Levi Fragell vil ikke anbefale folk å reise til Sveits for å få hjelp til å dø. Foto: Istockphoto.com

Levi Fragell:

– Problematisk å reise til Sveits for å dø

En BBC-dokumentar som følger en mann til assistert selvmord i Sveits har vakt oppsikt i Storbritannia. Levi Fragell vil ikke anbefale nordmenn å gjøre det samme.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.06.2011 kl 14:35

På mandag sendte BBC en dokumentar om aktiv dødshjelp. I filmen følger vi den 71-år gamle Peter Smedley fra han bestemmer seg for å reise, til han trekker sitt siste pust på eutanasiklinikken Dignitas i Sveits. Med seg på reisen hadde han kona Christine Smedley samt forfatter Terry Pratchett. Dokumentaren har skapt debatt om eutanasi i Storbritannia.

I Sveits kan man utføre aktiv dødshjelp uten å bli straffet. Mange ikke-sveitsere benytter seg av tilbudet. Dignitas har ifølge The Guardian nesten 6000 medlemmer fra 53 ulike land. I perioden 1998 - 2009 valgte 1041 å ende sitt liv ved klinikken.

Norge hadde sju Dignitas-medlemmer pr. 2009, men ingen nordmenn har så langt endt sitt liv der, ifølge statistikken. To dansker og 13 svensker har dødd der,

– Ikke å anbefale

Eutanasiforkjemper og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, er ikke blant de sju norske Dignitas-medlemmene. Har er imidlertid ikke fremmed for å melde seg inn.

– Hvis jeg får en diagnose med sikre utsikter til et forferdelig dødsleie, ville jeg ikke betenke meg. Da drar jeg gjerne til Sveits, sier han.

Likevel vil han ikke anbefale folk å velge det samme.

– Det er veldig mange formaliteter som må være i orden. Man må ha med seg papirer fra Norge som må være oversatt og godkjent. Der nede er det mange legesjekker man må gjennom. Man bør tenke seg veldig godt om før man velger å avslutte livet på den måten, sier Fragell.

Hvis man har med seg et følge, risikerer denne personen i tillegg å bli tiltalt for medvirkning til drap når de kommer hjem til Norge.

– I Storbritannia, Sverige og mange andre land slipper man tiltale hvis man har hjulpet noen med å ta selvmord, men i Norge er det straffbart. Det er nok en del av forklaringen på at der er flere fra disse landene som har valgt denne utveien, sier Fragell.

Han legger til at vi ikke vet helt hvordan det norske rettapparatet kommer til å reagere i praksis, ettersom det ikke er noen nordmenn har dødd der nede ennå.

– Propaganda for assistert selvmord

The Telegraph melder at BBC har fått rundt 900 klager og protester etter at dokumentaren ble sendt.

– Dette er propaganda for assistert selvmord, forkledt som en dokumentar. Vi vet at jo mer slikt folk får se, jo flere selvmord blir det, sier Alistair Thompson fra gruppen Care Not Killing Alliance.

Også tidligere biskop i Rochester, Michael Nazir-Ali, synes dokumentaren ble ren propaganda.

– Livet er en gave med en uendelig verdi, og det er ikke opp til oss å ta det. Vi har ingen rett til det, kanskje unntatt i en del ekstreme situasjoner der det handler om å beskytte de svake, sier han.

Les flere reaksjoner her.

Filmskaper ønsker selv å dø hos Dignitas

Forfatter Terry Pratchett, som fulgte Peter Smedley i døden på BBC, er selv medlem av Dignitas og en sterk tilhenger av aktiv dødshjelp.

Pratchett har en spesiell form for Alzheimer som etterhvert vil gjøre ham ute av stand til å ta vare på seg selv. Han har sagt klart fra at han ønsker å dø på Dignitas før sykdommen kommer så langt. Pratchett er medlem av British Humanist Association, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Storbritannia.

– Dagens situasjon er uholdbar. Assistert selvmord er tillatt i minst tre ulike europeiske land og noen stater i USA, men her i Storbritannia snur regjeringen ryggen til problemet. Jeg skammer meg over at briter må reise til Sveits for å få utført det de burde ha fått hjemme, sier Pratchett til The Telegraph.

Overfor magasinet New Humanist antyder han at motstanden mot aktiv dødshjelp delvis skyldes gamle religiøse moralregler om at lidelse er en slags gudegitt botsgang for en eller annen synd. Den tankegangen har han lite til overs for.

Uavklart i Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund har ikke noen mening om eutanasi. Saken ble tatt opp av Rogaland HEF på siste landsmøte, men det ble ikke fattet vedtak i noen spesiell retning.

Saken har blitt diskutert i forbundet i lang tid. I 2004 la et internt utvalg fram en rapport om saken. Les mer her: http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7844&sok=1

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon