Pinsevennene vinner terreng i Latin-Amerika

Fra en samling i den pinsekristne Assemblies of God i Cancun, Mexico, 2010. FOTO: Wikimedia Commons, bruker Rayttc

Pinsevennene vinner terreng i Latin-Amerika

Tradisjonelt har over 90 prosent i Latin-Amerika vært katolikker. Slik er det ikke lenger. Pavekirken svarer med å tilby helbredelser og åndelig ekstase, men taper likevel.

Opp gjennom mesteparten av 1900-tallet var minst 90 prosent av befolkningen i latin-amerikanske land katolikker. I dag er denne andelen falt til 69 prosent, viser en studie fra Pew Research Center. I nesten alle de latin-amerikanske landene som er med i undersøkelsen, har katolikkene tapt terreng.

Vinneren er pinsekristendom. Andelen har vokst med rundt ti prosentpoeng. Dette har forskerne funnet ved å spørre folk hvilken religion de ble oppdratt i, og sammenlignet dette med religionen de oppgir å bekjenne seg til nå. Ni prosent oppgir at de ble oppdratt som protestanter (for en stor del pinsekristendom), mens hele 19 prosent oppgir protestantisme som sin religion som voksne. For katolikkene er det en tilsvarende nedgang.

Undersøkelsen viser også at andelen som ikke bekjenner seg til religion i det hele tatt, såkalte «nones», har vokst fra fire til åtte prosent. Samme mønster ser vi i USA, der andelen «nones» er oppe i 19 prosent.

Katolikkene kopierer pinsevennene

Andrew Chesnut, professor i religionsvitenskap ved Virginia Commonwealth University, sier til i en nyhetsmelding på nettsidene til Pew Research Center at suksessen til pinsevennene skyldes at de har tilpasset seg kulturen og lokale forhold. De bruker musikk som de vet folk liker, samt at de religiøse lederne, pastorene, alltid er rekruttert fra lokalområdet.

– Pinsekristendommen har i langt større grad enn katolikkene lyktes med å «latinamerikanisere» seg. Prestene i den katolske kirke har tradisjonelt brukt å komme fra helt andre steder, for eksempel fra Europa, og har tilhørt eliten med større avstand til folket, forklarer Chesnut.

Han forteller at katolikkene, og andre protestantiske bevegelser som presbyterianisme og metodister, nå har prøvd å legge seg på den samme linja som pinsevennene, i håp om å kopiere deres suksess. Dette har de hatt en viss suksess med, sier han, og viser til den katolske bevegelsen «Catholic Charismatic Renewal».

– Her greier katolikkene å tilby den samme karismatiske åndeligheten og «mirakelhelbredelsene», i tillegg til at folk får med seg jomfru Maria, helgenene og så videre. Dette har bremset noe av den verste flukten til pinsekristendommen, mener han.

Chesnut understreker at pinsevennene tradisjonelt har appellert til de fattige, men at de i det siste også har fått et fotfeste i middelklassen. Suksesskriteriene her er elementer som «indre healing», individuelt ansvar og «velstandsteologi». Dette appellerer også til de fattige, som får håp om at de også kan bevege seg oppover på den sosiale rangstigen.

– Folk får høre at hvis de tror sterkt nok og ber nok til Gud, vil de få det de ønsker seg i livet. Det er et veldig effektivt budskap til folk som ikke har så mye, sier han.

Misjon til USA

Chesnut forteller at pinsekristendommen i Latin-Amerika er importert fra USA, men at den på mange måter har vokst forbi sitt opphav.

– Pinsekristendom har nå et fotfeste i Latin-Amerika som langt overgår det de har i USA. Den ledende pinsekristne bevegelsen Assemblies of God har for eksempel 10-12 millioner medlemmer bare i Brasil, mens tilsvarende tall i USA bare er rundt 2 til 3 millioner. Den brasilianske kirken er med andre ord storebroren til den i USA, sier han.

Chesnut forteller videre at misjonsvirksomheten er snudd. Nå er det latin-amerikanske land som sender pinsekristne misjonærer til USA, samt til Europa, Afrika og deler av Asia. Så langt har det imidlertid ikke hatt særlig effekt, forteller han, annet enn på folk med latinamerikansk opphav i USA.

Professoren mener den styrkede konkurransen mellom ulike kristendomsformer har styrket religionens status i Latin-Amerika.

– Hvis pinsekristendom aldri hadde kommet til Latin-Amerika, tror jeg ikke religion ville ha vært like levende i verdensdelen som den er i dag, sier han.

Se bildet større

Andrew Chesnut mener pinsevennene vinner på å tilpasse seg og integrere seg i kulturen. Det har katolikkene begynt med også. Les mer.

Se bildet større

Slike har katolikkene tapt og pinsevennene vunnet terreng siden 1970. Legg også merke til økningen blant de som ikke bekjenner seg til noen religion.

Se bildet større

Protestanter har langt høyere religiøs deltagelse enn katolikker.

Se bildet større

Uruguay topper ateist-statistikken i Latin-Amerika. Legg også merke til at latinamerikanere i USA er mindre religiøse enn snittet Latin-Amerika.

Siste nytt i Nyheter

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

Stor internasjonal markering for vitenskap på lørdag – March for Science

På sju steder i Norge og 517 steder over hele verden vil folk stå opp for vitenskap på lørdag 22. april.

Sverige: Mangel på gudstro viktigste årsak til å melde seg ut av kirken

Utmeldinger skyldes ikke politiske markeringer eller misnøye med kirkens prioriteringer. Tall fra Sverige viser at personlig livssyn er hovedårsaken.

 
 – Vi har ikke kvittet oss tilstrekkelig med religion

Frihetsfilosof Kaja Melsom mener at det ikke er fordi vi er blitt så sekulariserte at friheten er blitt tyngende, men fordi vi ikke har klart å fri oss fra religionens tvangstrøye.

Indonesia: Jakartas kristne guvernør erkjenner valgnederlag

Den kristne guvernøren i Jakarta, hovedstaden i overveiende muslimske Indonesia, sier han vil gå av etter å ha tapt guvernørvalget etter svertekampanje.

Kalte seg humanist – skutt og tråkket ihjel av pakistanske medstudenter

I går gikk politiet ut og meldte at de ikke har funnet bevis for at den drepte drev med «blasfemi». Og nå har stemningen snudd.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!