Økonomiske problemer i Human-Etisk Forbund tross vekst

Økonomiansvarlige i Human-Etisk Forbund: Fra venstre styreleder Tom Hedalen og økonomisjef Harald Masst. FOTO: Even Gran

Økonomiske problemer i Human-Etisk Forbund tross vekst

De tre siste årene har Human-Etisk Forbund brukt mye mer penger enn planlagt. Økonomisjefen lover å få skuta tilbake på rett kjøl i 2017.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.01.2017 kl 09:50

Se bildet større

I 2017 legger Human-Etisk Forbunds hovedstyre opp til et overskudd i forbundet på flere millioner kroner. De har lansert en rekke innsparingstiltak. FOTO: Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbunds medlemstall øker jevnt. 2016 ble et nytt toppår når det gjelder innmeldinger. I 2016 økte kommunetilskuddet med ca. 4,2 millioner kroner og veide godt opp for rundt én million i redusert statsstøtte. I tillegg har forbundet fått mer i momskompensasjon og medlemskontingenter enn budsjettert. Samlet sett fikk forbundet rundt 5,1 millioner mer i inntekter enn de hadde regnet med.

Men tross økte inntekter og vekst sliter forbundet med å balansere inntekter og utgifter. Det startet i 2014 og 2015. Begge disse årene gikk forbundet med et underskudd på rundt 7–8 millioner. Deler av underskuddet var planlagt. Forbundets hovedkontor flyttet til nye kontorer i Oslo sentrum høsten 2014, og planen var å bruke oppspart egenkapital for å dekke opp dette. Underskuddene begge år ble imidlertid mye større enn planlagt. Årsaken var blant annet uforutsette utgifter i forbindelse med overgang til ny pensjonsordning, samt en uforutsett utgift på to millioner i forbindelse med flyttingen.

Ut over dette var det overskridelser på en del andre budsjettposter også, som for eksempel reiser og konferanseaktivitet.

En viktigere årsak har, ifølge økonomisjef Harald Masst, vært skjerpede offentlige krav til regnskapsføring og dokumentasjon, noe som har bidratt til at Human-Etisk Forbund (HEF) har valgt å føre regnskap for alle fylkes- og lokallag sentralt. På grunn av dette har det vært nødvendig å ansette en rekke nye regnskapsmedarbeidere ved hovedkontoret. Dette har avlastet lokalt, men samtidig koster det mer å la betalte ansatte gjøre en jobb som tidligere ble utført av ubetalte frivillige. Overgang til nytt regnskapssystem har også ført til et ressurskrevende opplæringsbehov i organisasjonen.

Sprekk på nesten 7,8 millioner

Selv om underskuddene i 2014 og 2015 ble større enn planlagt, var det altså meningen at forbundet skulle gå med underskudd disse årene. Verre er det med 2016. Da skulle regnskapet etter planen gå i balanse, men i slutten av september ble det klart at HEF kom til å gå med underskudd også i 2016. Økonomisjef Harald Masst satte straks i gang sparetiltak da situasjonen ble kjent, som for eksempel å kutte årets siste utgave av Fri tanke, kutte videreutvikling av HEFs seremonibase samt redusere reise- og møtevirksomhet.

Den siste prognosen fra Økonomiavdelingen (obs: dette er ikke det endelige regnskapet) tyder på at nettounderskuddet i 2016 blir på ca. 2,7 millioner. Sprekken er imidlertid mye større, nesten 7,8 millioner. Underskuddet dempes av at de samlede inntektene altså ble rundt 5,1 millioner høyere enn forventet.

Hva er skyldes overforbruket?

Økonomisjef Harald Masst peker på følgende hovedårsaker:

  • Det IT-tekniske arbeidet med integrering av ny seremonibase, HEFs nettsider og medlemsregisteret har blitt ca. 1,5 millioner dyrere enn antatt. Arbeidet ble stoppet da overskridelsen ble kjent, men er likevel planlagt sluttført i 2017. Arbeidet som allerede er gjort, er ikke bortkastet, understreker Masst.
  • Forbundet har brukt rundt 1,5 millioner kroner mer enn budsjettert på porto og adressering av kontingentkrav og annen papirbasert informasjon, inkludert utsendelse av Fri tanke. Overskridelsen skyldes økte portopriser pluss at forbundet ikke har greid å legge om til digital distribusjon i så stor grad som ønsket, forteller Masst. Overskridelsen på dette punktet ble dempet av at Fri tanke nummer 4-2016 ble kuttet (i underkant av 200.000 spart i portoutgifter).
  • Fylkes- og lokallag har fått ca. to millioner mer i overføringer enn budsjettert. Dette har hovedsakelig gått til installering av nettverk og IT-teknisk support på lokalkontorene, samt til installering og bruk av kopimaskiner.
  • Lønnsbudsjettet har sprukket med ca. 1,8 millioner. Halvparten av dette er uforutsett overtid, hovedsakelig til ansatte på Økonomiavdelingen, men også til Livssynsavdelingen og Seremoniavdelingen. Resten er for det meste uforutsett innleie av timebasert hjelp.

Overforbruket når det gjelder reiser og diettkostnader er noenlunde under kontroll, rapporterer Masst. Her er budsjettsprekken for 2016 på litt over 100 000 kroner. I tillegg er det overskridelser på en del andre poster også, som salgs/reklamekostnader, kontingenter og gaver, forsikringer og avskrivinger som til sammen utgjør rundt en million kroner.

– Vanskelig å stoppe et tog i fart

Økonomisjefen avviser at underskuddet skyldes dårlig økonomistyring. Han mener den overordnede årsaken til problemene er at inntektsveksten har flatet noe ut, mens utgiftene har fortsatt å vokse som før.

– Da oppstår det etter hvert et sprik mellom inntekter og utgifter. Det er dette gapet vi prøver å tette, men vi har nok vært for optimistiske når det gjelder hvor lett det er å stoppe et tog i fart. Underskuddene skyldes med andre ord ikke manglende kontroll, men for optimistiske anslag i budsjettene på hvor lett det er å stramme inn livreima i en så stor organisasjon, sier han.

Masst er optimist.

– Vi begynner nå å se effekten av at vi har tråkket på bremsen i tre år. Jeg er trygg på at vi skal greie å levere et overskudd i 2017, sier han.

Styreleder Tom Hedalen mener noe av årsaken til underskuddene er at ansvaret for kostnader ikke alltid plasseres der de oppstår.

– Den som har makt til å påføre kostnader, må også ha anvisningsmyndighet og ta kostnaden på sitt budsjett. Det er et godt prinsipp for ansvarlig budsjettstyring som dessverre ikke alltid følges i HEF. Det må vi få orden på, sier han.

Hedalen tror innsparingstiltakene Hovedstyret nå har satt i verk vil føre til skikk på økonomien i 2017.

Denne artikkelen står også på trykk i Fri tanke nr. 1 - 2017.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.