Det er under overskriften "Unge spør" at vi får vite at den kristne julen har sitt utgangspunkt i den romerske feiringen av solguden.

Også kirken sier at kristne «kuppet jula»

Jula har sitt utgangspunkt i den romerske solfesten "Sol Invictus" hevder Den norske kirke. – Feil, feil, feil, sier Bjørn Are Davidsen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.12.2013 kl 20:51

Årsaken til at man feirer jul er ikke bare fordi frelseren Jesus ble født, skal vi tro Den norske kirke. De skriver at den kristne julefeiringen har sitt opphav i den romerske feiringen av solguden «Sol invictus»

Slik er det formulert under overskriften «Hvorfor feirer vi jul» på denne nettsida.

  • «I Romerriket hadde man hatt en fest på denne dagen til ære for Solguden. Da Romerriket fikk en keiser som var positiv til kristendommen (keiser Konstantin), erstattet de solfesten med en "bursdagsfest" for Jesus»

Den norske kirke har en lenke videre til Den katolske kirke. Her slås det i tillegg fast, under overskriften «En hedensk fest ble kristnet», at det ikke var så vanskelig å erstatte solfesten med en kristen høytid.

Slik formulerer Den katolske kirke seg:

  • «Å erstatte "Sol Invictus"-festen med en kristen fest var ikke vanskelig. Det var jo langt på vei hedninger som tidligere hadde feiret "sol invictus" som nå var blitt kristne, og raskt sluttet opp om festdagen i dens nye betydning».
  • «Samtidig, eller noe før, hadde den samme "kristning" av vintersolvervsfesten funnet sted i Egypt og Arabia».

– Feil, feil, feil

Forfatter Bjørn Are Davidsen ble nylig intervjuet i et oppslag i Vårt Land med overskriften «Historisk feil å si at kristne har kuppet julen».

I saken ble spesielt en formulering fra Human-Etisk Forbunds nettsider kritisert. Her skrev forbundet at «de kristne la Jesu fødsel til midtvinter, fordi det var da man feiret jul». Dette er nå fjernet fra Human-Etisk Forbunds historiske framstilling av juletradisjonen, etter at Davidsen påpekte feilen.

Davidsen blir ikke overrasket når Fritanke.no forteller at også Den norske kirke og Den katolske kirke viderebringer historier om at kristne på et vis «overtok» tidligere tradisjoner, og at dette er grunnlaget for dagens julefeiring.

– Dette er og blir feil, og det blir ikke mer sant av at Den norske kirke og katolikkene gjentar det. Det blir heller ikke mer riktig av at feilen har lange tradisjoner, sier han.

Davidsen forklarer at denne oppfattelsen har sirkulert i lang tid, og at den trolig stammer fra margen til en utgave av en syrisk bibelkommentar skrevet av Dionysius bar-Salibi. På 1100-tallet skrev noen der at kristmessen ble lagt på samme dag som den romerske solfesten Sol Invictus. Så ble det stille i mange hundre år før dette ble snappet opp på 17-1800-tallet og etablert som en sannhet.

– Siden den tid er det ikke så mange som har tatt seg bryderiet med å sjekke kildene fra antikken, kommenterer Davidsen.

Han presiserer at kildene tyder på at kristne lenge hadde hatt en tradisjon for at Jesus var født 25. desember, også før romerne startet opp med sin "Sol Invictus"-fest.

I pakt med jødisk tradisjon mente man at martyrer ble henrettet samme dato som de ble unnfanget. Tertullian konkluderte rundt år 200 med at Jesus ble korsfestet 25. mars og da var det bare å legge til ni måneder for å finne fødselsdatoen. Romerne begynte ikke å feire "Den uovervinnelige sol" før rundt år 270.

Les hvordan Davidsen begrunner sine utsagn her og her (se spesielt undertittelen "Som julekvelden på Zeitgeist" og referanse 9).

Likevel: Jula er ikke bare kristen

I etterkant av Vårt Land-artikkelen har det vært en debatt på nettet mellom Davidsen og Human-Etisk Forbunds pressesjef Jens Brun-Pedersen om opphavet til jula. Det viser seg at de to ikke er så uenige som man kanskje kan få inntrykk av.

– Jeg er helt enig med Brun-Pedersen og Human-Etisk Forbund i at jula i dag er et sammensurium av både kristne og ikke-kristne, sekulære elementer. Det er alt for enkelt å si at jula utelukkende er en kristen høytid med kristent opphav. Både hedninger og kristne kan feire jul med god samvittighet, forsikrer Davidsen.

Ansvarlige i Den norske kirke har ikke vært tilgjengelig for kommentar i dag.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon