Humanistisk Samfund begynte arbeidet med å sekularisere landet i september i fjor.

Ny giv i kampen for et sekulært Danmark

Humanistisk Samfund ble stiftet bare for et halvt år siden. De kan allerede notere seg flere seiere i den lange kampen for å bryte båndene mellom stat og religion i landet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.04.2009 kl 13:32

For et halvt år siden ble Humanistisk Samfund stiftet i Danmark. Organisasjonen er bygget på samme modell som Human-Etisk Forbund i Norge. Målet er å tilby seremonier for livets korsveier, målbære et humanistisk livssyn og kjempe for en livssynsnøytral sekulær dansk stat.

På det sistnevnte punktet er det langt igjen i Danmark. Danmark har en grunnlovsfestet statskirkeordning (folkekirken), som det ikke er noen offentlig debatt om. I den danske folkeskolen synger man Fadervår om morgenen, og har et obligatorisk religionsfag som tilnærmet er et rent kristendomsfag.

Statskirken eier alle gravlunder i landet, der også ikke-kristne må gravlegges. Og hvis et livssynssamfunn skal få vigselsrett, må man ifølge loven "tro på en gud". Derfor har ikke Humanistisk Samfund fått vigselsrett ennå.

- Vi har akkurat satt i gang, og det er mye å ta fatt i. Spesielt dette med at man må være et religiøst trossamfunn for å kunne vie folk, er jo et problem for oss som ønsker å tilby humanistisk vigsel, sier talsperson for Humanistisk Samfund, Dennis Nørmark, til Fritanke.no.

Innflytelse tross få medlemmer

Noen små seiere har det imidlertid blitt i løpet av den korte tiden organisasjonen har eksistert. Nylig var det en offentlig skole i Viborg, Houlkærskolen, som måtte slutte å be Fadervår ved fellessamlinger, etter press fra Humanistisk Samfund.

Ved en annen skole, Nørre Nissum Skole i Lemvig, fikk man ikke avskaffet bønnen, men man fikk gjennomslag for at barna ikke lenger skulle tvinges til å være med.

Dennis Nørmark tror at selv om Humanistisk Samfund bare har rundt 300 medlemmer, han organisasjonen greid å røre noe ved den danske opinionen.

- Det siste året har for eksempel 11 prosent flere enn vanlig meldt seg ut av folkekirken. Jeg tror vi har bidratt til å få litt flere til å tenke over hva slags livssyn de selv har. Alle de store dagsavisene i Danmark vet om oss og vi blir referert til i pressen hele tiden. Religion er et veldig hett tema i Danmark nå, og jeg tror det hjelper oss på gli, mener Nørmark.

Dennis Nørmark er forøvrig en godt kjent person i dansk offentlighet, og det var han allerede før han ble aktiv i Humanistisk Samfund. Kjendisstatusen har naturlig nok også bidratt til å få oppmerksomhet rundt organisasjonen.

Venter med statskirkeordningen

Nørmark forteller at dansker flest ikke tar religion og livssyn så veldig på alvor, og at dette kan være mye av årsaken til at Danmark, fra et noenlunde likt utgangspunkt, ligger langt bak Norge i prosessen med å skille stat og religion.

- Når dansker hører at barn må være med og be Fadervår i skolen, så tar de det ikke så veldig på alvor. De ser ingen grunn til å protestere, og vurderer det som en "koselig tradisjon". Men vi synes folk bør begynne å tenke mer gjennom sitt eget livssyn og få et bevisst forhold til det, sier Nørmark.

Man skulle tro at kamp mot den danske statskirkeordningen stod høyt på agendaen til en organisasjon som Humanistisk Samfund. Men det gjør den ikke.

- Vi har valgt å sette i gang med de små tingene først, der det er størst sjanse for å få gjennomslag på kort sikt. Kampen mot statskirkeordningen er en stor, tung sak som krever et grunnleggende skifte i opinionen, sier Nørmark.

Han tror også at det kan bli vanskelig å mobilisere folk til å avvikle den danske statskirkeordningen, slik det politiske klimaet er nå.

- I Danmark er det mange som ser på folkekirken som et bolverk mot islam, og som mener at man vil opptre som "nyttige idioter for muslimene" hvis man begynner å gå løs på ordningen. I tillegg kommer den danske "er det så nøye"-holdningen. Derfor har vi nedprioritert kamp mot statskirkeordningen inntil videre, sier han.

Vil ikke bli kalt "ateister"

Humanistisk Samfund er en uvant konstruksjon for danskene. De må hele tiden kjempe mot å bli stemplet som "antikristne", forteller Nørmark.

- I Danmark har man aldri brydd oss så mye om livssyn, så det er litt uvant for danskene når vi kommer og sier at bønn i skolen, for eksempel, er en forkynnende troshandling. Norge har hatt en mye mer pietistisk tradisjon enn oss, og i større grad tatt tro og livssyn på alvor. Så det er en del dansker som synes vi i Humanistisk Samfund er litt oversensitive, forteller han.

Nørmark understreker at Humanistisk Samfund ikke liker å bli kalt "ateister".

- Vi er humanister, og kjemper for å bli anerkjent som et ikke-religiøst livssynssamfunn. Det handler om veldig mye mer enn bare det å "ikke tro på Gud". I en rent ateistisk organisasjon kan man jo alltids holde møter og bli enig om at "gud ikke finnes", men det ble man vel i grunnen enig om på forrige møte også. Vi vil gjerne komme oss litt videre fra det, sier han.

Les mer på nettsidene til Humanistisk Samfund

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon