– Vi er reelt uenige med staten om riktig tolkning og forståelse av juridiske begreper og lovparagrafer, sier biskop Bernt Eidsvig i denne pressemeldingen. FOTO: Wikipedia commons@Jan-Erik Løken

Oslo katolske bispedømme anker ikke dommen for medlemsjuks

Den 8. desember ble Oslo katolske bispedømme straffedømt for grov uaktsomhet. De kommer ikke til å anke. Dermed blir dommen stående.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.02.2018 kl 18:03

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Det var Dagbladet som for alvor avslørte skandalen rundt Oslo katolske bispedømmes medlemsføring høsten 2014. Se en samleside over artikler.

I Oslo tingretts dom av 8. desember 2017 fikk Oslo katolske bispedømme en bot på to millioner kroner for grov uaktsomhet i forbindelse med medlemsregistreringen i perioden 2011-2014.

Det betyr at retten støtter statens lovtolkning om at et medlem må melde seg inn aktivt, frivillig og samtykkende. Oslo katolske bispedømme har hevdet at de, uten å informere den det gjelder, automatisk kan melde inn folk som er døpt katolsk i utlandet og som har flyttet til Norge.

Dette følger av såkalt «kanonisk rett», mener katolikkene, ettersom personer som er døpt katolsk er katolikker pr. definisjon, og derfor skal stå som medlemmer av det katolske trossamfunnet der de bor. Hovedargumentet deres har vært Trossamfunnslovens paragraf 9, der det står at trossamfunnene selv bestemmer hvordan innmeldingen skal gjøres.

Denne lovtolkningen sa Oslo tingrett nei til i desember. De konkluderte med at Oslo katolske bispedømmes praksis med å melde inn folk uten å informere dem er lovstridig, og slo fast at bispedømmet har opptrådt grovt uaktsomt. Katolikkene fikk en foretaksbot på to millioner kroner.

Oslo katolske bispedømme annonserte at de ikke kommer til å anke dommen i straffesaken i en pressemelding rett før jul.

Vil slippe å betale tilbake

Rettsprosessene rundt Oslo katolske bispedømme er imidlertid ikke over. Katolikkene har også saksøkt staten for å slippe å tilbakebetale penger for personer de meldte inn uten å ha spurt, men som senere sa at de ønsket å stå i registeret.

Saken var oppe i Oslo tingrett i januar 2017. Da tapte katolikkene. De har nå anket til Lagmannsretten. Saken har ennå ikke kommet opp ennå.

– Her er vi reelt uenige med staten om riktig tolkning og forståelse av juridiske begreper og lovparagrafer. Denne saken vil derfor gå sin gang. Samtidig har vi fra sammenlignbare saker observert at det lar seg gjøre å finne minnelige løsninger også utenfor rettssalen, sier biskop Eidsvig i en pressemelding.

OPPDATERT 6.2.18:

I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at Oslo katolske bispedømme "nekter å betale tilbake 40 millioner".

Bispedømmet har tatt kontakt med oss og melder at de har gjort avtaler med både stat og kommuner om tilbakebetaling, og at denne tilbakebetalingen vil begynne før rettsvesenet har avklart spørsmålet.

OKB presiserer at de aksepterer å betale tilbake penger for personer de meldte inn uten å spørre, og som senere sa at de ikke ønsket å være oppført i registeret. De aksepterer imidlertid ikke å betale tilbake for de som senere bekreftet at de ønsket å stå i medlemsregisteret. OKB mener de bør beholde pengene for disse personene fordi "de har vært katolikker hele tiden".

Fritanke.no beklager feilen.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse