Vedtaket omfatter ikke de allerede eksisterende minaretene i Sveits, som dette i Zürich. Det vil også bli tillatt å bygge moskeer, men da uten minareter, heter det i en uttalelse fra den sveitsiske regjeringen.

Oppgitt over Sveits

Sveits får forbud mot muslimske minareter. Det har blitt bestemt i en folkeavstemning. - Vedtaket er i strid med grunnleggende prinsipper, mener både HEF og Frp.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.11.2009 kl 11:14

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Det vakte store protester da Sveits aksepterte disse plakatene for minaret-forbudet. Minaretene framstilles her som bomber.

I helga ble det kjent at Sveits vil forby bygging av nye muslimske minareter. Det ble resultatet av en folkeavstemning der over 57 prosent stemte for forbud. Minareter er bønnetårnene som rager over de fleste moskeer.

Det var det høyrepopulistiske Sveitsisk folkeparti som greide å samle de nødvendige 100.000 underskriftene som trengs for at en sak skal kunne taes opp til folkeavstemning i Sveits.

Begrenset hva flertallet kan bestemme

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, bruker sterke ord om resultatet.

- Dette er i strid med religionsfriheten og dermed menneskerettighetene. Muslimer i Sveits har en god sak hvis de tar denne saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Hun understreker at det faktisk er slik at menneskerettighetene setter begrensninger for hva flertallet i en befolkning kan bestemme.

- Dette er en godt eksempel på at minoriteters rettigheter ikke egner seg for folkeavstemninger, sier Kristin Mile.

Frp reagerer også

Innvandringspolitisk talsperson i Frp, Per Willy Amundsen, er også kritisk til minaretforbudet i Sveits. Han sier til Dagbladet at vedtaket "er i strid med grunnleggende liberalistiske prinsipper".

Amundsen synes likevel vedtaket er interessant.

- Vedtaket er uttrykk for en holdningsendring i Europa, der folk ser seg lei på at europeiske demokratier islamifiseres. Sveitserne føler vel at nok er nok og at nye landsmenn nå må tilpasse mer, sier han.

Kan føre til kirke-forbud i muslimske land

Vedtaket opprører også en rekke andre aktører i Norge. Forstander i det islamske forbundet, Basim Ghozlan, synes vedtaket tyder på at vi går en dårlig framtid i møte.

- Dette vedtaket kan blant annet føre til at muslimske land slutter å tillate bygging av kirker, sier han til Dagbladet.

Ghozlan understreker imidlertid sier forbudet har større psykisk enn fysisk betydning for muslimene i Sveits.

- En minaritet er et bønnetårn og et symbol, men er ikke nødvendig for religionsutøvelsen, sier han.

Pinlig

Også forstander i det mosaiske trossamfunn i Oslo, Anne Sender, er rystet over resultatet i den sveitsiske folkeavstemningen.

- Dette er pinlig for et velfungerende demokrati. Sveits har kirkeklokker og synagoger, og da må minareter også være tillatt, sier hun til Dagbladet.

John Peder Egenæs i Amnesty International Norge tror sveitsiske myndigheter vil få problemer med å gjennomføre vedtaket.

- Vi håper at andre stater, som Norge, sier klart ifra om at sveitsiske myndigheter må oppprettholde de menneskerettighetsforpliktelser de har inngått internasjonalt, på tross av hva et flertall i befolkningen sier i en folkeavstemning. Her bør sveitsiske myndigheter få hjelp av verdenssamfunnet, sier Egenæs til Dagsavisen.

Fremmedfrykt og islamofobi

Ifølge Wikipedia har det blitt mer fremmedfrykt og islamofobi i Sveits de siste årene.

I 2006 ble det gjort en undersøkelse som viste at mer enn halvparten av sveitserne viste seg å ha "fremmedfrykt", mens hele 23 prosent innrømte at de hadde antisemittiske holdninger.

I 2009 ble det gjort en ny undersøkelse som viste at rundt en tredel hadde fremmedfiendtlige og islamofobiske holdninger. Rundt 40 prosent var ikke helt enige i målet om likestilling mellom kjønnene, mens rundt 20 prosent hadde antisemittiske holdninger.

Vedtaket i Sveits møter store protester, melder BBC

- Sveits-vedtaket er klart i strid med menneskerettighetene, sier forsker Njål Høstmælingen

Siste nytt i Nyheter

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Tilskuddet har økt med ti prosent fra 2016 til 2017, selv om antall støtteberettigede medlemmer synker.

Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

 
Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.