Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Ambreen Pervez har koordinert samtalepartner-prosjektet på Ullevål universitetssykehus siden januar 2012. I går presenterte hun erfaringene så langt.
 Foto: Even Gran

Ambreen Pervez har koordinert samtalepartner-prosjektet på Ullevål universitetssykehus siden januar 2012. I går presenterte hun erfaringene så langt. Foto: Even Gran

Prestetjeneste kan bli fellestjeneste

Sykehusprest Egil Eide tror dagene kan være talte for prestetjenesten ved Ullevål universitetssykehus. Den kan bli omdannet til en fellestjeneste for alle.

Publisert:

Sist oppdatert: 24.09.2013 kl 10:19

Tradisjonelt har prester tatt seg av de tunge samtalene på sykehusene, med folk er i eksistensielle kriser på grunn av alvorlig sykdom eller snarlig død med mer.

Nå ser det ut til at det kan bli slutt på statskirkens enerett også på dette området. På Ullevål sykehus er det nå mulig å få samtalepartnere fra alle slags tros- og livssynssamfunn, inkludert Human-Etisk Forbund. Totalt 20 personer fra 12 ulike tros- og livssynssamfunn er med i samtaleteamet.

Det er STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner - som står bak tilbudet, sammen med Oslo universitetssykehus.

I går var det en konferanse på sykehuset der man delte erfaringer rundt dette tilbudet.

Leder av prestetjenesten ved sykehuset, Egil Eide, avviste ikke at dagens prestetjeneste kan bli omdannet til en fellestjeneste med samtalepartnere også fra de andre tros- og livssynssamfunnene.

– Jeg ser ikke bort fra at vi kan komme dit, svarte han på spørsmål fra Fritanke.no.

Han protesterte imidlertid mot de som framstiller denne samtaletjenesten som noe nytt og revolusjonerende.

– Dette er noe vi sykehusprester har drevet med fra dag én. Poenget er å gi folk sjelesorg, og det har vi lang kompetanse og erfaring i å gjøre.

Eide benyttet også anledningen til å klage på budsjettkutt.

– Ingen er uenig i dette prosjektet, men vi kan ikke ha en omvendt diskriminering der prestetjenesten skal kuttes ned fordi dette kommer isteden. Vi støtter gjerne dette prosjektet med kunnskap og erfaring, men det blir vanskelig hvis prestetjenesten får kutt, sa han.

Sykedusdirektør Tove Strand, som også var tilstede, parerte med at det året prestetjenesten fikk kutt, måtte alle skjære ned. Da var det ikke urimelig at prestene også måtte ta sin del av byrden, mente hun. Strand la også til at prestetjenesten ble skjermet i en senere runde med budsjettkutt.

– Sykehusets ansvar å likebehandle

Før alt dette hadde prosjektkoordinator Ambreen Pervez slått fast at det bør være et mål for sykehuset å omforme dagens prestetjeneste til felles samtaletjeneste der de ansatte reflekterer livssynssammensetningen i befolkningen.

Hun er koordinator for livssynssamtaleprosjektet som siden januar 2012 har tilbudt pasienter ved Ullevål samtalepartnere fra tretten ulike tros- og livssynssamfunn.

Rapporten Livsfaseriter viste at det er vanskelig å få betjening fra noen som representerer ens egen tro, hvis man ikke er kristen. Prestetjenesten formidler kontakt, og det er vel og bra. Men det er ikke riktig å gjøre det på denne måten i en by der andelen medlemmer i statskirken er på vei ned mot 50 prosent, sa Pervez som selv er muslim.

Hun understreket at det strider mot likebehandlingsprinsippet hvis Den norske kirke fortsatt skal ha enerett på denne samtaletjenesten i et samfunn som blir stadig mer mangfoldig.

– Det er sykehusets ansvar å tilrettelegge for dette. Pasientens behov må stå i sentrum. Men det er viktig at dette ikke oppfattes som noen kamp mot sykehusprestene. De har en fantastisk kompetanse og gjør en strålende jobb. Men når livssynsmangfoldet i befolkningen øker, må sykehusets samtaletilbud reflektere dette, konstaterte Pervez.

Hun fikk støtte av sykehusdirektør Tove Strand som viste til Stålsett-utvalget, som hun selv satt i. Her slås det klart fast at alle har rett til likeverdig hjelp, uansett hvilket livssyn de har.

Tilstedeværelse er nøkkelen

Human-Etisk Forbunds representant i det hele heter Morten Fastvold. I en paneldebatt etter innledningene til Ambreen Pervez og teolog Anne Hege Grung, kunne han fortelle at det ikke har vært så mange oppdrag på ham. Det hadde det ikke vært for så mange av de andre livssynsrepresentantene heller, unntatt de som representerer islam.

Fastvold tror dette har noe med tilstedeværelse å gjøre.

– Det er ikke slik at det holder å etablere dette, og så blir det brukt. Det holder ikke å sette opp en del ukjente navn på en liste som man kan ringe til. Jeg har bare hatt to oppdrag så langt. Nøkkelen er at noen andre enn prestene må være tilstede i miljøet, snakke med pasienter og bygge nettverk til de ansatte. Det er da først da det løsner, sa han.

Fastvold mente derfor at løsningen er å gjøre som Ambreen Pervez hadde sagt, å omdanne prestetjenesten til en ny fellestjeneste, der representanter fra tros- og livssynssamfunnene blir lønnet for å være tilstede. Om ikke alle på heltid, så bør man i hvert fall få på plass en skiftordning. Og så lenge majoriteten av befolkningen er kristne, så må selvsagt prestene være i flertall også i en slik ny fellestjeneste, mente han.

Man skal bare lytte

Alle samtalepartnerne har vært på kurs og blitt sertifisert for å lære hvordan de skal forholde seg til mennesker i dype eksistensielle kriser. Kurset ble arrangert av Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, og det var teolog Anne Hege Grung som hadde hovedansvaret for undervisningen.

En av de viktigste tingene de lærte der, er at en samtalepartner bør være forsiktig med å motsi eller diskutere med en pasient. Pasientene må møtes der de er, og lyttes til uansett hva de kommer med.

– Det var en lege som deltok på kurset som, under en øvelse, begynte å motsi pasienten når vedkommende ytret misnøye om hvordan de hadde blitt behandlet på sykehuset. Det kan man ikke. Når man setter seg ned som samtalepartner, må man legge fra seg alle sine hatter og bare være et medmenneske, sa prosjektkoordinator Ambreen Pervez.

Fyller andre funksjoner også

En viktig erfaring fra prosjektet er at samtalepartnerne også i mange tilfeller fungerer som viktige meklere i konflikter som oppstår på grunn av kulturforskjeller.

Her har imam Zulqarnain Sakandar Madni spilt en viktig rolle, fikk vi vite. Den muslimske representanten har førøvrig hatt desidert mest å gjøre av de 13 samtalepartnerne.

En av flokene Sakandar Madni bidro til å løse opp i, var da en kvinnelig muslimsk pasient hadde fått beskjed fra familiens overhode om at hun «ikke var en muslim» og ville «brenne i helvete» fordi hun ikke ba fem ganger om dagen og ikke brukte slør. Hun var dypt fortvilt og ville begå selvmord.

Imam Sakandar Madni spurte henne da om hun trodde på de fem søylene i islam. Hun svarte ja, og imamen kunne da berolige henne med at hun faktisk var en muslim, samme hva faren måtte si, og at hun kunne hilse hjem og si at hun hadde fått høre dette av en imam.

– Tror du det hadde hatt samme effekt hvis en kristen lege hadde sagt det samme? spurte Ambreen Pervez.

Et annet eksempel som ble nevnt under konferansen, der Sakandar Madni hadde spilt en viktig rolle, handlet om en muslimsk pasient der legene, etter en operasjon, dessverre måtte konkludere med at det bare var noen uker igjen. Ansvarshavende lege aksepterte at familien kunne formidle den tunge nyheten til pasienten, men de valgte de heller å skåne pasienten ved å formidle håp og bedyre at «saken er i Guds hender».

Etter en stund spurte pasienten legen hvordan operasjonen hadde gått. Legen hadde da ikke annet valg enn å viderebringe de triste nyhetene. Da oppstod det en voldsom konflikt med familien som ville skåne den døende. Konflikten ble ytterligere skjerpet av legen mente en del av utfallene kom på grunn av at hun var kvinne.

– I slike situasjoner er det behov for noen som kan mekle og fungere som kulturelle tolker, slik at den andres tenkemåter blir forklart og forstått. Her gjorde imam Sakhandar en svært viktig jobb, konstaterte Ambreen Pervez.

Ikke-kristne vil legge bånd på seg

Det kom også fram at den samme imamen hadde blitt nødt til å komme på sykehuset for en samtale midt på natta, etter at han var ferdig på jobb.

– Det er nettopp dette som blir feil hvis det skal være likebehandling mellom pasientene. Da må sykehuset ansette samtalepartnere også fra de andre tros- og livssynssamfunnene og ikke bare fra kirken, konstaterte Human-Etisk Forbunds representant Morten Fastvold.

Han synes det er problematisk når sykehusprestene argumenterer som om de kan ta seg av denne fellestjenesten alene, uansett hvilket livssyn pasienten måtte har.

– Jeg tror mange vil legge bånd på meg når det gjelder å snakke om eksistensielle ting, hvis det bare er en prest som kommer. Det er greit å snakke med en prest om trivielle ting, men jeg tror mange vil vegre seg for å snakke om det dype og eksistensielle. Og da er ikke tilbudet til ikke-kristne like godt som til de kristne, hvis det bare er prester som tilbys. Det må sykehuset gjøre noe med, sier Fastvold.

Eksempler og paneldebatt

Fritanke.no måtte forlate møtet ca. kl. 14. Etter dette fikk forsamlingen høre eksempler på hvordan de samme utfordringene løses i Tromsø, Bergen og Trondheim.

I tillegg holdt Oddbjørn Leirvik et fordrag om tros- og livssynsbetjening i et livssynsåpent samfunn, samt at det var en paneldebatt om forholdet mellom prestetjenesten og den nye fellestjenesten.

Her kan du se en reklamefilm for samtaletilbudet ved sykehuset

Les hvordan dette løses i Nederland.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.