Syriske flyktninger blir sendt ut av Norge fordi Dublin-avtalen åpner for at flyktninger som har oppholdt seg i et annet europeisk land, kan sendes tilbake dit for å få søknaden sin behandlet der. FOTO: Scanpix/Microstock

Norge har sendt 177 syriske flyktninger ut av landet

Norge har sendt 177 syriske flyktninger til andre europeiske land. Flere menneskerettsorganisasjoner ber Norge slutte å bruke Dublin-avtalen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.06.2014 kl 14:24

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Fakta om Dublin-avtalen

  • Avtale mellom EU-landene, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
  • Skal sikre at en asylsøker får saken sin behandlet i ett av de 29 samarbeidslandene etter følgende kriterier:
  • Primært i det landet der asylsøkerens nærmeste familiemedlemmer har lovlig opphold.
  • Deretter i det landet som har utstedt en oppholdstillatelse eller gyldig visum.
  • Deretter i det landet asylsøkeren ulovlig har reist inn i over Dublin-områdets yttergrense.
  • Hvis ansvaret ikke kan plasseres gjennom disse reglene, behandles asylsøknaden av den staten som har mottatt den.
  • Avtalen skal sørge for at personer i nær familie får behandlet sine søknader i samme land, at ingen blir sendt fra land til land uten å få saken vurdert, og at ikke samme sak skal bli vurdert av mange land.
  • Dataregisteret Eurodac har fingeravtrykk av alle personer over 14 år som har søkt om asyl eller er tatt for ulovlig innreise eller opphold i et Dublin-land. (©NTB)

Av de 177 flyktningene er 43 sendt til Italia, 25 til Spania og Tyskland, 22 til Sverige og 15 til Frankrike. Det viser tall fra 2011 til mai 2014 som NRK har hentet ut fra Politiets utlendingsenhet.

Reagerer

Amnesty International Norge, Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) og Norsk Folkehjelp reagerer på at Norge bruker Dublin-avtalen for syriske flyktninger.

Avtalen åpner for at flyktninger som har oppholdt seg i et annet europeisk land, kan sendes tilbake dit for å få søknaden sin behandlet. Den skal sikre at flyktninger ikke blir sendt fra land til land, og at ikke samme sak blir vurdert i flere land.

– Med tanke på den enorme flyktningutfordringen vi står overfor, og det bitte lille antallet syrere som klarer å komme seg til Norge, så synes vi det er utrolig smålig at Norge i det hele tatt velger å bruke Dublin-avtalen for å sende noen tilbake til et annet land i stedet for å behandle saken deres i Norge, sier Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty International Norge til NRK.

– Grotesk

Hun reagerer spesielt på at Italia er det landet som har fått flest syriske flyktninger fra Norge.

– Det er ganske grotesk, med tanke på at Italia har mottatt nærmere 60.000 flyktninger allerede så langt i år. De har sagt at de ikke kan ta imot flere, sier hun.

Dublin-avtalen ble også brukt til å sende den afghanske tolken Faizullah Muradi til Italia tidligere i år. Etter stort press instruerte Justisdepartementet at saken skulle behandles på nytt, og Faizullah fikk komme tilbake til Norge for å få søknaden behandlet her. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse