Da samtalepartnere i norske sykehus, fengsler og i militæret møttes til konferanse i oktober i fjor, var tittelen «Chaplaincy på norsk». FOTO: Human-Etisk Forbund

Råder humanister til å droppe ordet «chaplain»

Et overveldende flertall forbinder dette med kristendom, viser en ny britisk undersøkelse.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.08.2017 kl 16:20

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

83 prosent forbinder ordet "chaplain" med kristendom. Se hele undersøkelsen.

I sykehus, fengsler og i militæret i mange land er har det tradisjonelt vært vanlig å ansette prester for å støtte mennesker i en vanskelig livssituasjon og som er under mye stress. «Sjelesorg» har det tradisjonelt blitt kalt på norsk.

De siste tiårene har det blitt stadig mer vanlig å supplere prestene med «sjelesørgere» fra andre religioner og livssyn også. I Storbritannia og USA har det vært vanlig å kalle disse «humanist chaplains», eller «humanistiske kapellaner», som vi kanskje kan kalle det på norsk. I Norge har Forsvaret nylig ansatt en «feltlivssynshumanist» og en «feltimam».

På mandag offentliggjorde Humanists UK (tidligere British Humanist Association) en undersøkelse som antyder at man kanskje burde gå bort fra ordet «chaplain» i disse sammenhengene, hvis man er ikke-kristen. Meningsmålingsinstituttet Yougov finner nemlig at hele 83 prosent av de spurte oppfatter en «chaplain» som kristen.

– Resultatene støtter de som mener at «chaplain» ikke er et godt ord å bruke på en ikke-religiøs samtalepartner, konkluderer det nettbaserte meningsmålingsinstituttet.

Kristne mest interessert i kristen tjeneste

Undersøkelsen viser også at de færreste har prøvd eller er interessert i samtaletjenester av den typen som i dag tilbys i Storbritannia.

Det er også verdt å merke seg at kristne personer markerer seg som både mer interessert i, og mer hyppige brukere av slike tjenester, som altså tradisjonelt har vært kristen. Yougov finner videre sterk støtte blant alle spurte, også de kristne, for at slike samtaletjenester bør utvides også med ikke-religiøse samtalepartnere.

Humanists UK lanserer ny samtaletjeneste

Undersøkelsen er bestilt i forbindelse med at Humanists UK på mandag lanserte sitt eget samtaleprosjekt «The Non-Religious Pastoral Support Network».

De mener det er stort behov for en ikke-religiøs samtaletjeneste, og støtter seg selvsagt til den ferske undersøkelsen som underbygger dette, men også til en undersøkelse som ble offentliggjort i sommer som viste at 53 prosent, altså et flertall, av den britiske befolkningen betegner seg som «ikke-religiøse».

Se bildet større

I sommer kom det en undersøkelse som viser at over halvparten av britene betegner seg som ikke-religiøse. Da burde det også være rom for ikke-religiøse samtalepartnere i offentlige institusjoner, mener Humanists UK.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse