Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Dette er programmet for kirkens skolesamlinger i Voss kommune som har blitt delt ut til foreldre.

Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Den obligatoriske julesamlingen i kirken på Voss inneholder bønn, salmesang, trosbekjennelse og velsignelse. – Samlingen er ikke forkynnende, understreker kateket Rønnaug Skjeldal.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.12.2017 kl 17:29

Se bildet større

Her er opplegget for årets julesamlinger på Voss. – En fordekt gudstjeneste, mener Irene Furesund.

Kateket Rønnaug Skjeldal fra kirken i Voss sier det er feil som det står i dette skjemaet at "alle" skal delta i salmesang.

Hun bekrefter at det er elever som leser juleevangeliet mm. – Slike tekster leser de på skolen også, sier hun til Fritanke.no.

Se bildet større

Kateket Rønnaug Skjeldal forsikrer om at all salmesang, trosbekjennelse og velsignelse blir presentert med tilstrekkelig avstand slik at det ikke blir forkynnende.

Faktaboks

LES KIRKENS EGEN EVALUERING AV SKOLESAMLINGENE

Vi har fått oversendt kirkens evaluering av skolesamlingene på Voss i fjor.

«Liturgiske tekstar var presenterte i samsvar med KRLE-faget og barna vart kjende med samanhengen desse tekstane står i. Det vart såleis undervist om trusvedkjenninga, FaderVår, Gloria og velsigninga», heter det i evalueringen.

Du kan også lese kirkens vurderinger av fordeler og ulemper ved å ha skolesamling vs. tradisjonell julegudstjeneste.

Les hele evalueringen her.

Det har vært bråk rundt skolegudstjenestene i Voss i flere år. I fjor sa alle rektorene i kommunen nei til skolegudstjenester før jul. Det førte til store protester fra kirken og lokalsamfunnet.

Kirken og rektorene gikk inn i en forhandling om hvordan dette skulle løses. Resultatet ble en «julesamling» som skulle inneholde både bønn, trosbekjennelse, lesing av juleevangeliet og velsignelse.

Kirken gikk ut og sa at opplegget er obligatorisk for alle elever, som en del av KRLE-faget. Human-Etisk Forbund gikk ut med hard kritikk av opplegget og slo fast at det er klart forkynnende, og at det dermed måtte være full fritaksrett med krav om et likeverdig alternativ.

Voss-rektor Camilla Fines Aronsen bekreftet senere at det er fritaksrett selv om kirken hadde sagt at samlingen er obligatorisk.

– De elevene som ikke blir med i kirken, vil bli undervist om samme tema (KRLE-fagets læringsmål om kristne juletradisjoner) på skolen istedenfor i kirken, skrev hun i en sms til Fritanke.no og viste til Opplæringsloven.

Samme opplegg som i fjor, bare flere salmer

I januar ble ordningen evaluert. Ifølge den kristne avisa Dagen, slår prost Arild Hellesøy fast at de fikk sterke og gode tilbakemeldinger både fra skoler, lærere, barna og kirken.

Evalueringen førte bare til små endringer i julesamlingene, skal vi tro prosten. I fjor var for eksempel noen av sangene hentet fra barneprogram på NRK, mens kirken i år isteden holder seg «innenfor salmetradisjonen». Prost Hellesøy uttaler til Dagen at barna heller kan synge sanger fra NRK-programmer på skolen.

Kommunalsjef for oppvekst i Voss kommune, Else Berit Kyte, understreker overfor Dagen at samlingene er obligatoriske for elevene, og at det ikke er samme fritaksordning som med julegudstjenester. Det går likevel an å reservere seg siden samlingen finner sted i kirken, kan vi lese. Hun informerer om at det er langt færre som reserverer seg enn tidligere.

– Dette er en fordekt gudstjeneste

Fritanke.no har fått oversendt opplegget for årets obligatoriske kirkejulesamling på Voss. Her kan vi lese at det skal være høytlesing av juleevangeliet, synging av en rekke salmer, trosbekjennelse og velsignelse. Det skal også tennes adventslys, og da skal det også synges. Ikke Inger Hagerups kjente adventsvers, men «salmebokversjonen» står det spesifisert.

Irene Furesund er forelder på en av skolene på Voss. Hun er oppgitt over hvordan dette har utviklet seg.

– I fjor trodde vi dette endelig skulle komme i orden da rektorene sa nei til skolegudstjenester før jul. Men så ble de tvunget til å gå med på dette opplegget.

– Mener du rektorene har sviktet i saken?

– Ja, det mener jeg, men de hadde vel ikke en sjanse da det ble en nasjonal sak, som det ble i fjor, med mye følelser, der både statsministeren, kunnskapsministeren og Krf-lederen engasjerte seg og tok i bruk store ord om hvor viktig kirken er for «kulturen vår» og slikt, sier hun.

Furesund mener «julesamlingen» til kirken på Voss ikke er stort annet enn en fordekt gudstjeneste.

– Ja, selvsagt er det det. Bare se på programmet. En av skolene her i kommunen har til og med valgt å kalle det skolegudstjeneste i ukeplanen.

Hun ser hele opplegget som et knep for å få flest mulig elever i kirken.

