Oppdal er et fabelaktig vintersportssted. Og som en ekstra bonus er det et sted der offentlige valg og kirkevalg holdes adskilt.

Oppdal sa nei til kirkevalget

De aller fleste steder i Norge har kirkevalget vært arrangert i samme lokale som det offentlige valget. Men ikke på Oppdal.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.10.2011 kl 14:45

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Kirkeverge Vegard Skjølstad frykter for oppslutningen i kirkevalget når valgstyret forviser dem til egne lokaler.

Se bildet større

HEFs lokallagsleder på Oppdal, Ivar Bøe, trakk seg i protest som opptellingsleder da det ble klart at kirkevalget ble samlokalisert med det offentlige valget i én av kommunens valgkretser.

Her fra talerstolen på HEFs landsmøte i 2009, da han fikk gjennomslag for at begrepet "humanetikk" skal likestilles med "humanisme" som betegnelse på forbundets livssyn.

Oppdal er en av de få kommunene i Norge som ikke har ønsket at det skal holdes kirkevalg i samme lokale som det offentlige valget. Både ved valget i 2009 og nå i 2011 bestemte valgstyret i kommunen at kirkevalget skal holdes i andre lokaler enn de som brukes i offentlige valg.

– Dette har valgstyret gjort fordi det er viktig rent prinsipielt å holde det offentlige valget unna et internt valg i et trossamfunn som ikke alle er medlemmer av, sier Ivar Bøe.

Han er leder for Human-Etisk Forbunds lokallag i Rennebu og Oppdal, samt at han har ledet opptellingen etter valgene i Oppdal kommune de siste ti årene.

Kan ikke bruke offentlige valg som "drahjelp"

Bøe mener det offentlige valget har et langt viktigere formål enn å sikre høy valgdeltakelse i kirkevalget, og at en sammenblanding mellom kirkevalg og offentlig valg er svært problematisk.

– Det offentlige valget gjelder for alle voksne med stemmerett og bør foregå i offentlige/livssynsnøytrale lokaler. Dette demokratiske prinsippet skal ikke tilsøles av at kirken ønsker gratis ”drahjelp” for å øke valgdeltakelsen i sitt internvalg, sier han.

Trakk seg i protest

I år var det ett unntak fra regelen om adskilte valg i Oppdal, og det var i Lønseth krets. Her valgte menighetsrådet å leie i samme lokale som det offentlige valget, til tross for valgstyrets anmodning om adskilte valg. På grunn av dette trakk Ivar Bøe seg som opptellingsansvarlig i kommunen.

– Jeg hadde ikke lyst til å stå som opptellingsansvarlig for et valg som tråkker på grunnleggende demokratiske prinsipper, sier han.

Skjønner ikke problemet

Kirkeverge på Oppdal, Vegard Skjørstad, er oppgitt over kommunens holdning og legger mye av skylda for den lave kirkevalgoppslutningen på de adskilte valgene.

– Jeg skjønner de prinsipielle argumentene mot, men samtidig er det jo ikke noe problem å skille valgene fra hverandre selv om de arrangeres i samme lokale. Dette går utmerket de fleste andre steder i Norge, så hvorfor ikke på Oppdal? spør han.

Til tross for de adskilte lokalene, ble ikke oppslutningen om kirkevalget helt katastrofal, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig oppslutning i Oppdal ble på 10,2 prosent. Dette er en nedgang på 0,9 prosentpoeng siden 2009. På Lønseth, der valgene var samlokaliserte, deltok imidlertid hele 44,4 prosent i kirkevalget.

Vegard Skjørstad sier til avisa OPP at har tror oppslutningen kunne ha blitt opp mot 20 prosent i hele kommunen hvis valgene hadde vært samlokaliserte.

– Uverdig

Ivar Bøe synes det blir uverdig når kirkeverge Vegard Skjørstad gir valgstyret skylden for den lave kirkevalgoppslutningen. Han synes heller de ansvarlige for kirkevalget og kandidatene bør ta ansvar. Og ikke minst de kirkemedlemmene som av en eller annen grunn velger ikke å bruke stemmeretten sin.

– Ville Skjørstad vært like positiv dersom et annet kristent eller ikke-kristent kirkesamfunn, eller Human-Etisk Forbund, ønsket å legge sitt valg eller årsmøte på samme tid og sted som et offentlig valg? spør Bøe i et leserinnlegg i avisa Opdalingen.

Ordfører og leder av valgstyret i Oppdal, Ola Røtvei, har ikke vært tilgjengelig for kommentar i dag.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse