Juryleder Silje Riise Næss ønsker begrunnede forslag til kandidater.

Ønsker forslag på Humanistisk kulturprismottager

#I jubileumsåret 2006 innstiftet Human-Etisk Forbund Humanistisk kulturpris, og første prisvinner var Dagbladets tegner Finn Graff. Nå skal juryen avg...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.03.2007 kl 08:19

I jubileumsåret 2006 innstiftet Human-Etisk Forbund Humanistisk kulturpris, og første prisvinner var Dagbladets tegner Finn Graff. Nå skal juryen avgjøre hvem som skal få årets pris. Juryleder Silje Riise Næss ønsker seg mange innspill.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 23.3.2007

I boka Humanismen, som nylig utkom på norsk, skriver filosofen Richard Norman om hvordan gleden over skjønnheten blant annet i kunsten er med på å gi livet dybde:

Jeg bruker ordet "skjønnhet" om alle de stimulansene kunsten i alle dens former kan gi oss, inkludert slikt som sjokkerer og ryster oss. Slike opplevelser har klar sammenheng med følelsene og med kunstens evne til å formidle og utforske dem, deriblant også følelsen av smerte og fortvilelse, skriver Norman blant annet.

Det er en tankegang ikke ulik denne som er bakgrunnen for innstiftelsen av Human-Etisk Forbunds Humanistisk kulturpris, som ble delt ut for første gang i fjor. Da fikk Dagbladets tegner Finn Graff prisen. Siden har han mottatt avistegnernes årlige pris og nå sist St. Olavs orden. Graff var et relativt trygt valg?

- Ja, men også veldig lett å begrunne, sier juryleder Silje Riise Næss. - Vi tenker oss jo at dette skal være en pris som skal ha et langt liv, og den første tildelingen var i så måte også en signaltildeling som sier noe om hva slags pris dette skal være. Så kan man kanskje foreta andre valg seinere som kan overraske mer.

Skal synliggjøre humanistiske verdier
Formålet med prisen skal blant annet være å synliggjøre humanistiske verdier "gjennom en offentlig påskjønnelse av kunstneriske prestasjoner og kulturell virksomhet som formidler disse", som det heter i retningslinjene for prisen.

Riise Næss mener alle samfunnsaktører av en viss størrelse bør ha et bevisst forhold til kultur, og hun fremhever to hovedgrunner til å ha en humanistisk kulturpris.

- Human-Etisk Forbund er jo til dels tuftet på å være et fellesskap for de medlemmene som ønsker det, og en viktig del av det fellesskapet er seremoniene. Forbundet arrangerer seremonier uten religiøst innhold, hvor man i stedet bruker det menneskelige fellesskapet, musikalske innslag og andres tanker for å gi seremoniene en merverdi. Kultur veldig viktig som liv i samfunnet og beriker tilværelsen vår. Da er det meningsfullt å gi en påskjønnelse til de som skaper kunst.

Alle kan foreslå

Hvem skal motta Humanistisk kulturpris høsten 2007? Det er oppgaven juryleder Silje Riise Næss og kulturprisens jury nå skal ta fatt på. Riise Næss ønsker seg innspill og forslag på en verdig prisvinner.

- Alle medlemmer i forbundet kan komme med forslag, og da trenger man ikke tenke at det må være kulturpersoner som er assosiert med eller brukt i HEF-sammenheng, selv om det selvsagt ikke utelukker disse, sier Riise Næss og oppfordrer medlemmer til å tenke alternativt.

- Det finnes et spekter der ute av kunstnere som skaper spennende ting utenfor det konvensjonelle. Prismottagere trenger ikke nødvendigvis være enkeltkunstnere, det kan også være grupper eller institusjoner. Uansett skal de holde "en høy og profesjonell kunstnerisk og kulturell standard", som det står i statuttene.

- Kunst av høy kvalitet er altså et kriterium, men hva er det humanistiske kriteriet?

- Veldig mye av den norske samtidskulturen handler etter min mening om å målbære en menneskelig erkjennelse. Den strengt religiøse kunsten finner du i våre dager stort sett begrenset til glassmaleri i kirker. Mye av det som skapes i dag, er humanistisk kunst, fordi det tar utgangspunkt i det menneskelige og samspillet mellom mennesker. Det er ikke vanskelig å finne kandidater som befinner seg innenfor kriteriene våre.

Må dele en humanistisk livsanskuelse

Samtidig er det ikke en pris absolutt alle kan få.

- Det er klart at vår jury ikke forholder seg til dem som opererer innenfor en kristen eller religiøs sfære, eller bruker religiøs symbolikk. Men vi ønsker heller ikke at kunsten skal være noe manifestaktig, livssynspolitisk eller at medlemskap i HEF er nødvendig. Vi spør ikke en potensiell kandidat om livssyn, vi forholder oss til det kunstneriske uttrykket.

Fagjuryen har bestått og skal bestå av både kunstnere og folk som jobber i kulturfeltet, både medlemmer i HEF og folk som ikke er medlemmer. Nå skal den komme sammen og starte arbeidet med å vurdere innkomne og egne forslag.

- Nå skal vi først bli fulltallige igjen. Noen jurymedlemmer fratrådte etter første runde. Så skal vi begynne å diskutere kandidater konkret.

Per dags dato er det bare tre medlemmer i juryen.

- Er det vanskelig å få kulturmennesker til å stille opp for HEF?

- Nei, det er ikke min erfaring. Tror mange synes at det er fint å bidra i jurysammenheng. Men det er ikke alltid det passer. Hvis man akkurat skal i gang med en bok, er det vanskeligere å si ja.

Juryen består foreløpig av Silje Riise Næss, som er påtroppende programansvarlig i Litteraturhuset; Steinar Ofsdal, musiker og Inger Marie Helle, kontorleder hos Human-Etisk Forbund Oslo. Sistnevnte er også jurysekretær.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon