Gunnar Stavrum er overrasket over hvor mange som engasjerte seg i hans bloggpost om NRK-andakten. Foto: Skjermdump

NRK-andakt som nasjonalsymbol

Nettavisenredaktør Gunnar Stavrum blogget: Ja til muslimsk andakt på NRK. Det ga kommentarfeltstorm.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.02.2015 kl 15:03

Forrige uke ble det kjent gjennom avisen Dagen av NRK åpner for å slippe til flere livssyn enn det kristne i morgenandakten på NRK P1.

Trigget fire grupper

Fredag skrev Nettavisenredaktør Gunnar Stavrum på sin blogg at han var positiv til å slippe til muslimsk andakt når det først skal være andakt der. Det ga hva man kan kalle storm i kommentarfeltet, med per i dag 2389 innlegg.

– Jeg er jo klar over at mange er engasjerte i alle spørsmål rundt islam. Men dette var mer enn noen gang. Det ser ut som det har trigget både de som er for og imot islam, og dem som er tilhengere eller motstandere av kristen forkynnelse. Det er fire grupper som er veldig engasjerte her, sier Stavrum.

– Ble du overrasket?

– Ja, absolutt. Jeg synes det er en interessant diskusjon. Jeg er humanist, slik at mitt utgangspunkt er at NRK ikke skal drive med forkynning. Men hvis de først skal gjøre det, kan jeg ikke skjønne at den ene religionen skal gå foran den andre.

– Jeg mener det jeg skriver der. Primært mener jeg at de bør slutte med det, og sekundært bør andre religiøse grupper slippe til, og ikke bare kristendommen.

Tenker med magen

Han tror årsaken til at så mange tok til tastaturet handler om at mange har et nært forhold ikke bare til eget, men også andres livssyn.

– Jeg tror dette er et tegn på at folk er engasjerte, og at det er mange som tenker med magen og ikke bare hodet.

– Veldig mange som debatterer er ikke i stand til å skille mellom islam og muslimer og innvandrere. De sauser sammen hva de egentlig snakker om. Det gjør at den gruppen som er innvandringskritisk veldig fort tipper over til å bli anti-muslimer. Da blir religionen forklaringsmodellen.

Nasjonalsymbol

Dette var han kjent med. Det han ikke var klar over var hvordan disse holdningene for såpass mange knytter seg til NRK og kristendomsformidling. Særlig med tanke på lytteroppslutningen på selve andakten. Etter hva Fritanke.no kjenner til synker eksempelvis lyttertallene for tiden med rundt 30 prosent ved inngangen til andakten.

– Jeg tror kanskje en forklaring kan ligge i den nasjonale symbolikken, som om noen hadde foreslått å fjerne korset i flagget og byttet det ut med halvmåne. Det går derfor kanskje mer på nasjonalfølelsen enn selve andakten, og på NRKs rolle som nasjonsbygger.

I strid med menneskerettigheten

Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund har lenge forfektet samme syn som Stavrum på andakten. Han er heller ikke fremmed for at reaksjonene er knyttet mer til NRKs rolle og mindre til selve andakten.

– Det er sannsynlig, samt iblandet en ikke liten frykt for islam. Men kulturargumenter legitimerer ikke en systematisk forskjellsbehandling i livssynsmangfoldet. NRK bør behandle de forskjellige livssynene som institusjonen behandler politiske partier, sier Brun-Pedersen og fortsetter:

– Et felleseie som NRK, som har en journalistisk identitet i bunnen og en integritet å ta vare på, bør avholde seg fra all forkynnelse. Men skal institusjonen fortsette med kristen forkynnelse, må den selvsagt også slippe andre til. Den majoritetsfavorisering som NRK praktiserer i dag er i strid med tenkningen bak menneskerettighetene.

Han viser også til pressens egen Vær Varsom Plakat, punkt 4.3: «Vis respekt for menneskers egenart, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn».

– Det å ta standpunkt for og gi særrettigheter til – samt eksklusivt markedsføre – et utvalgt livssyn, er ikke å utvise respekt for det valget andre har gjort ved å slutte seg til helt andre livssyn, skrev Brun-Pedersen i en kommentar i Dagbladet i 2010.

Ingen humanistandakt

Den gang, som nå, mener han også det vil være mest aktuelt for islam å slippe til, ettersom det er den andre store misjonerende religionen ved siden av kristendommen, dersom det altså først skal være andakt i statskanalen.

Humanister mener han derimot bør betakke seg for å misjonere i NRK.

– Lisensbetalerne bør slippe å høre oss legge ut om egen fortreffelighet. Det er dessuten ikke humanisters oppgave å forsøke seg på omvendelse av religiøse mennesker.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...