Peter Fonda (t.v.) skal spille en av erkefiendene til den kontroversielle amerikanske ateisten Madalyn Murray O'Hair i ny film om livet hennes.

Peter Fonda hyret inn i Netflix-film om USAs mest hatede ateist

Madalyn Murray O'Hair grunnla American Atheists. Til slutt ble hun drept. Nå kommer snart filmen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.03.2016 kl 14:46

Stifteren av American Atheists, Madalyn Murray O'Hair, har blitt kalt «Den mest hatede kvinnen i USA». Det har kommet flere bøker og filmer om henne, men nå ligger det an til at historien om livet og den tragiske døden hennes vil nå ut til en videre publikum.

I fjor sommer ble det nemlig klart at Netflix planlegger en film om henne, med Melissa Leo i hovedrollen som O'Hair.

I forrige uke ble det kjent at Peter Fonda, blant annet kjent fra klassikeren Easy Rider, er lagt til rollelisten, melder Deadline.com. Han skal spille Reverend Bob Harrington, en predikant som blant annet ga ut en LP-plate med tittelen «10 Reasons Why Madalyn Murray O'Hair Must Be Stopped – and ten ways to stop her».

Se opptak fra en debatt mellom Harrington og O'hair fra 1970.

Drept og partert

I 1963 vant Madalyn Murray O'Hair, sammen med Edward Schempp, en høyesterettssak som sier at det ikke er lov til å be i amerikanske offentlige skoler. Sønnen hennes Bill Murray, som hun førte saken på vegne av, har senere snudd seg bort fra ateismen og blitt predikant en evangelisk kristen menighet.

O'Hairs kommentar var at sønnen var «hinsides menneskelig tilgivelse».

Madalyn Murray O'Hair ble drept i 1995 sammen med to av sine barn. Drapet var bestialsk. Gjerningsmannen var en tidligere ansatt i American Atheists.

Nå skal altså alt dette bli film.

I 2012 kom det en dokumentar om hvordan drapet på O'Hair og hennes to barn ble løst. I 2010 hadde tv-serien Disappeared en episode om drapet.

Les mer om Madalyn Murray O'Hair i denne Fritanke.no-saken.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...