Tilhørigordningen sikrer Den norske kirke godt over 100.000 flere medlemmer enn de ellers ville ha hatt.

Ny kirkelov: Ingen foreslår å fjerne tilhørigordningen

Udøpte personer under 18 år regnes som kirkemedlemmer hvis en av foreldrene er medlem. Det synes regjeringen er ok. Heller ikke HEF foreslår å fjerne ordningen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.10.2010 kl 14:22

Kirkeloven og gravferdsloven er i disse dager ute på høring. De to lovene må oppgraderes som en del av statskirkeforliket i 2008.

I høringsnotatet fra regjeringen foreslås ingen endring på den mye kritiserte tilhørigordningen. Dette er en ordning som gjør at barn regnes som "tilhørige" i Den norske kirke fram til de er 18 år, hvis minst en av foreldrene er medlem. Registreringen blir stående selv om barnet ikke døpes. Registreringen skjer også uten at foreldrene får beskjed.

Tilhørig-status innebærer ikke at barna er medlem i kirken i teologisk forstand. Da må man være døpt. De tilhørige regnes likevel som fullverdige medlemmer i all offentlig statistikk, og er med og danner grunnlaget for den offentlige støtten til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken.

Begrunnelsen i Grunnloven faller bort

Tilhørigordningen er hjemlet i Kirkelovens §3. Der står det blant annet at "barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem."

Denne bestemmelsen henger igjen sammen med Grunnlovens §2 som sier at alle foreldre som bekjenner seg til statens offentlige religion er forpliktet til å oppdra sine barn i den samme.

Nå skal imidlertid Grunnloven oppdateres på dette punktet, som en del av statskirkeforliket. Den såkalte oppdragerplikten faller bort. Dermed forsvinner også noe av lovforankringen som tilhørigordningen har hatt.

I fjor fortalte statssekretær Hallvard Ingebrigtsen i Kultur og kirkedepartementet (KKD) til Fritanke.no at departementet vurderte å avskaffe ordningen. Her har tydligvis konklusjonen blitt at man ikke ønsker å gjøre dette. Ihvertfall ikke i denne omgangen.

Fritanke.no regnet i 2008 ut at tilhørigordningen blåser opp kirkens medlemstall med godt over 100.000 personer, noe Human-Etisk Forbund taper rundt 1,6 millioner kroner på hvert år.

Fortsatt uoverenstemmelse mellom lover

Et annet mye kritisert poeng med tilhørigordningen, er at ikke-døpte blir stående i kirkeregisteret fram til de er 18 år, mens den livssynsmessige lavalderen (ifølge barneloven) er 15 år.

Flere har ment at dette bør harmoniseres, slik at livssynsmessig myndige personer (over 15 år) ikke blir stående i registeret til uten å vite det.

Heller ikke dette later det til at departementet har lyttet til. Høringsnotet kommer ikke med noen forslag til å harmonisere Kirkeloven §3, punkt 5. med Barnelovens §32. Det som foreslås på denne fronten er kun å senke alderen for når et barn skal høres fra Kirkelovens 12 år til Barnelovens 7 år.

HEF og Barneombudet krever 15 årsgrense

Human-Etisk Forbund har nå levert sin høringsuttalelse. Her kritiserer forbundet at personer mellom 15 og 18 år blir stående i kirkeregisteret som tilhørig, selv om denne aldersgruppa er livssynsmessig myndig.

- Ved 18 års alder har en del ungdom tatt et livssynsvalg. Flere av disse opplever å bli stående som dobbeltmedlemmer fordi de står registrert i tilhørigregisteret, skriver Human-Etisk Forbund.

Barneombudet tar også opp dette problemet. De mener det mest naturlige ville være å harmonisere lovene slik at barnet ble automatisk utmeldt ved 15 år.

HEF foreslår ikke å fjerne tilhørigordningen

Til tross for at Human-Etisk Forbund har kritisert selve tilhørigordningen i skarpe ordelag tidligere, foreslår ikke forbundet å stryke de paragrafene i kirkeloven som hjemler ordningen.

Forbundet slår bare fast at "ordningen i seg selv er problematisk, ikke minst fordi tilhørighet til Den norske kirke registreres uavhengig av foreldrenes ønske".

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, sier til Fritanke.no at det ikke er naturlig å foreslå en oppheving av ordningen i denne omgang. Hun vil heller jobbe med saken i det nyopprettede utvalget som skal utarbeide en mer helhetlig livssynspolitikk for Norge.

- Det passer ikke å ta opp dette i en kort høringsuttalelse. Det krever et omfattende utredningsarbeid. Spørsmålet er kort sagt for komplekst. Vi vil heller ta opp spørsmålet i utvalget for ny livssynspolitikk, sier Sandvig som er nestleder i det aktuelle utvalget.

Den norske kirke vil beholde trumferetten

Heller ikke Den norske kirke foreslår endringer i tilhørigordningen. Dette til tross for at kirkerådsleder Jens Petter Johnsen markerte klar motstand mot ordningen overfor Fritanke.no i august 2008, og bekreftet at han ville ta saken opp med departementet.

Kirken tar heller ikke opp behovet for å harmonisere Kirkeloven med 15- årsgrensen i Barneloven.

Trumferetten består inntil videre
Den norske kirke har tidligere signalisert at de vurderer å si fra seg "trumferetten".

Det er en ordning som innebærer at det holder at minst én av foreldrene er kirkemedlem for at et udøpt barn skal bli kirketilhørig, mens det kreves samtykke fra begge hvis barnet skal strykes fra registeret. Kirkerådet vedtok i mars i år at de vil vurdere dette, men har tydeligvis landet på at det ikke er noen grunn til å endre ordningen likevel.

Heller ikke Human-Etisk Forbund har funnet noen grunn til å protestere mot skjevheten i denne omgang.

- Dette er en av de andre tingene vi må se nærmere på i utvalget. Vi er i gang med en prosess på dette. Lovendringer som resultat av dette arbeidet vil eventuelt komme senere, sier Bente Sandvig.

Mest om gravferd

Størstedelen av HEFs høringssvar gjelder de foreslåtte endringene i gravferdsloven. HEF synes det er positivt at ordet "kirkegård" går ut, og at det mer nøytrale ordet "gravlund" kommer inn. Selv om forbundet mener det er positivt at den nye loven går i retning av mer livssynslikestilling, påpekes likevel en del forhold som fortsatt ikke er helt ok.

Blant disse er at gravferdsforvaltningen fortsatt er Den norske kirkes ansvar, at gravlundene eies av kirken, og at det fortsatt legges opp til at bygging av kirker skal reguleres i en egen paragraf, mens det ikke er en tilsvarende forpliktelse til å bygge livssynsnøytrale seremonirom.

HEF mener det er grunn til å presisere at det er de pårørende som har gravferdsretten. Ikke tros- og livssynssamfunn. Forbundet mener også at man må være varsomme når det gjelder rituell vigsling av hele gravlunder, noe som kan være krenkende for enkelte trossamfunn. HEF oppfordrer heller til rituell vigsling av enkeltgraver.

Les hele høringsuttalelsen fra HEF her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon