– Også Human-Etisk Forbund er en del av arven etter Luther

Martin Luther spikrer de 95 tesene opp på kirkedøren i Wittenberg den 31. oktober 1517. FOTO: Maleri av Ferdinand Pauwels, 1872, utsnitt.

500 år siden i dag:

– Også Human-Etisk Forbund er en del av arven etter Luther

– Reformasjonen banet veien for individuell fri vilje og religionskritikk, samt for skillet mellom kirke og stat, sier teologiprofessor Trygve Wyller.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.10.2017 kl 13:11

Se bildet større

Professor på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Trygve Wyller, mener Human-Etisk Forbund står i idetradisjonen etter Martin Luther. FOTO: Arnfinn Pettersen

Se bildet større

Professor ved Teologisk fakultet Marius Timmann Mjaaland minner om at Martin Luther slett ikke var noen liberaler etter dagens standarder. Les mer om dette. FOTO: UIO

Se bildet større

Martin Luther løftet fram individet på bekostning av religiøse autoriteter, og kjempet for et tydeligere skille mellom stat og kirke.

I dag, den 31. oktober, er det nøyaktig 500 år siden Martin Luther spikret opp sine 95 teser på kirkeporten i Wittenberg – hendelsen som innledet reformasjonen og de store religiøse og politiske omveltningene som fulgte i kjølvannet.

Professor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Trygve Wyller, sier til Fritanke.no at også den tanketradisjonen Human-Etisk Forbund står i, human-etikken/livssynshumanismen, har klare forbindelseslinjer tilbake til Luther.

– Noe av det viktigste er at Luther insisterte på at hver enkelt skulle ha et personlig forhold til Gud. Dette brøt radikalt med den katolske kirkens monopol på å fortolke Bibelen og satte individet i sentrum. Nå skulle det være opp til hver enkelt å lese Bibelen og forstå den må sin måte. Disse tankene har videreutviklet seg videre i løpet av de siste 500 årene. Human-Etisk Forbunds vektlegging av religionskritikk og individuell kritisk tenkning står klart i samme tradisjon, sier han.

Protestantisme hånd i hånd med liberale verdier

Wyller mener det ikke er tilfeldig at de delene av verden der et liberalt, humanistisk menneskesyn har fått mest gjennomslag, også er de delene av verden der protestantismen har fått størst gjennomslag. Dette i kontrast til de områdene der for eksempel katolisismen forble dominerende.

– Man skal være forsiktig med å være for generaliserende, men jeg vil våge å påstå at den liberale, demokratiske idetradisjonen som human-etikken også er en del av står sterkere i Nord-Europa der protestantismen ble dominerende, enn i de områdene som forble dominert av katolsk kristendom. Jeg tror ikke det er tilfeldig, sier han.

Wyller trekker fram at Luther fikk folk til å forstå at det er mulig å kritisere religion på bakgrunn av egne tanker og refleksjoner – en vesentlig mentalitetsendring.

– Det er en organisk sammenheng mellom religionskritikk, demokrati og menneskerettigheter. Luthers vektlegging av individbasert religionskritikk banet veien for det som senere førte til framveksten av demokrati og universelle menneskerettigheter. Human-Etisk Forbund står trygt plantet i denne tradisjonen, sier han.

Wyller understreker at dette blant annet kommer fram gjennom at det i dag er små forskjeller på verdisettet til ikke-religiøse human-etikere, og moderne, liberale lutheranere.

– Begge retninger slutter opp om liberale verdier, individuell selvbestemmelsesrett, toleranse, menneskerettigheter og demokratiet, poengterer Wyller.

Innførte skille mellom kirke og stat

En annen ting som Human-Etisk Forbund er opptatt av er skillet mellom stat og kirke. Også denne kampen kan dras tilbake til Luther og reformasjonen, mener Wyller.

– Luther var opptatt av at kirken skulle konsentrere seg om å tilbe Gud forkynne hans ord. Han var motstander av at kirken skulle ta seg av typiske velferdsoppgaver som hospitaler og fattighus, noe som var vanlig før reformasjonen. Det var bedre at kongen/fyrsten (dvs. staten) tok seg av dette, mente Luther. Dermed styrket han det prinsipielle skillet mellom stat og religion, sier Wyller.

Også når det gjelder skillet mellom stat og kirke synes Wyller det er grunn til å sammenligne med katolske land.

– Husk at det ikke er mer enn 100 år siden Vatikanstaten ble regnet som en del av statsmaktene i Europa. Pavens rolle som både religiøs leder og statsoverhode var ubestridt, konstaterer han.

Professoren presiserer at Luther ikke mente at det å ta hånd om syke og fattige var «utenfor det Gud hadde noe med». Han mente bare at det var bedre om staten tok seg av dette, slik at kirken kunne konsentrere seg om kjerneoppgavene - å tilbe Gud og forkynne hans ord.

Wyller legger til at det selvsagt er langt fra det Martin Luther stod for og det Human-Etisk Forbund står for i dag.

– Det skillet mellom stat og kirke som Human-Etisk Forbund kjemper for er selvsagt annerledes enn det skillet Luther kjempet for. Luther selv var kun opptatt av det indrereligiøse. Han ville bryte med pavekirken. Det viktigste er hva reformasjonen førte til på bredere front og på mye lengre sikt, sier han.

Overførte makt til enkeltmennesket

Professor Marius Timmann Mjaaland ved Teologisk fakultet understreker at diskusjonen om Luthers historiske betydning er omstridt.

– Han var definitivt et barn av sin tid og slett ingen talsperson for liberale frihetsidealer. Men den omveltningen han satte i gang fikk konsekvenser langt utenfor det Luther selv stod for, sier han.

Luther var blant annet en kompromissløs forsvarer for redelighet mot den katolske kirkens maktmisbruk.

– Det er jo det de 95 tesene handler om. Men alt dette har jo med teologi å gjøre. Jeg tror ikke Luther hadde noen ambisjoner om å grunnlegge en ny verdenskirke. Han forstod ikke, mens han levde, hvor stort dette kom til å bli, sier Mjaaland.

Han legger til at en viktig arv fra Luther, som selvsagt Human-Etisk Forbund også målbærer i dag, er prinsippet om at individet skal kunne ytre seg fritt.

– Han kjørte i gang en kampanje som man ikke hadde sett tidligere, der han insisterte på trykke- og ytringsfrihet. I begynnelsen av reformasjonen fikk man faktisk en offentlig meningsutveksling. hvor det var greit til å ytre seg og kritisere fritt. Dette vinduet var åpent i kanskje 20 år, før det igjen ble lukket av autoritære krefter, sier han.

Mjaaland presiserer at Luther selv falt tilbake til et mer autoritært tankesett da han selv ble eldre. Spesielt handlet dette om statens forhold til kirken.

– I første omgang insisterte Luther på et tydeligere skille mellom kirke og stat. Det var viktig at staten ikke fikk for stor innvirkning på kirken. Men da han ble lyst i bann av paven, søkte han fyrstemaktens beskyttelse. Luther var også redd for at frikirkelige krefter skulle ta over det han hadde satt i gang, og allierte seg etterhvert med staten for å motvirke dette, sier Mjaaland.

Han er enig med Trygve Wyller i at Luther har en rolle i det som senere skulle bli den tradisjonen også Human-Etisk Forbund befinner seg i.

– Som et forbilde i dag er kanskje Luthers forsvar av det frie ord det viktigste. I tillegg kommer vektleggingen av at hvert menneske skulle ha et eget forhold til Gud, og at Bibelen derfor skulle oversettes slik at alle kunne lese den. Det er selvsagt en overføring av makt til det enkelte mennesket og bort fra kirken. Samtidig må vi ikke glemme at han var et barn av sin tid og på ingen måte noen liberaler, understreker Mjaaland.

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund inviterer til møte om sosial kontroll i innvandrermiljø

Akin Düzakin i Oslo HEF mener forbundet bør engasjere seg mer for ungdom med muslimsk bakgrunn. – Den sosiale kontrollen har blitt mye verre siden jeg var ung, sier han.

Krf vil ha gudstjenestetvang for skoler

– Hvorfor står Krf fast på at elevene skal ha fritaksrett? Den logiske følgen av argumentene deres er å innføre obligatorisk gudstjeneste for alle, mener HEFs styrerepresentant Christian Lomsdalen.

Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3

Vil du påvirke den nye loven om tros- og livssynssamfunn? Fyll ut et spørreskjema.

 
Tidligere medarbeider hardt ut mot Rasjonalitet

– De har gravd seg ned til halsen i hyllesten de får fra de verste folka på internett, sier Jan Schjetne. Han får støtte av Gunnar Tjomlid. Morten Guldberg fra Rasjonalitet stiller seg uforstående til kritikken.

Staten taper over 180 millioner hvert år på at alternativbransjen ikke betaler moms

Vi har regnet ut hvor mye alternativbransjens momsunntak er verdt.

Ville du ha gitt lommeboka di til denne mannen?

I helga arrangeres det et stort gratis kristent stevne i Oslo Spektrum med en kontroversiell predikant. Levi Fragell oppfordrer alle anstendige kristne til å holde seg unna.