Opplyser hva som kreves ved skolegudstjenester

Hensikten med Skolegudstjenester.no er å informere om hvilke regler som gjelder, forteller initiativtaker Christian Lomsdalen.

Opplyser hva som kreves ved skolegudstjenester

Det begynner det å bli ganske innviklet å arrangere skolegudstjenester. Christian Lomsdalen har tatt på seg jobben med å opplyse om regelverket.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.11.2015 kl 12:30

Se bildet større

Christian Lomsdalen har tatt initiativet til Skolegudstjenester.no. Lomsdalen er aktiv i Human-Etisk Forbund, men forbudet har ingenting med nettstedet å gjøre. – Det er kun et privat initiativ, sier han.

Se bildet større

Krav, anbefalinger og problemområder på Skolegudstjenester.no listet opp i ett bilde.

Skoler som fortsatt velger å arrangere skolegudstjenester har et ganske strengt regelverk å forholde seg til. Og hvis de vil arrangere øvinger til til gudstjenesten i tillegg, blir det enda vanskeligere.

Hensikten med nettstedet Skolegudstjenester.no er å opplyse skoler og foreldre om hvilke regler som gjelder. Rammene settes av Opplæringsloven, og retningslinjene Utdanningsdirektoratet har sendt ut.

– Jeg ville lage en referanseside som forklarer så riktig og nøyaktig som mulig hvilke regler som gjelder, forteller Christian Lomsdalen.

Han har satt opp Skolegudstjenester.no på eget initiativ, først og fremst for å informere. Lomsdalen er aktiv i Human-Etisk Forbund i Hordaland, men understreker at dette ikke har noe med forbundet å gjøre.

– Jeg vil bare spre informasjon om gjeldende regelverk, og samtidig gi litt mer kjøtt på beinet slik at regelverket blir litt lettere å forstå. Sida er frikoblet fra Human-Etisk Forbund , sier han.

Skiller mellom statlige krav og anbefalinger

Retningslinjene, slik de beskrives på Skolegudstjenester.no, er oppdelt i hva skolene og hva de bør gjøre – altså hva som er statlige krav og hva som er anbefalinger. Videre skisserer og drøfter Lomsdalen noen problemområder som ofte dukker opp, som f.eks. elevfremføring i kirken og øving i skoletiden.

Blant kravene finner vi at gudstjenesten ikke kan være semesteravslutning, at det må varsles i god tid, samt at gudstjenesten ikke kan være en del av KRLE-faget. Blant anbefalingene finner vi at gudstjenesten ikke bør være den siste dagen før ferien.

Nylig ble regelverket oppdatert med en anbefaling om at skolene bør ha aktiv påmelding til gudstjenesten, og at det er fritaksrett fra eventuelle øvinger til skolegudstjeneste. Da måtte Lomsdalen oppdatere sida.

– Da la jeg selvsagt inn dette med aktiv påmelding som en ny anbefaling, forteller han.

Lomsdalen har ikke markedsført sida ut over at han sender lenke til den når han får spørsmål, samt at han har opprettet en Facebook-side for nettstedet, der folk kan ta opp spørsmål og diskutere.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.