Fra en samling i den pinsekristne Assemblies of God i Cancun, Mexico, 2010. Foto: Wikimedia Commons, bruker Rayttc

Pinsevennene vinner terreng i Latin-Amerika

Tradisjonelt har over 90 prosent i Latin-Amerika vært katolikker. Slik er det ikke lenger. Pavekirken svarer med å tilby helbredelser og åndelig ekstase, men taper likevel.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Opp gjennom mesteparten av 1900-tallet var minst 90 prosent av befolkningen i latin-amerikanske land katolikker. I dag er denne andelen falt til 69 prosent, viser en studie fra Pew Research Center. I nesten alle de latin-amerikanske landene som er med i undersøkelsen, har katolikkene tapt terreng.

Vinneren er pinsekristendom. Andelen har vokst med rundt ti prosentpoeng. Dette har forskerne funnet ved å spørre folk hvilken religion de ble oppdratt i, og sammenlignet dette med religionen de oppgir å bekjenne seg til nå. Ni prosent oppgir at de ble oppdratt som protestanter (for en stor del pinsekristendom), mens hele 19 prosent oppgir protestantisme som sin religion som voksne. For katolikkene er det en tilsvarende nedgang.

Undersøkelsen viser også at andelen som ikke bekjenner seg til religion i det hele tatt, såkalte «nones», har vokst fra fire til åtte prosent. Samme mønster ser vi i USA, der andelen «nones» er oppe i 19 prosent.

Katolikkene kopierer pinsevennene

Andrew Chesnut, professor i religionsvitenskap ved Virginia Commonwealth University, sier til i en nyhetsmelding på nettsidene til Pew Research Center at suksessen til pinsevennene skyldes at de har tilpasset seg kulturen og lokale forhold. De bruker musikk som de vet folk liker, samt at de religiøse lederne, pastorene, alltid er rekruttert fra lokalområdet.

– Pinsekristendommen har i langt større grad enn katolikkene lyktes med å «latinamerikanisere» seg. Prestene i den katolske kirke har tradisjonelt brukt å komme fra helt andre steder, for eksempel fra Europa, og har tilhørt eliten med større avstand til folket, forklarer Chesnut.

Han forteller at katolikkene, og andre protestantiske bevegelser som presbyterianisme og metodister, nå har prøvd å legge seg på den samme linja som pinsevennene, i håp om å kopiere deres suksess. Dette har de hatt en viss suksess med, sier han, og viser til den katolske bevegelsen «Catholic Charismatic Renewal».

– Her greier katolikkene å tilby den samme karismatiske åndeligheten og «mirakelhelbredelsene», i tillegg til at folk får med seg jomfru Maria, helgenene og så videre. Dette har bremset noe av den verste flukten til pinsekristendommen, mener han.

Chesnut understreker at pinsevennene tradisjonelt har appellert til de fattige, men at de i det siste også har fått et fotfeste i middelklassen. Suksesskriteriene her er elementer som «indre healing», individuelt ansvar og «velstandsteologi». Dette appellerer også til de fattige, som får håp om at de også kan bevege seg oppover på den sosiale rangstigen.

– Folk får høre at hvis de tror sterkt nok og ber nok til Gud, vil de få det de ønsker seg i livet. Det er et veldig effektivt budskap til folk som ikke har så mye, sier han.

Misjon til USA

Chesnut forteller at pinsekristendommen i Latin-Amerika er importert fra USA, men at den på mange måter har vokst forbi sitt opphav.

– Pinsekristendom har nå et fotfeste i Latin-Amerika som langt overgår det de har i USA. Den ledende pinsekristne bevegelsen Assemblies of God har for eksempel 10-12 millioner medlemmer bare i Brasil, mens tilsvarende tall i USA bare er rundt 2 til 3 millioner. Den brasilianske kirken er med andre ord storebroren til den i USA, sier han.

Chesnut forteller videre at misjonsvirksomheten er snudd. Nå er det latin-amerikanske land som sender pinsekristne misjonærer til USA, samt til Europa, Afrika og deler av Asia. Så langt har det imidlertid ikke hatt særlig effekt, forteller han, annet enn på folk med latinamerikansk opphav i USA.

Professoren mener den styrkede konkurransen mellom ulike kristendomsformer har styrket religionens status i Latin-Amerika.

– Hvis pinsekristendom aldri hadde kommet til Latin-Amerika, tror jeg ikke religion ville ha vært like levende i verdensdelen som den er i dag, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon