Ny undersøkelse bekrefter flertall for aktiv dødshjelp

Et flertall i Norge støtter aktiv dødshjelp for døende og uhelbredelig syke. FOTO: Shutterstock

Ny undersøkelse bekrefter flertall for aktiv dødshjelp

Men det holder ikke å være «livstrett».

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.04.2016 kl 19:43

Se bildet større

Andelen "svært enig" økte kraftig for den gruppa som fikk en mer detaljert beskrivelse av tilstanden og forbeholdene.

Se bildet større

Det er liten støtte for å gi aktiv dødshjelp til folk med psykisk sykdom eller som er "livstrette og ønsker å dø".

Nobas – Norwegian Bioethics Attitude Survey er navnet på en ny norsk undersøkelse som skal måle nordmenns holdninger til ulike bioetiske problemstillinger.

I forrige uke kom de med et utkast til en rapport som bekrefter det mange tidligere undersøkelser har vist; Et forholdsvis stort flertall i Norge mener aktiv dødshjelp bør avkriminaliseres.

73 prosent av de spurte sa seg svært eller litt enig i påstanden «Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid».

På den andre siden erklærte 20 prosent at de var svært eller litt uenig.

Støtten øker hvis situasjonen beskrives

Forskerne delte respondentene inn i to undergrupper som ble presentert med innholdsmessig like påstander, men der formuleringene og begrepsbruken var litt ulik.

Den første påstanden om «Legeassistert selvmord», som nevnt over, ble stilt til undergruppe 1.

Undergruppe 2 fikk en beskrivelse av hva legeassistert selvmord går ut på. Da gikk støtten til aktiv dødshjelp opp.

Tilsammen 78,5 prosent sa seg svært eller litt enig i påstanden: «En pasient er døende med store smerter. Hvor enig eller uenig er du i at en lege, etter grundig overveielse, da skal ha lov til å skrive ut en dødelig dose medisin som pasienten selv kan velge å ta for å unngå store lidelser, dersom pasienten selv ber om det?»

Den viktigste forskjellen mellom påstandene var fordelingen mellom de som sa seg «svært» og «litt» enig. På den siste påstanden er det mange flere som sa seg «svært enig» enn på den første.

Oppdatert: Sistnevnte påstandsformulering var ment som en "positiv framing" av spørsmålet for å se om det fikk noen effekter på svarene. Forskerne bak rapporten forklarer i denne artikkelen.

Folk med lav utdannelse mer positiv

Forskerne har også undersøkt hvordan støtten til aktiv dødshjelp endrer seg når alvorligheten av tilstanden til personen som ønsker å dø, avtar.

Da avtar også støtten til aktiv dødshjelp. Støtten til aktiv dødshjelp sank 25 prosentpoeng da folk ble spurt om de støtter aktiv dødshjelp til en person som er «uhelbredelig syk, men ikke døende». Rundt halvparten sa seg litt heller svært enig i dette.

Undersøkelsen avslører at aktiv dødshjelp til psykisk syke eller folk som er «livstrette og ønsker å dø» har lav støtte. Her er flertallet på den andre siden.

Det er ellers bred støtte til noe som allerede praktiseres i norsk helsevesen, nemlig å avslutte behandling for døende pasienter, og la dem dø naturlig. 84 prosent er svært eller litt enig i at dette er riktig.

Forskerne finner at yngre og ikke-religiøse er klart mer positive til legalisering av aktiv dødshjelp enn eldre og religiøse. De med lavere utdannelse er også noe mer positive enn de med høyere utdannelse.

Ikke sammenlignbar med tidligere undersøkelser

I den midlertidige rapporten som ble lansert 20. april, går det fram at svarprosenten har vært lav. Forskerne mener likevel den er representativ, men kan ikke utelukke skjevheter.

De presiserer også at man ikke bør bruke disse tallene til å si noe om utvikling over tid, siden tidligere undersøkelser på området har vært utformet på en annen måte.

Etterlyser handling fra politikerne

Foreningen Retten til en verdig død er fornøyd med resultatet.

– Dette er helt i tråd med, og en liten økning i forhold til, andre undersøkelser som er gjort de siste 10 årene på dette området. Det er også helt i samsvar med tilsvarende undersøkelser som er gjennomført i en rekke andre vestlige land, skriver de i en pressemelding.

Forekningen mener norske politikerne i stor grad har holdt seg unna å drøfte problemstillingen, men at det med bakgrunn i undersøkelser som denne er det på tide å få saken på bordet igjen.

Siste nytt i Nyheter

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

 
Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Mandal HEF får ikke leie kulturhus gratis

Argument om at kirken har fått gratis tomt nådde ikke gjennom.

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

Annonse
Annonse
Annonse