– Slik sett er det jo vellykket for dem. Opplegget har ført til at skoler som ikke tidligere har hatt skolegudstjeneste, har blitt med nå. Det er flere elever som kommer til kirken nå enn før. Presset kirken la på rektorene virkelig betalt seg for dem, sier Furesund.

Nederst på årets invitasjon står det at «alle elevaktiviteter er frivillige», samtidig som det også står i programmet at «elever i 2. klasse synger». Furesund lurer på hvordan det skal foregå.

– Vil det si at hver enkelt elev som skal fremføre noe i kirken er spurt? Hvor lett er det for Ola på sju år å si at han ikke vil fremføre noe i kirken når læreren hans ber om det? Hvordan skal han skjønne at dette er frivillig? Hvordan er det for den ene eleven som ikke skal være med, men som må øve på en fremførelse man ikke skal delta på? spør hun.

– Ikke alle i kirken er like flinke til å holde avstand

Camilla Fines Aronsen var rektor på Voss ungdomsskole da debatten gikk i fjor. Hun avviser at de som rektorer ble presset til å gå med på en avtale de egentlig ikke ønsket.

– Vi ble ikke presset til noe. Jeg synes vi landet på et godt kompromiss, men samtidig har jeg stor forståelse for de som mener dette kan bli forkynnende i praksis. Det har mye å si hvordan man gjennomfører et slikt opplegg, og det er opplagt at noen av de kirkeansatte er flinkere til å holde den tilstrekkelige avstanden til stoffet enn andre, sier hun til Fritanke.no.

Fines Aronsen er ikke lenger rektor på Voss. Hun ønsker ikke å uttale seg om årets opplegg.

Kirken: – Vi holder avstand og setter det i kontekst

Kateket i kirken på Voss, Rønnaug Skjeldal, understreker overfor Fritanke.no at ingenting av det som skjer i kirken under julesamlingene er forkynnende. Hun er blant de som leder samlingene fra kirkens side.

– Men dere har jo med både bønn, salmesang, velsignelse og trosbekjennelse?

– Ja, men det har mye å si i hvilken kontekst det blir presentert. Når vi kommer til punktet med bønnen Fader vår for eksempel, så sier jeg at dette er en bønn som alle kristne kirkesamfunn har til felles, og så leser jeg den opp. Ingen oppfordres til å delta.

Det samme gjelder også trosbekjennelsen, juleevangeliet, salmene og velsignelsen, får vi høre.

– Da forteller jeg hva elevene skal få høre, og så leser jeg opp teksten. Salmene er det noen ganger utvalgte elever som synger. Jeg vet ikke hvordan skolene velger ut disse. De andre elevene kan selvsagt delta hvis de vil, men det er opp til dem. I praksis er det for det meste elever fra ungdomsskolen som deltar litt, mens elevene på barneskolen er ganske stille, forteller hun.

– Hva tenker du om de som mener dette er snikforkynnelse i skolens regi?

– Jeg skjønner at dette kan være vanskelig hvis man er oppvokst med en religion man ikke ønsker å bli assosiert med. Samtidig tenker jeg at hvis jeg bodde i et land med en annen religion, så ville jeg gjerne lære litt mer om den. Det er er vanskelig for meg å forstå hvorfor dette er skadelig på noen måte. Jeg skjønner at skolen i et flerkulturelt samfunn ikke kan drive forkynnelse for en religion, men jeg mener altså ikke at dette er forkynnelse. Dette er opplæring. Vi er veldig bevisste på å holde den tilstrekkelige avstanden til stoffet, poengterer hun.

– Er alle fra kirken like bevisste på dette skillet?

– Ja, det er mitt inntrykk. Vi har snakket mye om det og vi er veldig enige om at vi må ha denne avstanden. De som ønsker seg noe mer får heller komme tilbake under en virkelig gudstjeneste, sier kateket Rønnaug Skjeldal.

Siste nytt i Nyheter

Hedningsamfunnet endrer navn til Ateistene

Det var bred enighet på årsmøtet om å pensjonere det gamle navnet.

Oslo-skole inviterer til «krybbevandring» uten å informere om fritak

– Dette er snik-kristning, sier oppgitt far.

Ateist-aktivist tar over for prest i det danske parlamentet

Anders Stjernholm fra Ateistisk Selskab i Danmark agiterer for å få folk til melde seg ut av den danske statskirken. Nå blir han representant i det danske Folketinget, trolig som talsperson for kirkesaker.

 
Mener HEFs kommunikasjonssjef må be om unnskyldning

Tidligere katolikk-leder Lisa Wade mener Agnieszka Bryn må skylde seg selv for at hun selv, uten å få beskjed, ble innmeldt i Den katolske kirke i 1990.

– Det blir ubehagelig på jobben når det nærmer seg jul

Gry Folkvord opplever at kollegene framstiller hennes julefeiring som en slags «kvasifeiring» som hun har stjålet fra de kristne.

Som å kvotere menn inn i bedriftsstyrer med bare menn

– Lovforslaget er et skritt tilbake. Dnks «særskilte stilling» brukes systematisk for å begrunne utvidet særbehandling av Den norske kirke, mener Human-Etisk Forbund.