Ønsker ikke likebehandling i RLE

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem forslag til å gjeninnføre K'en i RLE-faget på en pressekonferanse onsdag FOTO: Aslaug Olette Klausen

Ønsker ikke likebehandling i RLE

Kunnskapsmininisteren mener det er naturlig at kristendommen får en større plass i religion- og livssynsfaget.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.10.2014 kl 18:42

– Vi har laget et fag som vil stå seg, og er godt innenfor forpliktelsene til menneskerettighetene. Jeg mener det er naturlig at kristendomskunnskapen får en større plass i det nye KRLE-faget, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Onsdag holdt Kunnskapsministeren pressekonferanse om gjeninnføringen av K- i RLE-faget i grunnskolen.

Endringene består i:

• Om lag halvparten av tiden i faget skal brukes til å undervise om kristendommen.

• Faget skifter navn til KRLE

Innenfor menneskerettighetene?

RLE-faget har hatt sin nåværende form etter at daværende KRL ble dømt av den Europeiske menneskerettsdomostolen (EMD) i 2007. I dommen sto det blant annet at faget ikke tok nok hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning.

– Hvem har gjort vurderingen om at faget nå er innenfor menneskerettighetene?

– Det er vår vurdering. Den juridiske kompetansen vi har i departementet og som staten besitter har vurdert hva faget den gang ble dømt for i EMD. Da var mye av problemet knyttet til koblingen mot den kristne formålsparagrafen og smale fritaksmuligheter.

Isaksen vektlegger at det i dommen også står at en kan vektlegge en religion fremfor andre der det bygger på tradisjoner i tråd med kulturen.

Rigid prosentkrav

Forslaget til endringer som nå er lagt frem skal ut på høring, og ministeren utelukker ikke at det etter denne kan være aktuelt å evaluere RLE. Det er blant annet ikke kjent i hvilken grad det undervises i kristendom i dagens ordning, og Isaksen understreker at det dermed ikke er gitt at det nye faget vil medføre en økning.

Tilbakeføringen av K-en var en del av samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene Høyre og Frp og støttepartiene Krf og Venstre. I denne sto det at kristendom skulle oppta 55 prosent av undervisningen. Det er nå endret i forslaget som er lagt frem.

– Vi har hatt møter med blant annet Human-Etisk Forbund, og kommet dem i møte på at vi demper kravet om 55 prosent kristendom. Vi er enige i at det er et for rigid krav. Det vil stå i læreplanen at det vil være om lag 50 prosent, og så blir det opp til hver enkelt skole å tilpasse dette.

Mer i lærerutdanningen

Dette medfører ifølge Isaksen ikke at KRLE blir et obligatorisk fag i lærerutdanningen. Men religion, livssyn og etikk-delen av faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) blir utvidet fra om lag 10 studiepoeng i dag, til 15 studiepoeng fra 2017.

– Det er behov for større bevissthet om religiøse- og livssynsspørsmål i skolehverdagen. La meg ta et litt banalt eksempel: Hvis du har med elever på en bondegård, og enkelte av elever ikke kan klappe en gris, trenger du å forstå hvorfor. Dette er allerede en del av PEL-undervisningen, men vi samler det i en større bolk.

Forstår ikke HEFs syn

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund uttalte til NRK da det ble kjent at Kristendommen skal gjeninnføres i navnet på faget at dette «er et veldig tydelig signal om at kristendommen absolutt skal dominere». Det vil ikke kunnskapsministeren gå med på at det er.

– Jeg synes det er veldig vanskelig for å forstå resonnementet om at dette er et signal om at kristendommen skal dominere absolutt, når vi sier om lag halvparten. Jeg er uenig med Human-Etisk Forbund som egentlig ønsker en størst mulig grad av likebehandling av alle religioner.

– Jeg mener det er naturlig at man vektlegger den religionen, og kunnskapen om den religionen, som har påvirket Norge desidert mest. Jeg mener det er naturlig. Men det har ingenting med at vi skal gjøre folk kristne. Det har med å få innsikt i den kulturen og det samfunnet en er en del av.

– Hvilke ting blir borte når kristendommen får mer plass?

– Nå er det ikke gitt at det blir mindre, for vi vet ikke hvor mye tid lærerne bruker på å undervise om kristendom og de andre hovedområdene i dag. Men kompetansemålene er som i dag. Det er da opp til lærerne å gå gjennom alle kompetansemål som elevene skal ha.

Les også Vil minne kunnskapsministeren på at dette er et religionsfag – kulturarven hører hjemme i de andre fagene.

Rent livssynsfag

Isaksen sier han ikke skal blande seg opp i hva lærerne gjør. Men han trekker frem punkter fra læreplanen for hva elevene skal kunne om kristendom etter 10.-årstrinn, der han mener det er stort rom for å bruke kristendomskunnskapen til å diskutere religiøse og etiske problemstillinger.

– Forstår du bekymringen for at dette går utover dialog, toleranse og pluralisme?

– Det høres arrogant ut å si at jeg ikke forstår bekymringen. Jeg er enig i at det er noe vi må vurdere, men jeg mener at det ikke vil gjør det. Dette faget vil ivareta behovet for kritisk tenkning og refleksjon. Det ligger i kjernen av hva faget skal være. Det er ikke et fag som skal gjøre deg kristen. Det er et rent livssyns- og etikkfag hvor kristendommen får en litt større plass.

Tilbake til tiden før dommen

I stortingsbehandlingen av faget i 2008 gikk Høyre, Frp og Krf imot at K’en skulle fjernes fra fagets navn.

Fra stortingsbehandlingen: Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det ikke er et krav i dommen fra EMD å endre navnet på faget. Disse medlemmer mener dagens navn beskriver faget på en god måte og ser ingen grunn til å endre dette.

Se bildet større

Kunnskapsministeren synes det er vanskelig å forstå at endringene er et signal om at kristendommen skal dominere RLE-faget. FOTO: Aslaug Olette Klausen

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!