Et stort flertall av høringsuttalelsene er negative til regjeringens forslag om å gjeninnføre K i RLE faget.

I dag er det høringsfrist for endringene i religionsfaget:

Overveiende nei til KRLE

Høringssvarene til regjeringens forslag til endringer i RLE-faget er så langt nær samstemte mot. – Forsøk på å løse et problem som ikke finnes, skriver Human-Etisk Forbund i sitt høringssvar.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I dag går fristen ut for å sende svar på regjeringens høringsforslag om endringer i RLE-faget. I flertallet av høringssvarene som nå er gjort tilgjengelige på Kunnskapsdepartementets hjemmesider det klar tale mot forslaget.

Pinlig fra regjeringen

Human-Etisk Forbund (HEF) er sterkt kritiske til regjeringens påstand om at «kunnskap om kristendommen gir et godt utgangspunkt for å forstå andre religioner og livssyn».

– Dette er uttrykk for en svært tvilsom pedagogikk – her skal kristendommen legges til grunn som standard og fasiten som «de andre» skal sammenlignes med og måles opp mot. Dette vil innebære en større endring av faget enn både navneendringen og innføringen av kristendomsandel, heter det i høringssvaret fra HEF, underskrevet av generalsekretær Kristin Mile og styreleder Tom Hedalen.

– Vi er sikre på at å redusere kunnskapen om andre religioner og livssyn, samt generell filosofi og etikk, er et dårlig grep i møte med det nye, mangfoldige samfunnet. Mindre kunnskap om minoritetene er en god oppskrift på flere fordommer og misforståelser, og kan gi bedre grobunn for bruk av religiøse merkelapper som skjellsord i skolegårdene.

Human-Etisk Forbund mener også at det er pinlig at regjeringen velger å legge frem forslag til endringer i faget uten å ha oppdatert kunnskap om dagens situasjon, særlig siden departementet styres av et parti som gjerne vil stå for en kunnskapsbasert politikk.

Mangler faglig belegg

HEF understreker videre at forbundet ikke ønsker å gå tilbake til tiden før RLEs forløper KRL, da man opererte med kristendom og livssyn som separate fag. HEF støtter derfor intensjonene i et felles fag for religion og livssyn.

– Dagens RLE-fag er i praksis mange steder langt fra å oppfylle de internasjonale idealene om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning om religioner og livssyn. Denne situasjonen blir ikke bedre av å endre faget til et KRLE med sterkere kristen dominans.

– Når endringsforslaget samtidig mangler faglig belegg blir det tydelig at departementet gjør et forsøk på å løse et problem som ikke eksisterer.

Inngår i mange fag

Utdanningsforbundet er blant det store flertallet av høringsinstanser som stiller seg kritiske til regjeringens forslag. I sitt svar vurderer de forslaget som både uklokt og et utslag av symbolpolitikk.

– Det kan diskuterast om det er behov for å styrkje kristendommen sin plass i faget av omsyn til kristen tru, kultur og tradisjon, slik departementet argumenterer for. Det er naturleg at kristendommen, som står så sentralt i historia vår, har ein stor plass i faget. Nettopp difor har kristendommen ein større plass enn andre religionar i gjeldande læreplan i faget.

– Kunnskap om kristen tru og tradisjon inngår elles i fleire andre fag i grunnskulen, til dømes i norsk, samfunnsfag, musikk og kunst og handverk. I ei fleirkulturell, globalisert verd er behovet kanskje enda større for å kjenne til andre kulturar, religionar og livssyn, til dømes å vite skilnaden på sunni- og sjiamuslimar.

Forenelig med læreplanen?

Likestillingstillings- og diskrimineringsombudet er heller ikke nevneverdig positivt innstilt i sitt høringssvar. Ombudet skriver blant annet:

«RLE-faget er et lite fag der kristendom allerede vies mye tid og oppmerksomhet gjennom flere kompetansemål som innebærer mer undervisningstid enn de andre emnene. Med endringen vil skolen vie mindre tid og oppmerksomhet til de andre emnene som hver for seg er store: jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, livssyn, filosofi og etikk.

Vi er spørrende til om det er forsvarlig og forenlig med læreplanen i faget som blant annet har som formål å bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. For å fremme en slik dialog må man ha en viss kunnskap om de ulike tros- og livssynsretningene.»

Frykter ny uro

Mange av kommunene som uttaler seg fremhever videre all uroen rundt faget fra det først ble innført som KRL og frem til og med dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), som førte til endringer i faget og nytt navn (RLE).

– Etter de siste endringene i fritaksreglene og navneendringen i 2008, har det blitt ro rundt faget. Dagens navn på faget signaliserer at faget inkluderer alle elever uansett tro og livssyn. Nittedal kommune mener at det er en fare for at fremheving av kristendommen vil oppleves støtende for mange elever og foresatte og at deres tro og livssyn blir sett på som annenrangs i forhold til kristendommen, skriver Nittedal Kommune

Ordlyden er relativt tilsvarende hos nesten samtlige øvrige av kommunene som har en formening om faget. Et unntakt er Tønsberg kommune som støtter regjeringens forslag i sin helhet. De øvrige departementene har heller ingen merknader.

På nettsiden krlefaget.no viser Human-Etisk Forbund hvordan fordelingen mellom religionene vil bli i det nye KRLE-faget, dersom høringssvarene ikke fører frem.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon