– Nyskrivingen gir statskirkeordningen ekstra kraft

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund er ikke fornøyd med statskirkeendringene. FOTO: Human-Etisk Forbund/Merete Haseth

– Nyskrivingen gir statskirkeordningen ekstra kraft

– Endringene i statskirkeordningen er langt fra det skillet vi ønsker oss. En oppdatert lov gir dessuten formuleringene om statskirke fornyet kraft, sier generalsekretær Kristin Mile. (23.5.12)

Tekst:

Publisert:

På mandag vedtok Stortinget en rekke endringer i Grunnloven som løsner båndene mellom staten og Den norske kirke. Human-Etisk Forbund er fornøyd med at endringene går i riktig retning, men poengterer det er lang vei igjen. Generalsekretær Kristin Mile understreker at vi fortsatt har en statskirkeordning i Norge.

– Når den nye Grunnloven slår fast at Den norske kirke "forbliver Norges folkekirke", samt at Stortinget skal styre dette kirkesamfunnet gjennom en egen lov, så har man to årsaker til at vi dessverre ikke er kvitt statskirkeordningen ennå. I tillegg skal staten fortsatt ha arbeidsgiveransvaret for prester og "geistlige" ettersom kirken ikke får være eget rettssubjekt. Det er trist at vi ikke har greid å komme lenger enn dette, etter alle de utredningene og diskusjonene som har vært, sier Mile.

Selv om en del ting utvilsomt har gått i riktig retning, mener Mile at dette dempes av at bindingene mellom stat og kirke skrives inn i en ny oppdatert grunnlov anno 2012.

– En ting er å leve med utdaterte og antikvariske formuleringer fra 1800-tallet som mange tar med en klype salt. Noe helt annet er nyskrevne formuleringer i 2012. Nå skrives statskirkeordningen inn i Grunnloven på nytt. Det skrives inn at Den norske kirke skal være "Norges folkekirke" og at den skal behandles annerledes enn alle andre tros- og livssynssamfunn. Denne nyskrivingen av statskirkeordningen er tilbakeskuende og i utakt med landene rundt oss. Samlet sett gir dette et tungt inntrykk av Norge og norsk identitet er sammenfallende med det kristne. Det er ikke holdbart i et mangfolding samfunn, sier Mile.

Det mest positive med endringen mener Mile er at det nå slås fast i Grunnloven at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken skal understøttes på samme måte.

– Før har dette stått i vanlig lov. Når løftes og tydeliggjøres dette i Grunnloven. Da blir det selvsagt også vanskeligere å endre på det senere, hvis noen skulle ønske det, sier hun.

Mile mener debatten hovedsaklig bør handle om hvilken stat vi skal ha. Men det perspektivet forsvinner alt for lett.

– Da statskirkeordningen ble debattert i Stortinget forventet jeg at representantene konsentrerte seg om virkninger og konsekvenser for staten. Men det gjorde de ikke. De er først og fremst opptatt av kirken. Det synes jeg er uryddig. Hva dette vil ha å si for kirken burde stortingspolitikerne overlate til kirken å uttale seg om. De er valgt inn som representanter for staten, ikke for en religion, mener Mile.

Generalsekretæren er glad på kirkens vegne for at den omsider får velge egne ledere.

– Det skulle bare mangle. Dette er en rett de har etter menneskerettskonvensjonene.

Mile bekymrer seg over det inntrykket som kan skapes av Norge i utlandet etter dette vedtaket. Hun tror det blir vanskeligere å hjelpe unge demokratier, for eksempel etter den arabiske våren, til å holde religionen unna statsapparatet.

– På denne måten svekker vi troverdigheten i utlandet. Jeg hadde håpet vi skulle greid å komme lenger, men det greide vi dessverre ikke, sier Kristin Mile.

Generalsekretæren understreker at vi nå går inn i en ny fase i denne saken, og lover at Human-Etisk Forbund ikke skal gi seg før vi har fått et skarpt og tydelig skille mellom stat og kirke i Norge.

Les hva menneskerettighetsekspertene mener om grunnlovsendringene: – Håpløst upassende.

Siste nytt i Nyheter

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.

Forbrukerombudet varsler ny kontrollrunde overfor alternative behandlere

Har ikke lov til å hevde effekt. Mange følger ikke reglene.

 
Lege anmelder alternativ behandler for kvakksalveri

Behandlingen til den livstruende syke pasienten kostet 68.000 kroner, var finansiert med forbrukslån og ga store komplikasjoner.

Del 5: Svakt av alle partier når det gjelder norske verdier

Men Senterpartiet er virkelig i en klasse for seg selv.

– Litt av vitsen med STL forsvinner hvis ikke muslimene er med

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, ser svært alvorlig på at det er i ferd med å bli et brudd mellom STL og Islamsk Råd (IRN).