Ønsker forslag på Humanistisk kulturprismottager

Juryleder Silje Riise Næss ønsker begrunnede forslag til kandidater.

Ønsker forslag på Humanistisk kulturprismottager

#I jubileumsåret 2006 innstiftet Human-Etisk Forbund Humanistisk kulturpris, og første prisvinner var Dagbladets tegner Finn Graff. Nå skal juryen avg...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.03.2007 kl 08:19

I jubileumsåret 2006 innstiftet Human-Etisk Forbund Humanistisk kulturpris, og første prisvinner var Dagbladets tegner Finn Graff. Nå skal juryen avgjøre hvem som skal få årets pris. Juryleder Silje Riise Næss ønsker seg mange innspill.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 23.3.2007

I boka Humanismen, som nylig utkom på norsk, skriver filosofen Richard Norman om hvordan gleden over skjønnheten blant annet i kunsten er med på å gi livet dybde:

Jeg bruker ordet "skjønnhet" om alle de stimulansene kunsten i alle dens former kan gi oss, inkludert slikt som sjokkerer og ryster oss. Slike opplevelser har klar sammenheng med følelsene og med kunstens evne til å formidle og utforske dem, deriblant også følelsen av smerte og fortvilelse, skriver Norman blant annet.

Det er en tankegang ikke ulik denne som er bakgrunnen for innstiftelsen av Human-Etisk Forbunds Humanistisk kulturpris, som ble delt ut for første gang i fjor. Da fikk Dagbladets tegner Finn Graff prisen. Siden har han mottatt avistegnernes årlige pris og nå sist St. Olavs orden. Graff var et relativt trygt valg?

- Ja, men også veldig lett å begrunne, sier juryleder Silje Riise Næss. - Vi tenker oss jo at dette skal være en pris som skal ha et langt liv, og den første tildelingen var i så måte også en signaltildeling som sier noe om hva slags pris dette skal være. Så kan man kanskje foreta andre valg seinere som kan overraske mer.

Skal synliggjøre humanistiske verdier
Formålet med prisen skal blant annet være å synliggjøre humanistiske verdier "gjennom en offentlig påskjønnelse av kunstneriske prestasjoner og kulturell virksomhet som formidler disse", som det heter i retningslinjene for prisen.

Riise Næss mener alle samfunnsaktører av en viss størrelse bør ha et bevisst forhold til kultur, og hun fremhever to hovedgrunner til å ha en humanistisk kulturpris.

- Human-Etisk Forbund er jo til dels tuftet på å være et fellesskap for de medlemmene som ønsker det, og en viktig del av det fellesskapet er seremoniene. Forbundet arrangerer seremonier uten religiøst innhold, hvor man i stedet bruker det menneskelige fellesskapet, musikalske innslag og andres tanker for å gi seremoniene en merverdi. Kultur veldig viktig som liv i samfunnet og beriker tilværelsen vår. Da er det meningsfullt å gi en påskjønnelse til de som skaper kunst.

Alle kan foreslå

Hvem skal motta Humanistisk kulturpris høsten 2007? Det er oppgaven juryleder Silje Riise Næss og kulturprisens jury nå skal ta fatt på. Riise Næss ønsker seg innspill og forslag på en verdig prisvinner.

- Alle medlemmer i forbundet kan komme med forslag, og da trenger man ikke tenke at det må være kulturpersoner som er assosiert med eller brukt i HEF-sammenheng, selv om det selvsagt ikke utelukker disse, sier Riise Næss og oppfordrer medlemmer til å tenke alternativt.

- Det finnes et spekter der ute av kunstnere som skaper spennende ting utenfor det konvensjonelle. Prismottagere trenger ikke nødvendigvis være enkeltkunstnere, det kan også være grupper eller institusjoner. Uansett skal de holde "en høy og profesjonell kunstnerisk og kulturell standard", som det står i statuttene.

- Kunst av høy kvalitet er altså et kriterium, men hva er det humanistiske kriteriet?

- Veldig mye av den norske samtidskulturen handler etter min mening om å målbære en menneskelig erkjennelse. Den strengt religiøse kunsten finner du i våre dager stort sett begrenset til glassmaleri i kirker. Mye av det som skapes i dag, er humanistisk kunst, fordi det tar utgangspunkt i det menneskelige og samspillet mellom mennesker. Det er ikke vanskelig å finne kandidater som befinner seg innenfor kriteriene våre.

Må dele en humanistisk livsanskuelse

Samtidig er det ikke en pris absolutt alle kan få.

- Det er klart at vår jury ikke forholder seg til dem som opererer innenfor en kristen eller religiøs sfære, eller bruker religiøs symbolikk. Men vi ønsker heller ikke at kunsten skal være noe manifestaktig, livssynspolitisk eller at medlemskap i HEF er nødvendig. Vi spør ikke en potensiell kandidat om livssyn, vi forholder oss til det kunstneriske uttrykket.

Fagjuryen har bestått og skal bestå av både kunstnere og folk som jobber i kulturfeltet, både medlemmer i HEF og folk som ikke er medlemmer. Nå skal den komme sammen og starte arbeidet med å vurdere innkomne og egne forslag.

- Nå skal vi først bli fulltallige igjen. Noen jurymedlemmer fratrådte etter første runde. Så skal vi begynne å diskutere kandidater konkret.

Per dags dato er det bare tre medlemmer i juryen.

- Er det vanskelig å få kulturmennesker til å stille opp for HEF?

- Nei, det er ikke min erfaring. Tror mange synes at det er fint å bidra i jurysammenheng. Men det er ikke alltid det passer. Hvis man akkurat skal i gang med en bok, er det vanskeligere å si ja.

Juryen består foreløpig av Silje Riise Næss, som er påtroppende programansvarlig i Litteraturhuset; Steinar Ofsdal, musiker og Inger Marie Helle, kontorleder hos Human-Etisk Forbund Oslo. Sistnevnte er også jurysekretær.

Se bildet større

Foreslå kandidaterAlle medlemmer i Human-Etisk Forbund har rett til å foreslå kandidater.

Faktaboks

Begrunnede forslag kan sendes innen 1. april til Human-Etisk Forbund Oslo v/Inger Marie Helle, Pb. 6744 St.Olavs plass, 0130 Oslo, eller til helle@human.no

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!