Ting var snudd på hodet på HL-senteret på fredag. Trond Giskes høye bunke med "folkemeningen" i statskirkesaken var bare representert ved en enslig ungdomsrepresentant fra Senterpartiet. Statskirkemotstanderne dominerte fullstendig. Foto fra TV2s nett-tv tjeneste.

Opp ned

#Statskirketilhengerne var nærmest fraværende i en åpen debatt om statskirkeordningen på HL-senteret fredag. Majoritetsholdningen var kun representert...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.04.2007 kl 09:35

Statskirketilhengerne var nærmest fraværende i en åpen debatt om statskirkeordningen på HL-senteret fredag. Majoritetsholdningen var kun representert ved én enslig representant, Ivar Vigdenes fra Senterungdommen. Han kjempet i motvind.

Tekst: Even Gran
Publisert 16.4.2007

- Du vet ikke hvordan det er å måtte ta barna dine ut av skolen fordi alle de andre skal på skolegudstjeneste. Er du klar over at mange mennesker som har tatt avstand fra kristen tro hele sitt liv, som må ende sitt liv under et kors, fordi det ikke finnes livssynsnøytrale gravferdslokaler?

Jens Brun-Pedersen tordnet mot ungdomsrepresentanten Ivar Vigdenes fra Senterpartiet i det som kanskje kan kalles et dramatisk høydepunkt i HL-senterets stat/kirke-debatt i Oslo den 13. april. Brun-Pedersen hadde latt seg provosere over Vigdenes forsikringer om at "alt er i skjønneste orden med livssynsfriheten i Norge".

Et annet dramatisk høydepunkt kom fra Dag Nygård fra Norges nye kristne råd. Han hadde hisset seg opp over Vigdenes' påstand om at livssynsminoritetene tjener på statskirkeordningen blant annet fordi den sikrer "verdens beste tros- og livssynsfinansiering".

- Jeg synes Sp skal slutte med den virkelighetsbeskrivelsen som går ut på at statskirkeordningen "er så bra for minoritetene". Vi selger ikke sjela vår for småpenger. Vi driver ikke horeri, slo Nygård fast.

Vigdenes likte ikke vendingen i debatten.

- Jeg synes ikke begreper som horeri passer inn i en debatt som denne. Jeg hadde håpet vi kunne legge oss på et mer saklig nivå, kommenterte ungdomsrepresentanten.

Overfor Brun-Pedersen nyanserte han seg og sa at han slett ikke mente at alt var "i sin skjønneste orden" med statskirkeordningen. Både oppdragerparagrafen og regelen om at minst halvparten av regjeringen må være medlem av statskirken er problematisk, mente han, og understreket at Sp har foreslått å fjerne førstnevnte og reformere den siste. Men alt i alt støttet han likevel en videreføring av dagens statskirkeordning.

Skille-dominans

Ivar Vigdenes var den eneste tilhengeren av en grunnlovsfestet statskirkeordning tilstede på debatten. Mellomløsningen, flertallskompromisset fra Gjønnes-utvalget, hadde imidlertid noen flere representanter på plass. HL-senteret hadde invitert både Halvor Moxnes og Aud Tønnesen fra Teologisk fakultet, og muslimen Shoaib Sultan. I mellomløsningen fjernes alle koblinger til kirken fra Grunnloven, og Stortinget vedtar en ny kirke-rammelov.

Ut over disse, så det ut som om tilhengerne av fullt skille var enerådende. Njål Høstmælingen fra Senter for menneskerettigheter (SMR) holdt en innledning der han slo fast at det eneste som er menneskerettslig akseptabelt er alternativ 3, fullt skille. I panelet satt skille-tilhengerne Bente Sandvig fra HEF og Berit Reisel fra Det mosaiske trossamfunn. Statskirkemotstanderen Ingvild Thorson Plesner var ordstyrer.

Blant innleggene fra salen, var også statskirkemotstanderne overlegne. Vi fikk blant annet høre innlegg fra den allerede nevnte Dag Nygård, den humanistprisvinnende professoren Bernt Hagtvet, Jens Brun-Pedersen fra HEF og Vinjar Tufte fra Humanistiske sosialdemokrater. Ingen tilhengere av mellomløsningen eller grunnlovsfestet statskirke lot høre fra seg.

Må særbehandle
Før debatten var det to innledninger. Professor i teologi Halvor Moxnes poengterte i sitt foredrag at når så mange som "85 prosent" av Norges befolkning er medlemmer av statskirken, blir det meningsløst å lage et skille mellom de som er medlemmer av kirken og de som er medlemmer av staten. Da må man på ett eller annet nivå ta utgangspunkt i at norske borgere er medlemmer av statskirken, og lage unntaksregler for de andre, mente han. Likevel ser han problemer med statskirkeordningen, og støtter i hovedsak Gjønnes-utvalgets flertallsinnstilling, mellomløsningen.

Njål Høstmælingen fra SMR understreket i sitt innledningsforedrag at det ikke er åpenbart at en reformert norsk statskirkeordning vil bli akseptert av menneskerettighetsdomstolene. Han poengterte at selv om statskirkeordningen ikke representerer det groveste menneskerettighetsbruddet i seg selv, er det er mange ting som lever i skyggen av en statskirkeordning som er menneskerettighetsstridig.

Som eksempler på dette nevnte han KRL-faget, bordbønn i skolen, restriksjoner på halal- og kosher-slakting, og forbud mot muslimske bønnerop mens man aksepterer kirkeklokker. Alt dette representerer en forskjellsbehandling som ikke er menneskerettslig gangbar, mente han. Høstmælingen understreket at dette ikke har noen direkte koblinger til statskirkeordningen, men at statskirken danner et bakteppe for dette, som en en dyptliggende tolkningstradisjon det er vanskelig å komme seg ut av.

- Trodde aldri jeg skulle savne Valgerd

Det var Bente Sandvig fra HEF som høstet debattens første latter.

- Jeg har aldri trodd jeg skulle savne Valgerd. Men det gjør jeg! Hun hadde forståelse av at kirken er et trossamfunn, og at staten skal være for alle, slo Sandvig fast.

Hun viste til at Trond Giske alltid begynner innleggene sine med at "det er den enkleste sak i verden å være prinsipiell", hvorpå han begynner å argumentere for hvorfor statskirkeordningen bør videreføres.

- Jeg vil heller si at det ikke er noen sak å selv definere hva man mener er "folkemeningen", og deretter løpe etter den, slik Giske gjør. Jeg synes håndteringen hans er pinlig. Det er ikke noe "folkekrav" å beholde statskirkeordningen, som Giske feilaktig prøver å gi inntrykk av, slo Sandvig fast.

Ivar Vigdenes fra Sp likte ikke innledningen til Høstmælingen. Han var redd for at en slik prinsipiell tenkning rundt menneskerettigheter kan åpne for et samfunn der man kan hevde seg "diskriminert for hva som helst".

- Hvis jeg er pasifist, for eksempel. Skal jeg da liksom kunne hevde at jeg er diskriminert fordi staten bruker en masse penger på militæret? Jeg synes det blir meningsløst, mente han.

Mellomløsning-tilhengeren Aud Tønnesen tok deretter til orde for at staten faktisk bør blande seg borti hva Kirken driver med, og at dette over lang tid har bidratt til en positiv utvikling Den norske kirke.

- Jeg mener det er en offentlig oppgave å sørge for at trossamfunnene ikke diskriminerer. Jeg mener ikke nødvendigvis dette alltid bør gjøres gjennom lovgiving, men jeg vil understreke at det på et prinsipielt plan er en offentlig oppgave å sette grenser for hva et trossamfunn kan foreta seg, mente hun.

Avslutningsvis beklaget Bente Sandvig seg over at hun og andre statskirkemotstandere blir karakterisert som "prinsippryttere", mens Giske spiller rollen som "stor statsmann". Hun synes ikke det er mye statsmannsaktig over Giskes framferd i denne saken.

- Jeg vil ikke ha et samfunn der 17.mai-toget går fram til kirken, og vi andre blir stående igjen utenfor, slo Bente Sandvig fast.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon