Færre tror på Gud. Samtidig skjerpes frontene. Det blir flere ateister, men også flere som betegner seg som "personlig kristne". Tallene er fra Norsk Monitor-undersøkelsen, 1985 - 2009.

Ny undersøkelse bekrefter svekket gudstro

Stadig hører vi at "religionen er på vei tilbake", men i virkeligheten ser det ut til å være motsatt, ihvertfall i Norge. Samtidig blir det flere ateister.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.04.2010 kl 14:58

I 1985 svarte 53 prosent ja på spørsmålet om de "tror på Gud", i undersøkelsen Norsk monitor. I dag svarer 43 prosent ja på samme spørsmål, altså en nedgang på ti prosentpoeng.

Samtidig har det blitt flere ateister. I 1985 svarte 21 prosent klart nei på spørsmål om de tror på Gud. I dag har andelen økt til 34 prosent. Andelen som svarer "vet ikke", eller ikke svarer, har gått ned med tre prosentpoeng, fra 12 til 9 prosent.

Det blir ofte hevdet at nedgang i tradisjonell gudstro kompenseres av økende tro på new age, engler, healere og snåsamenn. De nye tallene fra Norsk monitor sår tvil om dette. Resultatene viser at andelen som "tror det finnes mennesker som kan se inn i fremtiden" har falt fra 44 prosent i 1985 til 32 prosent i dag. Samtidig har også troen på astrologi falt fra 48 prosent i 1985 til 39 prosent i dag.

Ingen ateist-vekkelse

Norsk Monitor er en undersøkelse som har blitt kjørt av Synovate (tidligere MMI) annethvert år siden 1985. De ferskeste tallene ble hentet inn via spørreskjemaer i fjor høst. Forskningsopplegget og spørsmålene har vært det samme hele tiden.

- Tallene kan derfor sammenlignes og brukes til å vise utviklingstrekk, sier Ottar Hellevik. Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og er fagansvarlig for Norsk monitor.

Overfor Fritanke.no understreker Hellevik at nedgangen i gudstro ikke skyldes at enkeltpersoner slutter å tro. Det er altså ingen ateistvekkelse på gang. Han mener heller at nedgangen skyldes generasjonsutskifting.

- Hvis den samlede gudstroen skal holde seg over tid, må troen til de eldste som dør erstattes av tilsvarende religiøsitet hos yngre mennesker. Det er nettopp det som ikke skjer. Unge mennesker i dag tror mindre på Gud enn før. Riktignok er det fortsatt slik at gudstro øker med alder, men ikke nok til å kompensere for bortfallet de som er sterkest i troen - de eldste. Derfor synker den generelle gudstroen, sier Hellevik.

Han legger til at man ville ha forventet en mye sterkere og bråere nedgang hvis det var en trend at enkeltpersoner "mister troen" og blir ateister.

-Nedgangen er svak og jevn. Her er det ingen kraftige endringer. Det tyder på generasjonsutskiftning, sier han.

Polarisering

Samtidig som andelen ateister stiger fra 21 til 34 prosent, øker også andelen som betegner seg som "personlig kristne" i Norsk monitor-undersøkelsen. Dette har økt fra 20 prosent i 1985 til 26 prosent nå.

- Det betyr at ytterfløyene styrker seg. Det er flere som ikke tror på Gud, og det er flere som har en sterk tro, sier Hellevik til NTB.

Undersøkelsen finner også, i strid med mediebildet som ofte skapes, at nordmenn har blitt mer tolerante og mindre redd for innvandring siden 1985.

Samsvarer med andre undersøkelser

En rekke andre undersøkelser viser at flertallet av nordmenn ikke tror på Gud, og at gudstroen er synkende.

I 2008 spurte Norstat om "Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft" står bak livet på jorda. 54 prosent svarte at de var helt eller delvis uenige i denne påstanden, mens 39 prosent sa seg helt eller delvis enig.

I en undersøkelse Aftenposten offentliggjorde i februar 2006 svarte kun 29 prosent av Norges voksne befolkning at de "tror på Gud". Aftenposten viste i denne sammenhengen til to eldre undersøkelser for å sannsynliggjøre at gudstroen er på nedadgående kurs. I 1986 svarte 57 prosent at de tror på Gud, mens 50 prosent svarte ja på det samme spørsmålet i 1992. Det var Norges markedsdata (1986) og Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (1992) som stod for de to sistnevnte undersøkelsene.

I 2007 offentliggjorde Morten Holmqvist fra Menighetsfakultetet en undersøkelse blant ungdommer i Oslo. Han fikk 43 prosent ja-svar da han våren 2006 spurte norske ungdomsskolelever om de "tror på Gud". Samtidig fant Holmqvist et svært fragmentert og delvis selvmotsigende bilde. Flere av ungdommene mente at det var mulig å tro på flere religioner samtidig og til og med være ateist på toppen av det hele.

Mer gudstro hos KIFO
Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) har også nylig undersøkt saken. Også de fant en nedgang i gudstro. Likevel ser de rene tallene langt bedre ut for gudstroen hos KIFO enn i de andre undersøkelsene.

KIFO-resultatene viser at andelen som har en eller annen form for gudstro sank fra 78 prosent i 1991 til 68 prosent i 2008. Tilsvarende økte KIFOs tall for andelen som kaller seg ikke-troende fra 10 prosent i 1991 til 18 prosent i 2008.

Ottar Hellevik tror de sprikende tallene kan skyldes intervjumetoden.

- Jeg vet ikke hvordan KIFO har samlet inn dataene sine, men det er en kjent effekt at hvis man samler inn data gjennom personlige intervju, så svarer folk gjerne mer bekreftende på om de tror på Gud, enn hvis de bare krysser av et upersonlig spørreskjema, slik de gjør hos oss. Slike spørreskjema rydder unna den feilkilden som forventninger og reaksjoner fra et annet menneske kan utgjøre, sier han.

- Flere tror hvis de får svare nyansert

Da Fritanke.no omtalte KIFO-undersøkelsen i mai 2009, forklarte Pål Ketil Botvar fra KIFO de høye gudstro-tallene på følgende måte:

- Hvis man gir folk få svaralternativer, som for eksempel "tror du på Gud, ja eller nei?" så vil langt flere plassere seg som ikke-troende, enn hvis man gir folk anledning til å nyansere bildet, sa han.

Botvar tror ikke folk liker å bli plassert i bås.

- Hvis man ganske enkelt spør "tror du på Gud", så tolker mange dette til å være tro på den statskirkelige kristne guden, og svarer nei. Men hvis man isteden åpner for ikke-tradisjonelle måter å tro på, som vår undersøkelsen gjør, og stiller samme spørsmål på litt ulike måter, vil langt flere havne i kategorien "troende", fortalte Botvar til Fritanke.no i mai 2009.

Han mener ellers det er mer spennende å sammenligne resultater fra samme forskningsopplegg over tid, enn å henge seg opp i absolutte tall.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon