Rådmann overprøver rektor - gjeninnfører kirkegang i skoletida

Rektors myndighet ble overprøvd av rådmannen, som instruerte henne i å gjeninnføre gudstjenester og kirkevandringer i skolens regi. Foto: Vestgård skole

Rådmann overprøver rektor - gjeninnfører kirkegang i skoletida

#I 2005 bestemte rektor ved Vestgård skole i Østfold at skolen skulle slutte med skolegudstjenester, påske- og pinsevandring. Etter press fra prest og...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.09.2006 kl 22:42

Se bildet større

Hvis elevene ved Vestgård skal gå "sammen" i framtida, bør turen helst legges innom kirken.

Se bildet større

Rådmann Kjell Eivind Solberg i Skiptvet kommune lot flertallet av foreldrene få viljen sin, og gjeninnførte kirkelige arrangementer på Vestgård skole.

Se bildet større

Sogneprest i Skiptvet, Berit Øksnes Gjerløw er ikke et ukjent navn. Hun var statssekretær under Valgjerd Svarstad Haugland (KrF) i den siste Bondevik-regjeringen. Foto: Odin

I 2005 bestemte rektor ved Vestgård skole i Østfold at skolen skulle slutte med skolegudstjenester, påske- og pinsevandring. Etter press fra prest og foreldre ble førstnevnte gjeninnført. Og nå har rådmannen i Skiptvet kommune gitt skolen beskjed om å gjeninnføre også de to siste religiøse tiltakene.

Tekst: Even Gran
Publisert 27.9.2006

- Jeg vet ikke om rådmannen har myndighet til å instruere meg på denne måten, men det er jeg i ferd med å finne ut, sier rektor ved Vestgård skole, Reidun Westgaard. Hun har vært i kontakt med Utdanningsforbundet, uten at de kunne gi noe klart svar på hvor vidt en rektors myndighet strekker seg. Fylkesmannen i Østfold jobber også med å avklare dette. Men noe klart svar finnes altså ikke ennå.

Inntil videre har rektor Westgaard derfor bestemt seg for å gjøre som rådmannen sier.

Westgaard er opptatt av at det skolen foretar seg alltid må kunne legitimeres i læreplanverket.

- Når det gjelder julegudstjeneste, er det mulig å legitimere dette innenfor den generelle delen av planverket som knytter seg til tradisjoner og lignende. Derfor bestemte jeg selv å gjeninnføre dette etter press fra den lokale presten og representanter fra foreldrene. Men når det gjelder påske- og pinsevandringen, som ikke har den samme tradisjonen, blir det vanskelig å se dette som noe annet enn et rent pedagogisk tilbud. Tiltaket må derfor rettferdiggjøres innenfor rammene av KRL-faget. Og her har jeg vurdert det slik at påske- og pinsevandring er kristen forkynnelse i strid med læreplanen i KRL, forteller Westgaard.

- Hvis denne tolkningen er riktig, har rådmannen i Skiptvet overprøvd en rektor når det gjelder det faglige, pedagogiske innholdet i skolen, slår hun fast, og legger til at hun er usikker på om rådmannen har myndighet til å gjøre nettopp dette.

Westgaard vil ikke kommentere ytterligere hva hun mener om dette før hun får en formell avklaring på om rådmannen har myndighet til å overprøve en rektor på en slik måte.

Vil sikre "fornøyde brukere"

- Årsaken til at jeg grep inn overfor skolen er at jeg fikk signaler om at over halvparten av foreldrene på Vestgård skole var negative til at rektor hadde fjernet påske- og pinsevandringene.

Dette sier rådmann i Skiptvet kommune, Kjell Eivind Solberg. Han forteller at kommunen har en plan som heter "Balansert målstyring". Viktige mål i denne planen er at kommunen har fornøyde brukere og at det praktiseres høy grad av brukermedvirkning.

- Det var på grunn av dette jeg ba rektor om å gjeninnføre påske- og pinsevandringene, forteller han. Solberg kunne ikke leve med en situasjon der en så stor andel av foreldrene var misfornøyd med noe skolen, og dermed kommunen, gjorde. Det ville ha vært i strid med planen om "balansert målstyring", sier han.

Rådmannen vil ikke kommentere spørsmål fra Fritanke.no om en rådmann har myndighet til å gripe inn på denne måten.

- Men jeg vil gjerne få med det var rektor Westgaard som sa at hun ville gjeninnføre påske- og pinsevandinger hvis hun fikk instruks fra meg. Og det fikk hun, legger rådmannen til.

Solberg poengterer også at disse vandringene kun skjer én gang mens elevene går på barneskolen.

- Dette er ikke noe som skjer hvert år. I tillegg skal ikke vandringene inneholde noe forkynnelse, poengterer han.

Kirkevandinger med salmesang

Til tross for rådmannens forsikringer om at kirkevandingene "ikke er forkynnende", skrev sogneprest i Skiptvet, Berit Øksnes Gjerløw, følgende om påske- og pinsevandringene i spalten "Prestens side" i det lokale menighetsbladet i august.

"Til slutt på denne vandringen (har elevene) sunget salmer knyttet til høytiden i kirken med vår organist Valerij Rubacha ved orglet."

Kirkevandingen består ellers i at "barn besøker ulike poster på kirkeområdet som forteller om innholdet i høytidene påske og pinse" leser vi i Gjerløws innlegg. Hun argumenterer videre for at det er et brudd med læreplanverkets kristne intensjon å slutte med skolegudstjenester, påske- og pinsevandinger.

- Menigheten mener at vi tilbyr gode opplevelser for barna innenfor gjeldende regelverk. Vi har hele tiden vært fokusert på å utvikle tilbudet sammen med skolene og skolenes ledelse. Men skolen takker altså nei. Det er all grunn til at alle som er engasjert i barn og unges oppvekst er klar over hvilke valg som nå blir gjort av skolen i vårt nærmiljø, skriver sognepresten på "Prestens side" i menighetsbladet.

- Trist med uklart læreplanverk
Human-Etisk Forbund har allerede engasjert seg i saken. Leder av Indre Østfold lokallag, Lars Sæther, synes det er trist at læreplanverket er så uklart at det tilsynelatende kan brukes til å støtte ethvert synspunkt i denne saken.

- Det kan ikke være lett å være lærer med et så uklart planverk, sier han.

- Hva synes du om rådmannens overstyring i saken?

- Den er nok dessverre i tråd med folkemeningen her, men jeg synes det er synd at det på denne måten gis signaler fra rådmannen om at faglige, prinsipielle vurderinger, som skolen har gjort i dette tilfellet, blir satt til side straks de kommer i strid med folkemeningen, sier lokallagsleder Sæther.

Siste nytt i Nyheter

Minst 110 millioner mer til tro og livssyn utenfor Den norske kirke i 2017

Kraftig økning fra 2016 til 2017. I tillegg kommer minst fire milliarder til Den norske kirke.

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

 
Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Annonse
Annonse
Annonse