Slik står det fortsatt i gjeldende straffelov. Det er nå sju år siden den nye straffeloven ble vedtatt. Trolig vil det ta ni år før den trer i kraft.

Norge har fortsatt en blasfemiparagraf

Den nye straffeloven av 2005 har ennå ikke trådt i kraft, sju år etter at den første gang ble vedtatt. Det kan drøye til 2014. Dermed har Norge fortsatt en virksom blasfemiparagraf.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.08.2012 kl 15:49

I 2009 vedtok Stortinget at blasfemiparagrafen skulle fjernes.

Dette kom etter et mislykket forsøk fra Regjeringen på å beholde noen sanksjoner rundt religionskritikk. Hensikten var blant annet å «beskytte ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser» for hindre konflikter. Forslaget ble stoppet i februar 2009. Noen måneder etter, i mai, vedtok Stortinget å fjerne blasfemiparagrafen fra Straffeloven.

Vedtak om fjerning av paragrafer har imidlertid lite for seg hvis man ikke faktisk fjerner paragrafene etter at vedtaket er fattet. Det har ennå ikke skjedd.

Trolig utsatt til 2014

Går man inn på Lovdata.no og søker etter Straffeloven, finner man fortsatt den omdiskuterte blasfemiparagrafen i paragraf 142. Årsaken til dette er en teknikalitet. Blasfemiparagrafen ble nemlig ikke fjernet fra gjeldende straffelov (fra 1902), men fra den nye Straffeloven som første gang ble vedtatt i 2005. Dette er en stor og helhetlig endring av Straffeloven som ennå ikke har trådt i kraft, selv om det altså er sju år siden den ble vedtatt.

I en sak på NRK.no fra 2010 varsler daværende justisminister Knut Storberget at loven ikke vil bli satt ut i livet i 2012 som planlagt, men trolig utsettes til 2014 – altså ni år etter at loven opprinnelig ble vedtatt.

– Husk Pakistan, Russland og Hellas

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund synes det er rart at det skal ta så lang tid, men trøster seg med at paragrafen forhåpentligvis vil forsvinne om ikke alt for lenge.

– Nå har vi jo et politisk vedtak på dette, og da får vi håpe det går i orden, sier hun.

Mile understreker at blasfemilovgiving blir stadig mer problematisk, og at det er synd at Norge drøyer så lenge med å sette dette viktige vedtaket ut i livet.

– Når vi ser på hvordan blasfemilovgiving i dag brukes for å forfølge mennesker i andre land, så er det absolutt ikke noe Norge burde somle med, mener hun.

Hun trekker fram de siste dagers nyheter om hvordan barn i Pakistan har blitt forfulgt av ytterliggående muslimer som dekker seg bak landets drakoniske blasfemilover, samt hvordan Russland brukte landets blasfemilovgiving for å dømme bandet Pussy Riot.

– En siste ting jeg har lyst til å nevne i den sammenhengen, er at Hellas i sommer arresterte to skuespillere fra teateroppsetningen Corpus Christi. Det later til å være en tiltagende tendens til å bruke blasfemilovgiving til å undertrykke og tvinge gjennom sin egen vilje. Slik kan vi ikke ha det i et moderne samfunn. Ytringsfriheten må settes høyere enn religiøses ønske om å slippe fornærmelser, sier Mile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon