livssynssamfunn, og ikke bygge vanntette skott mellom oss. Vi ser at det er mange som driver innenfor sine egne miljøer. Vi ønsker også å satse mer på frivillighet. Da blir det feil å kutte til kirke, tro og livssyn, sier han.

Gharahkhani legger til at det eneste partiet som ennå ikke har uttalt seg i saken er Høyre, som har rent flertall i byen (25 fra Høyre mot 24 fordelt på alle de andre).

– Det betyr kanskje at de har tenkt å kutte til kirken? undrer Ap-lederen.

[img15221F]

Høyre-ordfører: – Dette må vi tenke nøye gjennom

Ordfører i Drammen kommune, Tore Opdal Hansen (H), vil ikke overfor Fritanke.no antyde hvordan dette kommer til å gå, men han avviser ikke at kirken kan komme til å få opprettholdt bevilgningene sine.

Ordføreren er ikke enig når vi spør om situasjonen i Drammen kan føre til en «ukontrollert utgiftsvekst» til tro og livssyn.

– Det er ingenting ukontrollert med den politiske budsjettbehandlingen vår. Vi greier å leve med utgiftsøkningen hvis kirken får opprettholdt bevilgningen. Samtidig må vi foreta bevisste valg. Ut over det kan jeg ikke si noe om hvordan det går, sier Høyre-ordføreren.

Han synes ikke det er riktig å si at kirken «tar fra de andre». Det er mer riktig å si at de andre får mer hvis kirken får mer. Opdal Hansen er imidlertid glad for at rådmannen har valgt å synliggjøre de økonomiske utfordringene kommunen står overfor på området.

– Drammen har 25 prosent innbyggere med røtter fra andre land. Det setter oss i en spesiell situasjon. Derfor bør vi tenke nøye gjennom hva vi gjør, sier ordføreren.

Nødvendig å kutte

Årsaken til at rådmannen i Drammen kommune anbefaler kutt til kirken, er at kirken stadig får færre medlemmer. Dermed blir det færre kirkemedlemmer å dele kirkebevilgningen på, noe som øker prisen pr. hode. Og når loven gir tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken krav på samme sum pr. medlem som kirken får pr. medlem, og disse andre attpåtil får stadig flere medlemmer, så fører det til økende utgifter.

I Drammen må disse utgiftene tas fra det øvrige kulturfeltet, fortalte kommunaldirektør Kari Høyer til Fritanke.no den 22. oktober.

De andre alternativene politikerne bes om å ta stilling til i budstjettbehandlingen som skal være den 17. desember, er å opprettholde bevilgningene til tros- og livssyn totalt på samme nivå som i 2012. Det vil føre til kutt i kirken, og mer til de andre.

Det siste alternativet rådmannen skisserer er å opprettholde bevilgningen til Den norske kirke. Det vil innebære en utgiftsøkning til tros- og livssyn på opp mot 1,8 millioner årlig fram mot 2017. Dette er penger som da må tas fra potten til det øvrige kulturfeltet.

– Vi frata oss en «himmel over tilværelsen»

Den norske kirke i Drammen har reagert svært negativt på varslene om kutt.

– Vi er både forbauset og forskrekket over at kommunens administrasjon setter kirkens virksomhet opp mot en satsing på kultur. Dette er meningsløst. Kirken er en kulturinstitusjon. Administrasjonens forslag vitner om mangel på forståelse for kirkens betydning som levende identitets- og kulturbærer. Kirkene står der, godt synlige i bybildet, skriver nestleder i Drammen kirkelige fellesråd, Dagfinn Hodt, i et innlegg i Dagsavisen Fremtiden.

Han varsler at Drammen kirkelige fellesråd vil yte motstand mot en tenkning som fratar så vel majoritet som minoriteter en «himmel over tilværelsen».

HEF: – Dagens modell er utdatert

Human-Etisk Forbund mener det er på tide med en helt ny modell for støtte til tros- og livssynssamfunn.

– Politikerne må etterhvert ta inn over seg at bevilgningene til Den norske kirke er nødt til å justeres i tråd med antall medlemmer. Dagens tildelingsmodell er utformet i et samfunn der statskirken var nærmest enerådende, sier generalsekretær Kristin Mile.

Tall på utgifter til tro og livssyn på nasjonalt nivå viser at den samme utgiftsøkningen man ser i Drammen også viser seg på nasjonalt nivå.

Se bildet større

Se hele budsjettframlegget til rådmannen i Drammen.

Se bildet større

Ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen (H), sier at kommunen har råd til å la kirken slippe kutt, men er ellers taus om hva Høyre, som har rent flertall i kommunen, kommer til å bestemme seg for. FOTO: Drammen kommune

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!