Positivt overrasket over sekulære forslag fra KrF

– KrF var positive til anbefalingen om aktiv påmelding til skolegudstjenester da det kom i 2015, så det hadde jo vært spennende å høre hva de mener om det nå, sier Lars-Petter Helgestad.

Lars-Petter vurderer partiprogrammene, del 4:

Positivt overrasket over sekulære forslag fra KrF

– Dette er en veldig real holdning fra et parti som ellers er best kjent som en forsvarer av kristne privilegier, sier Lars-Petter Helgestad.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.02.2017 kl 16:17

Se bildet større

Lars-Petter Helgestad advarer mot KrFs dramatiske utvidelse av reservasjonsretten. Ifølge partiet skal alle som er "helsepersonell" få reservere seg i spørsmål om har med liv og død å gjøre. Det er mange flere enn bare legene.

– Her legges det opp til en alvorlig trosbasert uthuling av felles helserettigheter, sier han.

Faktaboks

FRITANKE.NO GÅR GJENNOM UTKASTENE TIL PARTIPROGRAM

Følg med på serien. Vi presenterer partiene i denne rekkefølgen:

Lars-Petter Helgestad, livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, fortsetter gjennomgangen av partienes forslag til partiprogram.

Denne gangen har turen kommet til:

KRISTELIG FOLKEPARTI

KrF er et parti som står Human-Etisk Forbund fjernt i en rekke saker, spesielt ting som har med kristendommens rolle i samfunnet å gjøre. Likevel finner Lars-Petter en rekke ting å glede seg over i partiets forslag til partiprogram for 2017 til 2021.

KrF har det desidert lengste kapittelet om tros- og livssyns av alle, og Lars-Petter understreker at han ikke ser noe poeng i å kommentere alt.

– Mye av det som står er ting vi godt vet at Krf mener, og som det er godt kjent at vi er uenige om. Jeg ser ikke noen grunn til å bruke så mye tid på det her, sier han.

KrF slår et slag for sekularitet og livssynslikestilling

Lars-Petter starter med det mest positivt overraskende, nemlig at KrF vil gå inn for at det bør bygges flere livssynsnøytrale seremonirom, samt at staten bør sikre at alle får tilbud om å få snakke med en representant fra sitt eget livssyn, hvis de ønsker det, i helseinstitusjoner og fengsler.

KrF skriver videre at «minoriteter ikke skal ha mindre rom for sin tro og sitt livssyn enn majoriteten».

– Det er en veldig real holdning fra et parti som er best kjent som en forsvarer av kristne privilegier. Jeg leser det som en åpnere holdning. Sekularitet og livssynslikestilling har aldri framstått som en kampsak for Krf, så dette er veldig positivt.

– Livssynsnøytralitet ikke er svaret, var beskjeden fra KrF-leder Knut Arild Hareide i 2013.

Lars-Petter legger til at selv om den sekulære og livssynsnøytrale holdningen i partiprogrammet kanskje ikke den viktigste kampsaken for KrF, og kanskje vil bli forhandlet bort i den politiske hverdagen når kampen mellom kristendom og mangfold spisser seg til, så er det et veldig godt signal at KrF støtter opp om et livssynsåpent samfunn, og at de innser at staten ikke bare har et ansvar for å sørge for de kristne.

Er mer solide enn Venstre på økonomisk likebehandling

KrF er definitivt det rauseste partiet når det gjelder finansiering av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. De skriver at statens finansiering av Den norske kirke må økes. Spesielt understreker de hvor viktig det er å satse på trosopplæring samt å sikre nok prestestillinger. Ikke overraskende er de også opptatt av kirkevedlikehold.

I tillegg understreker KrF to ganger i programutkastet at de ønsker en likeverdig finansiering av alle tros- og livssynssamfunn.

– Dette er tydeligvis så viktig for dem at det må stå to ganger, og det er jo veldig betryggende. Ingen tvil om at de vil ha likebehandling, og det er kjempebra! sier Lars-Petter.

Han understreker at KrF slett ikke bare er et statskirkeparti.

– De er også veldig opptatt av frikirkeligheten – en viktig alliert for Human-Etisk Forbund i synet på økonomisk likebehandling. KrF har derfor en prinsipielt ryddigere holdning til dette enn de fleste andre partiene. KrF støttet for eksempel ikke regjeringen i å holde penger unna beregningsgrunnlaget i saken om prestelønn. Det var det Venstre som måtte sikre flertall for, så i den saken var KrF mer solide enn dem, sier Lars-Petter.

I saken om å holde kirkens egenkapital og pensjonsutgifter utenfor beregningsgrunnlaget som ble avgjort nå rett før jul, sluttet imidlertid KrF seg til alle de andre partiene og sviktet likebehandlingsidealet, legger han til.

KrF var positive til aktiv påmelding i 2015, men sier ingenting nå

KrF skriver videre i programutkastet at «Den norske kirke ikke lenger er en statskirke».

Dette synes Lars-Petter er tilslørende.

– Ja, her gjør de samme feil som Frp og Høyre, og later som om statskirkeordningen er avviklet. Det er den slett ikke. Det mye som gjenstår, som jeg skrev om i Aftenposten rett etter nyttår, sier han.

Det er en annen ting som nevnes to ganger i programutkastet, i tillegg til likebehandlingsprinsippet, og det er at «skolens formålsparagraf må brukes mer aktivt inn i skolehverdagen».

– Når vi vet at KrF regner denne paragrafen som «kristen», er jo ikke dette til å ta feil av. KRLE var visst ikke nok. Her skal det enda mer kristendom inn i skolen, sier Lars-Petter.

Som en oppfølging av dette ønsker KrF at «religionsundervisningen på skolen skal ha stor vekt på kristendommen» og at «det må fortsatt være rom for å kunne ha skolegudstjenester der dette er ønskelig».

– Dette med skolegudstjenester er formulert veldig mildt, men her vet vi jo hvor de står. De er ikke likegyldige til om det blir arrangert skolegudstjenester, akkurat. Heldigvis legger de til at elevene må få et fullverdig alternativt opplegg, sier han.

Lars-Petter synes ellers det er merkelig at KrF ikke nevner det som har vært en stor debatt rundt de skolegudstjenester siste to årene, nemlig aktiv påmelding til skolegudstjenester, som Utdanningsdirektoratet anbefalte i november 2015.

– KrF var faktisk positive til anbefalingen da det kom i 2015 (se siste avsnitt her), så det hadde jo vært spennende å høre hva de mener om det nå, sier han.

Godt at de er tydelig på hva de mener om offentlige gravplasser

Et tegn på at statskirkeordningen ikke er helt avviklet ennå, er at Den norske kirke fortsatt har den lovmessige eneretten til å forvalte Norges gravplasser, krematorier og lignende, nevner Lars-Petter.

Dette vil Krf vil videreføre.

– Selv om Human-Etisk Forbund selvsagt er uenig i standpunktet, setter jeg pris på at KrF er så tydelige. Her tar de i det minste stilling til et konkret spørsmål som skal avgjøres i løpet av den kommende stortingsperioden. De andre samarbeidspartiene på høyresiden har bare ulne, intetsigende formuleringer på dette punktet, hvis de i det hele tatt nevner det, sier han.

Videre skriver KrF at de vil «sikre retten til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler, smykker eller plagg i det offentlige rom så lenge dette ikke er til hinder for læring, deltakelse eller å løse arbeidsoppgaver».

– Jeg forstår dette punktet som en støtte til et niqab-forbud i undervisningssektoren for eksempel. Det er godt mulig å si at niqab er et hinder for læring, sier Lars-Petter.

Han synes KrF har funnet en god balanse mellom hensynet til individets religionsfrihet på den ene siden, og statens behov for å legge begrensninger på den individuelle friheten av hensyn til «helse, sikkerhet og orden», som det heter i menneskerettighetene, på den andre.

Krf foreslår videre «at det gis tilbud om et introprogram for religiøse ledere fra utlandet».

– Punktet er formulert som mindre obligatorisk enn den imamutdanningen som tidligere har vært diskutert på Stortinget, der det ble sagt at en slik opplæring skal kreves. Samtidig er dette et litt unødvendig punkt fra KrF, siden det allerede finnes et slikt opplæringstilbud, sier Lars-Petter.

– KrFs dramatiske utvidelse av reservasjonsretten undergraver felles helserettigheter

Så litt pepper. KrF ønsker nemlig å «sikre samvittighetsfriheten for helsepersonell i spørsmål som omhandler liv og død».

Lars-Petter har svært lite sans for forslaget.

– Det er ikke overraskende at Krf vil ha reservasjonsrett, men her går de mye lenger enn dagens ordning. KrF utvider retten til å gjelde «helsepersonell». Det betyr at f.eks. også sykepleiere, hjelpepleiere, farmasøyter på apotekene vil få reservasjonsrett av samvittighetsgrunner. Det vil for eksempel kunne si at en farmasøyt kan nekte å selge p-piller, eller at en helsesøster ikke vil dele ut kondomer på videregående, sier han.

– Og hva synes du om det?

– Dette er rett og slett for dumt. Det åpner opp for at folk kan nekte å gjøre jobben de er satt til å utføre for fellesskapet. Her legger KrF alt for stor vekt på samvittigheten til folk som selv har valgt å jobbe i helsevesenet. Brukernes behov er nødt til å overstyre helsepersonellets personlige holdninger. Hvis ikke legger vi opp til en trosbasert uthuling av felles helserettigheter, slik vi så i saken om fastlegers reservasjonsrett for henvisning til abort. Det vil være et demokratisk problem, sier han.

Positivt med støtte til paraplyorganisasjoner for tros- og livssyn

For avslutte på en litt mer positiv måte, tar hann med at KrF, som eneste parti, nevner at de vil gi økonomisk støtte til paraplyorganisasjoner for tros- og livssynssamfunn.

– Dette er i praksis STL, Islamsk Råd og Norges Kristne Råd. Som nestleder i STL synes jeg det er bra at de anerkjenner det viktige dialogarbeidet som foregår i disse organisasjonene, sier Lars-Petter.

Siste nytt i Nyheter

Sommerferie fram til august

Som vanlig tar vi fri hva hverdagens kjas og mas og er tilbake i midten av august. GOD SOMMER til alle våre lesere! (og klikk deg inn for en overraskelse)

Ti år siden i dag!

I dag er det ti år siden Norge gikk på en smell i Strasbourg. Den 29. juni 2007 ble en historisk dag for religionsundervisning i norsk skole.

Nå skal Human-Etisk Forbund finne Kristin Miles etterfølger

Ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund skal være på plass innen 1. januar 2018. Hvem ønsker folk seg?

 
Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse