Økende motstand mot skolekrusifikser i Hellas

Panayote Dimitras synes ikke skolebarn skal presses til å velge den ene religionen framfor den andre. Se innslag på BBC.

Økende motstand mot skolekrusifikser i Hellas

Etter at Strasbourg-domstolen krevde at Italia måtte fjerne alle krusifikser fra landets klasserom, har debatten nå spredt seg til Hellas. Også her er det vanlig å ha krusifikser i offentlige bygninger.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.01.2010 kl 11:36

Se bildet større

Den romersk-katolske og den gresk-ortodokse kirke har vært i tottene på hverandre i nesten 1000 år. Men nå kjemper de en felles kamp mot fjerning av religiøse symboler. Her ser vi den gresk-ortodokse biskopen Metropolitan Nikolaos uttale seg til BBC.

Alle skoledager i Hellas begynner med bønn, og i de aller fleste klasserom henger det Jesus-bilder og krusifikser.

Dette har i lang tid vært omstridt i Hellas, men kampen mot praksisen har fått fornyet kraft etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) slo fast at krusifikser på offentlige skolevegger i Italiaer i strid med menneskerettighetene.

Etter dette har den greske ombudsmannen for skoleverket fått en rekke klager på skolenes religiøse praksis. Fire foreldrepar som har bedt om at religiøse symboler må fjernes fra veggene på skolen der barna deres går. En elev har også sendt inn en klage på at skolen hennes tvinger henne til å delta i religionsopplæring, melder den greske avisen Kathimerini.

De greske klagerne får støtte fra Panayote Dimitras, talsperson for av Den greske helsingforskomiteen.

- Vi mener EMDs beslutning når det gjelder Italia også må gjelde for Hellas. Barn i den offentlige skolen skal ikke presses til å velge den ene religionen foran den andre, sier han til BBC.

- Ungdom trenger gode forbilder

Den greske ortodokse kirken er sterkt imot enhver fjerning av religiøse symboler fra offentlige bygninger. Biskopene mener ungdom har behov for fastere forbilder enn fotballspillere og popstjerner.

- Ungdom trenger gode forbilder i dette livet og i det neste. Dette er de hellige symbolene. Alle religioner har slike. De forteller om et liv i fred, rettferdighet og kjærlighet, sier biskop Metropolitan Nikolaos til BBC.

Teologen Stavros Yiagazoglou er også avvisende.

- Religiøse symboler er en del av dette landets kulturarv, og dette kan ikke endres gjennom lovgiving. I et demokratisk land må vi respektere minoritetenes rettigheter, men også ta hensyn til majoriteten, sier han til Kathimerini.

Den greske justisministeren Haris Kastanidis har imidlertid uttalt at Hellas ikke kan overse dommen fra EMD hvis den blir stående.

- De greske klagene kan også ende opp i EMD, og da blir vi nødt til å ta opp saken her i Hellas også, uttaler han.

Siste nytt i Nyheter

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.

Klart mest fordommer blant Frp-velgere

Frp-velgere er i en klasse for seg selv når det gjelder muslimfiendlighet. De kommer også på topp når det gjelder negative holdninger til jøder.

 
Frykter rot og uprofesjonalitet

– Når staten ikke stiller noen krav til kompetanse, åpner det for store forskjeller i kvaliteten, sier konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.

Ny rapport avslører alvorlige overgrep mot humanister

Folk blir fengslet, undertrykt og dømt til døden for å forlate religion. Og bedre ser det ikke ut til å bli. Sjekk ut Freedom of Thought Report.

Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Den obligatoriske julesamlingen i kirken på Voss inneholder bønn, salmesang, trosbekjennelse og velsignelse. – Samlingen er ikke forkynnende, understreker kateket Rønnaug Skjeldal.