Babrimoskeen i Ayodhya fra 1597, slik den så ut før en hindumobb rev den i 1992. Når har en indisk domstol sagt at moskeen ikke kan gjenoppbygges. Foto: Wikipedia

Omstridt moske blir ikke gjenoppbygd

Det er ikke bare i Jerusalem at verdensreligionene krangler om hellige steder. I den indiske byen Ayodhya står muslimer og hinduer steilt mot hverandre. I går falt en avgjørende dom.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.10.2010 kl 16:27

I 1597 bygde den første mogulkeiseren i India, Babur, en moske på stedet der den hinduistiske guden Rama skal ha blitt født. Hinduer hevder at moskeen ble bygd på ruinene etter et hindutempel, og at hinduguden Ramas nøyaktige fødested er midt under hovedkuppelen på moskeen.

Konflikten har vært en verkebyll mellom muslimer og hinduer i hundrevis av år. Det første noterte sammenstøtet i saken var i 1853.

Det hele toppet seg i 1992, da hinduistiske ekstremister rev hele den nær 500 år gamle moskeen. Rivingen skjedde i forbindelse med religøse opptøyer som involverte rundt 150.000 personer.

Dette dempet naturlig nok ikke gemyttene. Rivingen utløste voldelige opptøyer mellom hinduer og muslimer over hele India. Rundt 2000 ble drept totalt sett.

Delt i tre

De siste 18 årene har hinduer og muslimer stått steilt mot hverandre om hva som skal skje med tomta moskeen stod på - Ramas fødested. I går kom dommen. Muslimene får ikke lov til å gjenoppbygge moskeen som ble revet i 1992.

Dommen går ut på at den omstridte tomta deles i tre deler.

En tredjedel går til et hindutempel til ære for Rama, og en tredjedel går til den hinduistiske gruppa Nirmohi Akhara. Muslimene får den siste tredjedelen. Her gies muslimene anledning til å be, og får også lov til å betrakte sin del av tomta som en moske, heter det.

Det bor relativt sett få muslimer i området, og moskeen på tomta ble nesten ikke ble brukt i tiden før hindumobben rev den i 1992.

Vil anke

Den muslimske gruppa som er involvert, Sunni Waqf Board, er misfornøyd med domsavsigelsen. Straks den var avsagt i Allahabad High Court i byen Lucknow, meldte Zafaryab Jillani fra gruppa at de ville anke saken inn for til Indias høyesterett (supreme court).

Det er fortsatt uklart om anken blir akseptert.

Umiddelbart etter at dommen var blitt kjent, rettet Ravi Shankar Prasad fra Bharatiya Janata-partiet en innstendig appell til muslimene.

- Vær så snill og respekter denne dommen. Vær så snill og hjelp oss med dette nye tempelet, for fredens skyld, oppfordret han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon