Før det kan bli noen ny formålsparagraf for barnehagene, må Dagrun Eriksen (Krf) og resten av Stortinget vurdere om den nye paragrafen skal gjelde for alle.

Ny runde i Stortinget om barnehageformål

Norske barnehager har fått en ny formålsparagraf, men det blir trolig kamp på Stortinget om den skal gjelde for alle.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.12.2009 kl 11:52

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Kunnskapsdepartementet (KD) åpner for at private barnehager bør få unntak fra den nye formålsformuleringen "Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon".

Denne formuleringen ble vedtatt av Stortinget for et drøyt år siden, sammen med ny formålsparagraf for skolen.

Barnehagen fortsatt "kristen"

Skolen har allerede tatt i bruk den nye formålsparagrafen. Men Barnehageloven står fortsatt uendret med den gamle paragrafen om at "Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier".

Årsaken er at KD mener at den nye formålsparagrafen krever endringer på flere punkter i Barnehageloven. Blant annet er det et åpent spørsmål om fritaksordningen som i dag eksisterer fra den gamle "kristne grunnverdier"-formuleringen bør videreføres. KD innstiller på et ja.

Utdanningsforbundet mener nei. De synes den nye formuleringen med "kristen og humanistisk arv og tradisjon" er såpass generell at det ikke er nødvendig å åpne for fritak.

Saken er ute på høring, og KD har ennå ikke fått inn noen høringssvar ennå.

Ny runde i Stortinget

Uansett hva høringspartene måtte mene, må imidlertid saken til Stortinget på nytt hvis loven skal endres, forteller seniorrådgiver i KDs barnehageavdeling, Kristian Kolstad.

- Alle lovendringsforslag må behandles i Stortinget, hvis departementet finner ut at det er nødvendig med en lovendring, sier han.

Og det har allerede departementet slått fast at er nødvendig. I høringsbrevet som er ute nå står det at det er nødvendig å foreta endringer også i andre bestemmelser i barnehageloven, før den nye formålsbestemmelsen kan føres inn i paragraf 1.

Dermed kan vi vente oss en ny politisk kamp på Stortinget om den nye formålsbestemmelsen om "kristen og humanistisk arv og tradisjon" skal gjelde for alle eller ikke.

Human-Etisk Forbund har ikke bestemt seg for hva de skal mene ennå.

- Vi skal se på dette over nyttår, og jeg vil helst ikke si noe om hvor vi står. Vi må diskutere det internt først, sa skole- og barnehagerådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, da vi snakket med ham tidligere denne uka.

Siste nytt i Nyheter

Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.

 
KA bekymret over regjeringens «radikalt endrede religionspolitikk»

KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er ikke like begeistret for den ferske regjeringserklæringen som Human-Etisk Forbund.

Den norske kirke og Human-Etisk Forbund sammen i protest mot Egypt

Ber Utenriksministeren gjøre hva hun kan.

Egypt vurderer å totalforby ateisme

Blir loven vedtatt, må alle egyptere tro på Gud. Hvis ikke kan de bli straffet.