Omstridt moske blir ikke gjenoppbygd

Babrimoskeen i Ayodhya fra 1597, slik den så ut før en hindumobb rev den i 1992. Når har en indisk domstol sagt at moskeen ikke kan gjenoppbygges. Foto: Wikipedia

Omstridt moske blir ikke gjenoppbygd

Det er ikke bare i Jerusalem at verdensreligionene krangler om hellige steder. I den indiske byen Ayodhya står muslimer og hinduer steilt mot hverandre. I går falt en avgjørende dom.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.10.2010 kl 16:27

I 1597 bygde den første mogulkeiseren i India, Babur, en moske på stedet der den hinduistiske guden Rama skal ha blitt født. Hinduer hevder at moskeen ble bygd på ruinene etter et hindutempel, og at hinduguden Ramas nøyaktige fødested er midt under hovedkuppelen på moskeen.

Konflikten har vært en verkebyll mellom muslimer og hinduer i hundrevis av år. Det første noterte sammenstøtet i saken var i 1853.

Det hele toppet seg i 1992, da hinduistiske ekstremister rev hele den nær 500 år gamle moskeen. Rivingen skjedde i forbindelse med religøse opptøyer som involverte rundt 150.000 personer.

Dette dempet naturlig nok ikke gemyttene. Rivingen utløste voldelige opptøyer mellom hinduer og muslimer over hele India. Rundt 2000 ble drept totalt sett.

Delt i tre

De siste 18 årene har hinduer og muslimer stått steilt mot hverandre om hva som skal skje med tomta moskeen stod på - Ramas fødested. I går kom dommen. Muslimene får ikke lov til å gjenoppbygge moskeen som ble revet i 1992.

Dommen går ut på at den omstridte tomta deles i tre deler.

En tredjedel går til et hindutempel til ære for Rama, og en tredjedel går til den hinduistiske gruppa Nirmohi Akhara. Muslimene får den siste tredjedelen. Her gies muslimene anledning til å be, og får også lov til å betrakte sin del av tomta som en moske, heter det.

Det bor relativt sett få muslimer i området, og moskeen på tomta ble nesten ikke ble brukt i tiden før hindumobben rev den i 1992.

Vil anke

Den muslimske gruppa som er involvert, Sunni Waqf Board, er misfornøyd med domsavsigelsen. Straks den var avsagt i Allahabad High Court i byen Lucknow, meldte Zafaryab Jillani fra gruppa at de ville anke saken inn for til Indias høyesterett (supreme court).

Det er fortsatt uklart om anken blir akseptert.

Umiddelbart etter at dommen var blitt kjent, rettet Ravi Shankar Prasad fra Bharatiya Janata-partiet en innstendig appell til muslimene.

- Vær så snill og respekter denne dommen. Vær så snill og hjelp oss med dette nye tempelet, for fredens skyld, oppfordret han.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.