Ny læreplan: Bare ett ord er endret

Navnet på faget bør korrespondere med innholdet, og dette er ikke noe annet enn det gamle KRL-faget med ørsmå justeringer, mener HEFs skolekonsulent, Hans Christian Nes.

Ny læreplan: Bare ett ord er endret

#Kompetansemålene er de samme i den nye RLE-læreplanen. Bare ett ord er endret. - Da kan man like gjerne beholde KRL-navnet, sier en oppgitt skolekons...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.01.2008 kl 10:53

Kompetansemålene er de samme i den nye RLE-læreplanen. Bare ett ord er endret. - Da kan man like gjerne beholde KRL-navnet, sier en oppgitt skolekonsulent i HEF, Hans Christian Nes.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 24.1.2008

I dag sendes Kunnskapsdepartementets endringsforslag til læreplan for RLE-faget ut på høring. De "omfattende endringane" departementet har pekt på nødvendigheten av, er en viss omskriving av formålet med faget - hvor blant annet begrepene "objektiv, kritisk og pluralistisk" er føyd til, at kompetansemål ikke kan forskyves til eldre årstrinn og at det ikke presiseres at man bør ta særlig hensyn til lokale forhold på småtrinnene. Men kompetansemålene består, med unntak av endringen av ett ord. Der det tidligere het at man skulle kunne utforske den lokale kirke osv, heter det nå beskrive.

Hans Christian Nes, skolekonsulent i Human-Etisk Forbund, og en av dem som har arbeidet med KRL-faget i flere år, er himmelfallen over departementets manglende evne til å ta menneskerettighetsdommen fra Strasbourg på alvor.

- Med så små endringer kan man like godt beholde KRL-navnet, for dette er det eksakt samme faget som KRL, og navnet bør korrespondere med innholdet - som fortsatt er kristendom, religioner og livssyn, sier Nes.

Nedtoning av kristendomsuttrykk ingen betydning

Det er gjort en del endringer i innledningsteksten til læreplanen - i det som heter "Formål med faget" - hvor man har tatt ut eller nedtonet de mest kristendomspregete formuleringene. I tillegg er formuleringen om at "undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk" tatt inn.

Dette har ifølge Nes så godt som ingen betydning i praksis.

- Selv om det er lagt til at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk, heter det fortsatt at religionene skal presenteres ut fra sin egenart - noe som forutsetter den samme ukritiske og emosjonelle innføringen i religionene som gjør at KRL ikke er et kunnskapsfag i dag.

- Lærerne vil fortsette med dagens praksis, fordi kompetansemålene er de samme og læremidlene - som også Høyesterett har slått fast at er egnet til å utøve kristen påvirkning - er de samme. Det er heller ikke på noen måte beskrevet nye læremidler. Det er rett og slett veldig lite som innebærer endring i praksis, fastslår Nes.

Festtale og manglende politisk handling

Nes sammenligner forholdet mellom læreplanens formål og kompetansemål med politikkens festtaler og praktiske handling.

- Man kan si at endringene i fagets formål signaliserer en bevegelse i retning av et fag som er mer likeverdig i omtale av religioner og livssyn, men så lenge man ikke gjør noen substansielle endringer i kompetansemålene er det ikke stort bedre enn politiske festtaler som ikke følges opp med politisk handling.

- Fritaksretten er fortsatt en teoretisk rett, men praktisk vanskelig å benytte seg av - og nettopp disse problemene med fritaksretten var noe av det EMD-dommen påpeker, og dette har regjeringen altså ikke gjort noe substansielt med.

Må velge mellom kristendomsfag og kunnskapsfag
Mens læreplanen
for religion, livssyn og etikk nå sendes ut på høring, leverer Human-Etisk Forbund snart sin høringsuttalelse til forslaget om lovendringer i forbindelse med KRL-faget, der faget blant annet foreslås å skifte navn fra KRL (kristendom, religion og livssyn) til RLE.

I uttalelsen påpeker forbundet at departementet fortsatt ikke har klart å gjøre valget mellom et fag som gir kristen fordypning og identitet og et objektivt og pluralistisk kunnskapsfag, men at det nå ut fra dommen i Strasbourg er nødvendig at dette valget blir tatt:

Enten fortsetter man med kristen påvirkning i religionsopplæringen. Forbundet fastslår at en undervisning som rommer religiøs identitetsstyrking og oppdragelse, kan ikke være obligatorisk. Dette må innebære rett til fullt foreldrebestemt fritak og rett til alternativ ikke-konfesjonell undervisning. Altså en situasjon som minner om ordningen før 1997.

ELLER man skaper et reelt felles fag. Et slikt fag kan ikke ha en dominerende tradisjon som utgangspunkt, men må være barne- og kunnskapssentrert, og kan ikke ivaretas av kristendomsfaglige miljøer og teologiske fakulteter, mener forbundet.

Det må være et kunnskapsfag der barnas livssynsmessige integritet ivaretas. Dette må innebære et klart brudd med skolens ansvar for å bidra til kristen oppdragelse og preging, og introdusere et helt nytt REL-fag.

Religiøs oppdragelse og påvirkning må overlates til foreldrene og menigheter. Trosopplæringsreformen har gitt Den norske kirke 150 millioner kroner årlig - med løfte om en opptrapping til 250 millioner kroner - for å ivareta dette.

Faktaboks

FAKTA: KRL-endringene

Med bakgrunn i at KRL-faget ble dømt for i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, har Regjeringen foreslått endringer i faget.

Før jul la Kunnskapsdeparte-mentet fram forslag om endringer i Opplæringslovens bestemmelser om undervisning i kristendom, religion og etikk.

Forslagene innebærer:

1) å endre fagets navn til religion, livssyn og etikk
2) å fjerne direkte referanser til fagets innhold - som nevning av bibel og kristendom, men også etikk og filosofi
3) å legge til at undervisningen skal presentere religioner og livssyn på "en objektiv, kritisk og pluralistisk måte", men fortsatt "ut fra deira egenart".
4) en presisering av at skoleeieren i tillegg til å informere foreldre og elever om reglene for fritak, også skal informere "om innhaldet i opplæringa".

Forslaget ble sendt ut på høring, med høringsfrist 4. februar.

I dag sendes Kunnskaps-departementets forslag til læreplan for Religion, livssyn og etikk ut på høring, med frist 3. april.

Forslagene innebærer:

1) noe endring av læreplanens innledende formålstekst, hvor ord som "kritisk, objektiv og pluralistisk" er føyd til, mens ord som "gi gjenkjennelse ut fra elevens egen bakgrunn", "fremme forståelse av og respekt for kristen og humanistiske verdier", samt andre ladete småord er tatt ut.
2) Bestemmelsen om prosentfordeling på de forskjellige emneområdene tas vekk.
3) Det er ikke lenger lov å forskyve kompetansemål til høyere årstrinn.
4) Det er ikke lenger presisert at det på de første årtrinnene skal tas særlig hensyn til elevenes erfaringsbakgrunn og lokale forhold.
5) Kompetansemålene er uendret i forhold til KRL-læreplan, bortsett fra ett ord: i stedet for å kunne utforske lokal kirke osv, skal eleven nå kunne beskrive det samme.

Om ikke lenge kommer også stortingsmeldingen om Bostad-utvalgets innstilling til ny formålsparagraf for skole og barnehage.

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!