Ny kirkelov: Ingen foreslår å fjerne tilhørigordningen

Tilhørigordningen sikrer Den norske kirke godt over 100.000 flere medlemmer enn de ellers ville ha hatt.

Ny kirkelov: Ingen foreslår å fjerne tilhørigordningen

Udøpte personer under 18 år regnes som kirkemedlemmer hvis en av foreldrene er medlem. Det synes regjeringen er ok. Heller ikke HEF foreslår å fjerne ordningen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.10.2010 kl 14:22

Kirkeloven og gravferdsloven er i disse dager ute på høring. De to lovene må oppgraderes som en del av statskirkeforliket i 2008.

I høringsnotatet fra regjeringen foreslås ingen endring på den mye kritiserte tilhørigordningen. Dette er en ordning som gjør at barn regnes som "tilhørige" i Den norske kirke fram til de er 18 år, hvis minst en av foreldrene er medlem. Registreringen blir stående selv om barnet ikke døpes. Registreringen skjer også uten at foreldrene får beskjed.

Tilhørig-status innebærer ikke at barna er medlem i kirken i teologisk forstand. Da må man være døpt. De tilhørige regnes likevel som fullverdige medlemmer i all offentlig statistikk, og er med og danner grunnlaget for den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken.

Begrunnelsen i Grunnloven faller bort

Tilhørigordningen er hjemlet i Kirkelovens §3. Der står det blant annet at "barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem."

Denne bestemmelsen henger igjen sammen med Grunnlovens §2 som sier at alle foreldre som bekjenner seg til statens offentlige religion er forpliktet til å oppdra sine barn i den samme.

Nå skal imidlertid Grunnloven oppdateres på dette punktet, som en del av statskirkeforliket. Den såkalte oppdragerplikten faller bort. Dermed forsvinner også noe av lovforankringen som tilhørigordningen har hatt.

I fjor fortalte statssekretær Hallvard Ingebrigtsen i Kultur og kirkedepartementet (KKD) til Fritanke.no at departementet vurderte å avskaffe ordningen. Her har tydligvis konklusjonen blitt at man ikke ønsker å gjøre dette. Ihvertfall ikke i denne omgangen.

Fritanke.no regnet i 2008 ut at tilhørigordningen blåser opp kirkens medlemstall med godt over 100.000 personer, noe Human-Etisk Forbund taper rundt 1,6 millioner kroner på hvert år.

Fortsatt uoverenstemmelse mellom lover

Et annet mye kritisert poeng med tilhørigordningen, er at ikke-døpte blir stående i kirkeregisteret fram til de er 18 år, mens den livssynsmessige lavalderen (ifølge barneloven) er 15 år.

Flere har ment at dette bør harmoniseres, slik at livssynsmessig myndige personer (over 15 år) ikke blir stående i registeret til uten å vite det.

Heller ikke dette later det til at departementet har lyttet til. Høringsnotet kommer ikke med noen forslag til å harmonisere Kirkeloven §3, punkt 5. med Barnelovens §32. Det som foreslås på denne fronten er kun å senke alderen for når et barn skal høres fra Kirkelovens 12 år til Barnelovens 7 år.

HEF og Barneombudet krever 15 årsgrense

Human-Etisk Forbund har nå levert sin høringsuttalelse. Her kritiserer forbundet at personer mellom 15 og 18 år blir stående i kirkeregisteret som tilhørig, selv om denne aldersgruppa er livssynsmessig myndig.

- Ved 18 års alder har en del ungdom tatt et livssynsvalg. Flere av disse opplever å bli stående som dobbeltmedlemmer fordi de står registrert i tilhørigregisteret, skriver Human-Etisk Forbund.

Barneombudet tar også opp dette problemet. De mener det mest naturlige ville være å harmonisere lovene slik at barnet ble automatisk utmeldt ved 15 år.

HEF foreslår ikke å fjerne tilhørigordningen

Til tross for at Human-Etisk Forbund har kritisert selve tilhørigordningen i skarpe ordelag tidligere, foreslår ikke forbundet å stryke de paragrafene i kirkeloven som hjemler ordningen.

Forbundet slår bare fast at "ordningen i seg selv er problematisk, ikke minst fordi tilhørighet til Den norske kirke registreres uavhengig av foreldrenes ønske".

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, sier til Fritanke.no at det ikke er naturlig å foreslå en oppheving av ordningen i denne omgang. Hun vil heller jobbe med saken i det nyopprettede utvalget som skal utarbeide en mer helhetlig livssynspolitikk for Norge.

- Det passer ikke å ta opp dette i en kort høringsuttalelse. Det krever et omfattende utredningsarbeid. Spørsmålet er kort sagt for komplekst. Vi vil heller ta opp spørsmålet i utvalget for ny livssynspolitikk, sier Sandvig som er nestleder i det aktuelle utvalget.

Den norske kirke vil beholde trumferetten

Heller ikke Den norske kirke foreslår endringer i tilhørigordningen. Dette til tross for at kirkerådsleder Jens Petter Johnsen markerte klar motstand mot ordningen overfor Fritanke.no i august 2008, og bekreftet at han ville ta saken opp med departementet.

Kirken tar heller ikke opp behovet for å harmonisere Kirkeloven med 15- årsgrensen i Barneloven.

Trumferetten består inntil videre
Den norske kirke har tidligere signalisert at de vurderer å si fra seg "trumferetten".

Det er en ordning som innebærer at det holder at minst én av foreldrene er kirkemedlem for at et udøpt barn skal bli kirketilhørig, mens det kreves samtykke fra begge hvis barnet skal strykes fra registeret. Kirkerådet vedtok i mars i år at de vil vurdere dette, men har tydeligvis landet på at det ikke er noen grunn til å endre ordningen likevel.

Heller ikke Human-Etisk Forbund har funnet noen grunn til å protestere mot skjevheten i denne omgang.

- Dette er en av de andre tingene vi må se nærmere på i utvalget. Vi er i gang med en prosess på dette. Lovendringer som resultat av dette arbeidet vil eventuelt komme senere, sier Bente Sandvig.

Mest om gravferd

Størstedelen av HEFs høringssvar gjelder de foreslåtte endringene i gravferdsloven. HEF synes det er positivt at ordet "kirkegård" går ut, og at det mer nøytrale ordet "gravlund" kommer inn. Selv om forbundet mener det er positivt at den nye loven går i retning av mer livssynslikestilling, påpekes likevel en del forhold som fortsatt ikke er helt ok.

Blant disse er at gravferdsforvaltningen fortsatt er Den norske kirkes ansvar, at gravlundene eies av kirken, og at det fortsatt legges opp til at bygging av kirker skal reguleres i en egen paragraf, mens det ikke er en tilsvarende forpliktelse til å bygge livssynsnøytrale seremonirom.

HEF mener det er grunn til å presisere at det er de pårørende som har gravferdsretten. Ikke tros- og livssynssamfunn. Forbundet mener også at man må være varsomme når det gjelder rituell vigsling av hele gravlunder, noe som kan være krenkende for enkelte trossamfunn. HEF oppfordrer heller til rituell vigsling av enkeltgraver.

Les hele høringsuttalelsen fra HEF her.

Se bildet større

Human-Etisk Forbund ønsker ikke å gjøre noe med tilhørigordningen i denne omgang. Les hele høringsuttalelsen.

Siste nytt i Nyheter

Oslo byråd vil fjerne prestemonopolet på sykehjemmene

– Et skritt i riktig retning, sier Human-Etisk Forbund.

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Alle var mer religiøse før, spesielt ungdom. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!