Babrimoskeen i Ayodhya fra 1597, slik den så ut før en hindumobb rev den i 1992. Når har en indisk domstol sagt at moskeen ikke kan gjenoppbygges. Foto: Wikipedia

Omstridt moske blir ikke gjenoppbygd

Det er ikke bare i Jerusalem at verdensreligionene krangler om hellige steder. I den indiske byen Ayodhya står muslimer og hinduer steilt mot hverandre. I går falt en avgjørende dom.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.10.2010 kl 16:27

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

I 1597 bygde den første mogulkeiseren i India, Babur, en moske på stedet der den hinduistiske guden Rama skal ha blitt født. Hinduer hevder at moskeen ble bygd på ruinene etter et hindutempel, og at hinduguden Ramas nøyaktige fødested er midt under hovedkuppelen på moskeen.

Konflikten har vært en verkebyll mellom muslimer og hinduer i hundrevis av år. Det første noterte sammenstøtet i saken var i 1853.

Det hele toppet seg i 1992, da hinduistiske ekstremister rev hele den nær 500 år gamle moskeen. Rivingen skjedde i forbindelse med religøse opptøyer som involverte rundt 150.000 personer.

Dette dempet naturlig nok ikke gemyttene. Rivingen utløste voldelige opptøyer mellom hinduer og muslimer over hele India. Rundt 2000 ble drept totalt sett.

Delt i tre

De siste 18 årene har hinduer og muslimer stått steilt mot hverandre om hva som skal skje med tomta moskeen stod på - Ramas fødested. I går kom dommen. Muslimene får ikke lov til å gjenoppbygge moskeen som ble revet i 1992.

Dommen går ut på at den omstridte tomta deles i tre deler.

En tredjedel går til et hindutempel til ære for Rama, og en tredjedel går til den hinduistiske gruppa Nirmohi Akhara. Muslimene får den siste tredjedelen. Her gies muslimene anledning til å be, og får også lov til å betrakte sin del av tomta som en moske, heter det.

Det bor relativt sett få muslimer i området, og moskeen på tomta ble nesten ikke ble brukt i tiden før hindumobben rev den i 1992.

Vil anke

Den muslimske gruppa som er involvert, Sunni Waqf Board, er misfornøyd med domsavsigelsen. Straks den var avsagt i Allahabad High Court i byen Lucknow, meldte Zafaryab Jillani fra gruppa at de ville anke saken inn for til Indias høyesterett (supreme court).

Det er fortsatt uklart om anken blir akseptert.

Umiddelbart etter at dommen var blitt kjent, rettet Ravi Shankar Prasad fra Bharatiya Janata-partiet en innstendig appell til muslimene.

- Vær så snill og respekter denne dommen. Vær så snill og hjelp oss med dette nye tempelet, for fredens skyld, oppfordret han.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse